Engum (Klæbu)

Plassen Engum (gnr. 30, bnr. 9) ligger under Nesset gård lengst øst langs Selbusjøens nordside i Klæbu. Engum er på om lag 125 dekar, der 26 dekar er dyrket. Det var Karl Engum (1890-1978) som overtok bruket i 1935 etter sin far Johan Engum (1852-1929), tidligere husmann på Nes. Navnet Engum kommer av at Johan Engum var født på Engum (Engjom), under Kongslien i Nord-Fron i Gulbrandsdal.

Nesset i Klæbu fikk først i nyere tid kjørevei. Det lå opprinnelig relativt langt unna både kjørevei,barneskole og andre viktige institusjoner (bank, butikk, kommunesenter o.l). Etter at pengesamfunnet tok over ble det for tungvint og bo så langt unna. I 2015 er det bare hyttefolket og en fastboende i Nesset. Til tross for at beliggenheten er naturskjønn, med høy tetthet av vilt og fisk i Selbusjøen.

Husene

Hovedbygning (står fortsatt i 2014): Bygd i 1935 av tømmer i 1,5 etasje. Det er 3 rom, kjøkken og kjeller. Fjøs og stall ble bygd samme året, men er senere revet. Et sommerfjøs hørte til, men er senere revet.

Først på 1950-tallet hadde plassen 4 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høner, 2 griser og 3 sauer. En oljemotor var osgå på plassen.

Eier

Martha Larsdtr. Gjølmesli (1848-1918) og Johan Olsen Engum (1852-1929) kom til Hyttfossen sagbruk i Klæbu, fra sagbruket til Thams i Orkdal. De bodde først på Gjølmesli i Orkdal før de flyttet. Huitfeldt som eide sagbruket på Hyttfossen hadde felles omgang og samarbeid med Thams i Orkdal, trolig var det ved behov for arbeidskraft på Hyttfossen som bidro til at de kom til Klæbu. Johan bygde først seg hus på Løfta på Hyttfossen. Etterhvert som familien vokste fikke de større behov for husrom, og flyttet til Nesset. Der han bygde opp plassen, og ga den navnet Engum etter hans fødsested i Nord-Fron. En beligenhet som minnet om heimplassen Engum høyt oppi lia i Nord-Fron i Gulbrandsdalen. Martha sin slekt stammer fra Hølonda i Melhus. Johan var nevenyttig og lagde det meste av redskaper til bruket selv. Han laget også sin egen båtmodell, og bygget flere båter etter samme modell. Da familien flyttet til Nesset, tok de del av den rike fisketradisjonen etter rør i Selbusjøen på høsten. Dette rørfisket pågikk fra sist i august og til elgjakta startet sist i september. De brukte da både not og garn. Se egen artikkel om rørfisket i Selbusjøen.Martha døde av spanskesyken i 1918. De er begge gravlagt på Klæbu kirkegård. Martha og Johan sine barn: 1. Anna Marie (1882-1953). Gift med Bernhard Teodor Berg (1885-1974). 2. Lovise Oline (1885-1959). Gift med Arnt Dragsten (1885-1966). 3. Marie (1888-1987). Gift med Arnt Granøien. Marie hadde en sønn Johan Sjøli (f. 1918) med Olle Käck (1879-1926), f. i Sverige. 4. Karl (1890-1978). Gift med Anna Bjørgen (1900-1971). 5. Ole (1894-1939). Gift med Ragnhild Pedersdtr. Hansen (1898-1931). 6. Arnt (1896-1980). Gift med Berit Gurine Engen (1904-1983).

Karl fikk datteren Åse født 27. april i 1927. Hun ble senere gift med Sigurd Klock i Bergen. De hadde sammen barna Anfrid født 13. september i 1948 og Steinar født 7. mai i 1951, Kjell født i 1953, Liv og Tor Åge.

Karl flyttet med sin familie fra Engum i Nesset i 1954.

Ragnhild Pedersdtr. Hansen (1898-1931) og Ole (1894-1939) fikk i 1930 skjøte på eiendommen Sjøli II. De hadde sønnen Odd Bernhard (f. 1929).

I 1939 ble eiendommen gitt videre vederlagsfritt til Trond Pedersøn Hansen f. 1904 på Nordsethagen, død i 1982. Trond var gift med Ida Johanne Berg (1908-1963). Ida sin mor Anna Marie hadde vokst opp på Engum i Nesset og hadde således røtter til plassen.

1948 ble eiendommen solgt til Johannes Øverlid, og han igjen solgte plassen videre til dagens eier Lars Eivind Øverlid.

Kilder

• Klæbu Historielag sine nettsider.
• Klæbuboka, Bind II gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.
• Norges bebyggelse, Herredsbindet for Sør-Trøndelag, østre del, 1954.