Else Marie Hansdatter Montagne
Else Marie Hansdatter Montagne født Schmidt (født 1645, død 1728) var skipseier og handlende i Bergen. Hun er også kjent som «Else slavehandler», ettersom hun i 1673 i samarbeid med Jørgen Thormøhlen sendte et skip for å frakte slaver.
Slekt og familie
Hun var datter av Hans Hansen Schmidt (omkr. 1610–1681), i 1676 adla som Lillienskiold, og Margrethe Jonasdatter Mechlenburg (omkr. 1620–1654).
Else Schmidt ble først gift med toller Peder Pedersen Montagne (d. 1672), og er best kjent under det slektsnavnet. Sønnen Peder Montagne Lillienskiold (omkr. 1667–1725) ble stamfar til den yngre greina av slekta Lillienskiold. De fikk også døtrene Cathrine Margrethe Pedersdatter Montagne (omkr. 1665–etter 1715) og Johanne Adelucia Pedersdatter Montagne (omkr. 1669–1739).
I 1674 ble hun gift med Volchart Volchartsen Riisbrich (d. omkr. 1714). I dette ekteskapet fødte hun fire barn: Margrethe Volchartsdatter Riisbrich (1681–etter 1754), Volchart Volchartsen Riisbrich d.y. (1685–1736), Hans Volchartsen Riisbrich (omkr. 1688–1758) og Anne Kirstine Volchartsdatter Riisbrich (d. 1739).
Liv og virke
Etter den første ektemannens død i 1672 begynte hun å drive internasjonal handel. På den tida drev Danmark-Norge med kolonisering i Karibia, basert på slaveøkonomi. Slavene ble frakta fra Vest-Afrika til Karibia med skip. Else Montagne eide pinassen Cornelia, og i 1673 sendte hun det som det første dansk-norske slaveskipet. Det frakta 103 slaver fra dagens Ghana til St. Thomas.
Da skipet kom tilbake til Bergen forsøkte hennes forretningspartner Jørgen Thormøhlen å få tillatelse til å seile en runde til. Dette fikk han ikke, men han sendte skipet ut på handelsreise. Else Montagne valgte å selge skipet til ham, noe som lønte seg for henne. Cornelia ble nemlig kapra utafor Guinea, og lasten ble tatt - noe som påførte Thormøhlen store tap.
Også ekteskapet med Volchart Riisbrich endte i enkestanden for hennes del; han døde omkring 1714.
Skiftet etter Else Montagne viser at hun da levde under nokså nøkterne kår, men at hun hadde nok midler til å ha klart seg greit og til å få sitt siste hvilested i «det murede gravsted» i Bergen domkirke.
Litteratur og kilder
- Bratland, Kenneth: Slektshistorie : Salhus, Mjølkeråen, Morvik, Haukedal, Tertnes. Utg. Bodoni forl.. Bergen. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Reksten, Erling: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet. Utg. [E. Reksten]. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aasen, Elisabeth: Bergenske kvinner. Utg. Pax. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.