Dory
.JPG)
Definisjonen på en dory er en flatbunnet båt uten kjølkonstruksjon. Bunn og sider er bygget av langsgående bord. Framme samles sidebordene i en stevn, og akter vil det som oftest være et speil av et eller flere stående bord. Båttypen ble innført til Nord-Amerika med de franske kolonistene, og opphavet er trolig betydelig eldre. Eldste kjente illustrasjon er fra 1496.
Opprinnelsen for bruk av dory til havfiske kommer fra Nord-Amerika, særlig rundt kysten av New England fra 1830-årene. Da var det benyttet raske seilskonnerter som moderfartøy for å nå ut til bankene. Mot slutten av 1800-tallet blir denne type fiske fra doryer innført i de norske fiskeriene.
Doryen er en mindre åpen båt for årer, benyttet fra et større moderfartøy for fiske med snøre, jukse eller line. Doryen hadde løse tofter slik at flere båter kunne stables i høyden på dekket til moderfartøyet under transport til feltet. Størrelsen var fra ca 14-21 fot, og doryen var bemannet med 1-3 mann. Produksjon av doryer ble utført av mange båtbyggerier langs norskekysten, og de norske båtene var kraftigere bygget en de amerikanske forbildene. Båtene ble straks populære.
Bruken av dory under lofotfisket økte fra 800 båter i 1905 til 8238 i 1914. Men den opprinnelige bruken av dory avtok da det ble vanlig med sjøldragere på de motoriserte fartøyene. Enkelte doryer ble benyttet videre som notbåter på snurpefartøy.
Betegnelsen dory ble i Norge også benyttet på båtene som notfartøyene var avhengig av for å sette og trekke snurpenøter. Disse doryene var av en helt annen konstruksjon, med kjøl og betydelig større og kraftigere. Disse doryene ble etter hvert motorisert og lengden strakk seg over 30 fot.
Da den teknologiske utviklingen gjorde notfartøyene uavhengig av å benytte notbåter, ble motordoryene eller snurpedoryene som de også ble kalt, ofte ombygd til overbygde turbåter.
Litteratur
- “The Dory Book”, J. Gardener, 1978
- “Ut mot hav”, E. Thorsvik, 1977