Drømtorp Bruk
Drømtorp Bruk lå ved Kjeppestadveien like øst for Ski sentrum i Follo. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet.
Fra møkk til sagmugg
De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk.
I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården Drømtorp og startet en såkalt pudrett her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i Kristiania ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.
I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen. Firmanavnet eksisterte bare en kort tid. Våren 1932 døde Johan Berg etter kort tids sykeleie, bare 40 år gammel. Firmaet skiftet da navn til Drømtorp Bruk A/S.
Teglverk
Omtrent på samme tid, i 1929, startet en bitter konflikt ved Holstad teglverk i Ås. Kjernen i konflikten var arbeidernes rett til å organisere seg. Konflikten pågikk i årevis og brukseier Hans Hoelstad benyttet streikebrytere for å holde driften i gang.
I Ski syslet sagbrukseier Juelsen med planer om å starte opp teglverk like ved den eksisterende virksomheten sin. Det var vanlig å samlokalisere slike virksomheter. Flis og avfall fra sagbruket kunne da benyttes som oppvarming for teglverksovnene.
I 1935 søkte Juelsen om en statsgaranti for et lån på 80.000 kr til anlegg av et teglverk på Drømtorp. Med en slik garanti på plass ville det bli enklere å få lån. Saken ble forelagt kommisjonen for nye arbeidstiltak. De konfererte med Teglverkenes Landssammenslutning som frarådet at et slikt anlegg skulle få garanti fra staten. De mente at et nytt teglverk i Ski ville komme i sterk konkurranse med verket på Holstad.
I mars 1936 reduserte Drømtorp Bruk søknadssummen til 50.000 kr. Bakgrunnen for dette var at selskapet hadde utvidet aksjekapitalen med 30.000 kr.
I tillegg hadde 15 av arbeiderne sagt seg villige til å gå inn som medeiere i bedriften. 10% av lønna skulle trekkes inntil beløpet fra hver av arbeiderne hadde kommet opp i 2.000 kr. Dette ville tilføre virksomheten ytterligere 30.000 kr i aksjekapital.
Våren 1936 var konflikten ved Holstad teglverk i ferd med å avta, men det hadde vært en lang og bitter strid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Den planlagte oppstarten av teglverk i Ski ble sett på som et ledd i denne striden og det gikk politikk i saken. Borgerlige og sosialister sto på hver sin side. Arbeiderpartiet, som støttet de streikende arbeiderne, støttet også Drømtorp Bruk sin søknad om statsgaranti. Partiet var imidlertid i mindretall og det hele endte med at det borgerlige flertallet i finanskomiteen avslo søknaden.
Nye eiere
Selv om teglverket ikke fikk noen statsgaranti for lån, maktet de likevel å starte opp virksomheten. Men mot slutten av 1930-tallet begynte Drømtorp Bruk å slite tungt økonomisk. Norsk Bygningsarbeiderforbund som for øvrig også hadde stått på de streikende i Holstad sin side, trådte da støttende til. I 1939 kjøpte de aksjemajoriteten i firmaet fra Kristoffer Juelsen. Juelsen fortsatte imidlertid som disponent.
Brann og nybygg
Tirsdag 3.juni 1941, litt før klokka 12.30, brøt det ut brann på teglverket. Ilden oppsto i andre etasje, like over den store murovnen, og spredte seg hurtig gjennom hele bygningen som i løpet av kort tid var overtent. Brannvesenet var snart på pletten, men kunne ikke gjøre annet enn å sørge for at brannen ikke spredte seg til nabobygningene. Det var heldigvis bortimot vindstille noe som trolig var med på å redde sagbruket og høvleriet som lå like ved. Noen av tørkehyttene ble imidlertid antent, men brannmannskapene lyktes med å slokke ilden ganske fort.
Teglverket hadde stor etterspørsel etter varer da ulykken inntraff og var i gang med utvidelser. De 45 ansatte ble i stedet sysselsatt med oppryddingsarbeider. Heldigvis var hele fabrikken med inventar og utstyr forsikret. Dermed var det mulig å få reist en ny bygning ganske hurtig. Det nye bygget ble oppført i betong og står der fremdeles (i 2016).
Produksjon
Selve produksjonen foregikk i flere faser. Først måtte leira graves ut. Teglverket på Drømtorp lå slik sett gunstig til. Jorda like ved var rik på leire og kunne graves ut rett utenfor fabrikken.
Deretter måtte leira bearbeides i mølla. Det var mye stein i jorda på Drømtorp. Dette medførte ekstra stor slitasje på utstyret i denne delen av prosessen. Når leira hadde fått riktig konsistens, overtok evnetageren. Han delte opp leira i høvelige biter som gikk videre til formeren. Han presset leira ned i formene, enten ved stryking eller banking. Når leira var formet på riktig måte, ble den tatt ut av formene og fraktet ut for tørking i tørkehyttene. Etter tørking ble produktene brent i den store ovnen. Det var gjerne den mest erfarne arbeideren i et arbeidslag som hadde ansvaret for denne siste delen av arbeidet.
Teglverket på Drømtorp produserte hovedsakelig murstein og drensrør, samt noe takstein. I tida etter krigen og fram til teglverksproduksjonen opphørte i 1965, ble det produsert 25 millioner murstein, 10 millioner drensrør og 220.000 takstein på teglverket.
De siste årene
Teglverksbygningen ble solgt til entreprenørene Brekke og Dahl rundt 1970, mens sagbruket og høvleriet var i drift i ytterligere noen år. I 1974 kjøpte Ski Bygg virksomheten.
Trykte kilder:
- Adresseavisen 12.mai 1936.
- Aftenposten, følgende utgaver: 25.april 1932, 20.mai 1936, 4.juni 1941.
- Bøhler, Bjørn: «Bedriften Drømtorp Brug Drømtorp gård – Drømtorp Bruk» i Slektsveven nr.2, 2002, Medlemsblad for Ski Slektshistorielag.
- Dørum, Knut: Bondestyre, kamp og forsoning, Ås 1850-1940, Ås kommune, Ås 2007.
- Lie, Svein B.: «Teglverksvirksomhet» i Glimt fra bygdemiljøet, Formatic, Ski 1995.
- Magnus, Bi Five: «Det er no’ dritt å kjøre møkk i ei trille» i Glimt fra bygdemiljøet, Formatic, Ski 1995.
- Markussen, Jon Trygve: Ski Bygg, Fra sagbruk og isenkram til moderne byggevarehus.
- Norske Gardsbruk, Akershus fylke, Forlaget Norske Gardsbruk, Oslo 1941.
- Ski Historielags kalender 2003.
- Ween, Anders og Robertsen, Rolf: Ski Håndverk- og Industriarbeiderforening, 25 års beretning, 1931-1956, Ski 1956.
- Zakariassen, Hans: Teglindustriens historie, Dreyer, Oslo 1980.
- Ødegård, Johan: Norsk Bygningsarbeiderforbund 1923-1948, og litt om forhistorien og forløperne, Norsk Bygningsarbeiderforbund, Oslo 1950.
- Østlandets Blad, følgende utgaver: 6.mai 1936, 22.mai 1936, 18.februar 1946,