Christiansfjeld festning

Motiv fra Christiansfjeld festning.

Foto: Ukjent (Normanns kunstforlag)

Christiansfjeld festning var en festning i Elverum kommune. Dagens kommunesenter, Leiret, vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse i 1683. Da Christian V besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.

Bakgrunn

Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da Hamar domkirke ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende Elverum hovedkirke.

Grunnleggelse og utvidelse

Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av Glomma. På den andre siden av elven la han Elverum skanse og Grindal skanse. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå Hedemarken. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et palisadeverk.

Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I 1709 ble anlegget ytterligere utvidet med en ringmur og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.

I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret.

Nedleggelse og nyopprettelse

Christianfjeld og Basmo ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1742. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i 1745.

I 1811 var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot 1814 ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at Kielfreden ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under krigen mot Sverige 1814 ble seks kompanier fra Søndenfjeldske Dragonregiment, 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp.

Den 17. desember 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til Kongsvinger festning, og den 25. mars 1815 forlot de siste soldatene anlegget.

Etter nedleggelsen

Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale.

Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere 17. mai ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, Hans Øvergaard, omkom.

I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.

I 1964 ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet.

Kommandanter

År	Kommandant
1684–1688	Jonas Budde
1688–1694	Bernt Kretz
1695–1710	Jens Flor
1710–1716	Wilhem Ernst Levin von Treiden
1717–1718	Anders Nilsen Wiborg
1719–1720	Conrad Kaufmann
1720–1727	Joachim Frederik von Gelhorn
1727–1729	Jens Aamodt
1729–1742	Hans Parelius

Etter nyopprettelsen i 1811 var det ingen festningskommandant. Christiansfjeld fungerte i denne perioden som en skanse der kommandanten for styrkene som bemannet den også hadde kommando over skansen.

Minnesmerker

Det står tre bautaer på festningsområdet:

• Til minne om ordfører Hans Øvergaard, som omkom der i en ulykke 17. mai 1840.
• Til minne om de falne i den dansk-svenske krigen 1808–1809.
• Til minne om de falne i andre verdenskrig.

Litteratur

• Trond Bækkevolds side om festningen
• «Christianfjeld festning» på no.wikipedia.org