Elisabeth Magdalena Böbert
Elisabeth Magdalena Böbert f. Abel (1810 -1873), var datter av Anne Marie Abel f. Simonsen (1781 - 1846) og sogneprest og stortingsmannen Søren Georg Abel (1772 - 1820). Elisabeth vokste opp i Gjerstad sammen med sin fem søsken. Hun var søster av matematikeren Niels Henrik Abel (1802 – 1829), Elisabeth skal ha vært den av søsknene Niels Henrik kjente seg mest i slekt med.
Elisabeth ble konfirmert i 1825, da sto hun som nummer én på kirkegulvet og sogneprest John Aas skrev om henne: «Utdmerket gode Kundskaber, stadig Flid og godt Forhold». Sommeren 1825 hadde neppe Niels Henrik Abel tid til å besøke søsteren i Gjerstad, men han skaffet henne et oppholdssted i Christiania. Senere den høsten kom Elisabeth Abel til hovedstaden hos Cathrine Andrea Borch Hansteen og et halvt år senere kom hun i huset til statsråd Niels Treschow på Tøyen, det ble hun i fem-seks år. Da Treschow datter ble gift med sognepresten på Modum i 1832, flyttet Elisabeth med dit opp. Det møtte hun Carl Friedrich Böbert (1804 - 1869), direktøren ved Blaafarveværket og året etter var de gift. Han ble senere sølvverksdirektør på Kongsberg og stortingsrepresentant. De delte lidenskapelig opptatt av musikk. Sammen fikk de tre barn, men to sønner døde ved drukning. Datteren Thekla ble gift med statsråd Jacob Otto Lange. Elisabeth døde fire år etter sin mann.
Kilder
- Stubhaug, Arild: Et foranskutt lyn - Niels Henrik Abel og hans