De hvite bussene
De hvite bussene var en aksjon ledet av den svenske greven Folke Bernadotte på slutten av andre verdenskrig for å redde skandinaver (dansker og nordmenn) av ikke-jødisk opphav som satt i tyske konsentrasjonsleirer, eller som av andre grunner trengte hjelp til å unnslippe krigsområdet. Organisatorene ønsket å få hentet ut alle, men jødiske skandinaver (dansker og nordmenn) ble stort sett ikke tatt med på grunn av nazistenes holdning til det såkalte «jødespørsmålet». Navnet på aksjonen kom av at bussene som ble samlet til oppdraget, var malt helhvite. På taket, siden, foran og bak var det påmalt røde kors og svenske flagg, for at bussene ikke skulle bli tatt for militære mål, noe som også var årsaken til den hvite grunnfargen.
Etter dansk og norsk påtrykk og planlegging ble det i regi av det svenske Røde Kors i mars og april 1945 reddet i overkant av 15 000 skandinaver og personer med annen nasjonalitet fra konsentrasjonsleirene i tyskkontrollerte områder.
Skandinaviske politiske fanger hadde første prioritet, men også svenske kvinner og barn som bodde i Tyskland skulle hentes ut. Hvis det var mulig kunne man, i tillegg til disse, ta med andre. Aksjonen var en stor humanitær suksess og reddet livet til mange fanger, men den er òg blitt kritisert for å være for ensidig rettet mot skandinaver, for at den ikke i samme grad hjalp fanger av andre nasjonaliteter, og for dens transporthjelp til det tyske SS.
Av omkring 770 jøder deportert fra Norge overlevde omkring 30, og av disse ble to eller tre hentet av de hvite bussene: Leiv Wolfbergs kartotekkort ble endret til «nordmann» slik at han kom med fra Sachsenhausen. Josef Berg kom også med.
Kilder og litteratur
- De hvite bussene på Wikipedia.
|
