Det Ankerske fideikomiss

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Det ankerske fideikommiss»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Det Ankerske fideikomiss ble opprettet av Bernt Anker, som ikke fikk barn.

For å sikre formuen bestemte han i sitt testamente av 1801 at den skulle gjøres til Det Ankerske fideikomiss. Formuen var ved hans død verdt omkring 1,5 millioner riksdaler i faste eiendommer.[1] Basert på inflasjon, og omregna fra riksdaler til kroner, tilsvarer dette omkring 2,8 milliarder 2020-kroner.[2] Denne formuen ble omgjort til et fideikomiss (fideikommiss, av latin fidei commissum, «betrodd på ære og samvittighet», formue som arvelater bestemmer skal forvaltes slik at den som overtar formuen bare kan gjøre krav på avkastningen, mens selve formuen etter vedkommendes død uminsket skal gå videre til en annen av slekten etter en nærmere fastsatt arvegangsfølge[3])

Det årlige utbyttet skulle brukes til allmennyttige formål.[1] Etter at store deler av fideikommisset, som var plassert i trelast brant opp under bordtomtbrannen i Christiania 1819, måtte fideikommisset overdras til en kommisjon som avviklet dette,[1] blant dem embetsmann og statsråd Jørgen Herman Vogt.[4]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjonNettbiblioteket., side 54
  2. Norges Banks inflasjonskalkulator. 1 riksdaler i perioden 1794–1813 tilsvarte omkring 0,8 kroner; verdien er derfor regna ut fra 1 200 000 1801-kroner.
  3. John Asland: Fideikommiss i Store norske leksikon
  4. Jørgen Herman Vogt i Norsk biografisk leksikon