Fevik bnr. 1 (Fjære gnr. 50/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fevik bnr 1
Sted: Fevik
Sokn: Fjære
Fylke: Agder
Kommune: Grimstad kommune
Gnr.: 50
Bnr: 1
Adresse: Skoleveien 95
Postnummer: 4870

Fevik bnr 1 (Gnr 50, Fevik i Fjære) er et bruk/en tomt under gården Fevik (Fjære gnr 50) i Fjære, nåværende Grimstad kommune.

Matrikkelinformasjon

  • Løpenummer 349A
  • Nytt matrikkelnummer 132
  • Gammelt matrikkelnummer 330

Skylddelinger fra 50/1

  • 1870: Utskilt et bruk til Peder O. Pedersen skyldsatt til 21/16 ksk.
  • 1880: Utskilt et bruk til Omund Olsen skyldsatt til 1 ort 1 øre. Se Fevik bnr 3.
  • 1895: Utskilt en parsell ved navn Buarvolden skyldsatt til 1 øre. Se Buarvollen (Fjære gnr 50/38)
  • 1930: Utskilt parsellen Parken I, skyldsatt til 5 øre.
  • 1942: Utskilt parsellen Utsikten, skyldsatt til 2 øre.
  • 1947: Utskilt parsellen Lyngstad, skyldsatt til 3 øre.
  • 1947: Utskilt parsellen Ospevika, skyldsatt til 3 øre.
  • 1948: Utskilt parsellen Jabonah, skyldsatt til 10 øre.
  • 1953: Utskilt parsellen Bakken, skyldsatt til 2 øre.
  • 1962: Utskilt parsellen Steinbu (gnr 50/215), skyldsatt til 1 øre. Areal 2 dekar.
  • 1962: Utskilt parsellen Fjellhvile (gnr 50/216), skyldsatt til 2 øre. Areal 4,5 dekar.
  • 1962: Utskilt parsellen Gundeodden (gnr 50/218), skyldsatt til 8 øre. Areal 6,16 dekar.
  • 1964: Utskilt parsellen Maryland (gnr 50/229), skyldsatt til 7 øre. Areal 3,695 dekar.
  • 1964: Utskilt parsellen Knausen (gnr 50/230), skyldsatt til 4 øre. Areal 2,250 dekar.
  • 1970: Utskilt parsellen Vinkelen (gnr 50/300), skyldsatt til 7 øre. Areal 3,880 dekar.
  • 1972: Utskilt parsellen Sørhallen (gnr 50/307), skyldsatt til 1 øre. Areal 2 dekar.
  • 1975: Utskilt parsellen Sørhallen 2 (gnr 50/319), areal 506,6 m2.

Om gård og bruk

I 1956 fortelles at hovedhuset er oppført i 1800 av tømmer.

Peder Olsen Ugland og Maren Jensdatter

Peder Olsen Ugland (1768-1849) bodde på gården i 1838. Han var gift med Maren Jensdatter Fevig. Hun døde i 1845. Jens er født 15/8 1768 og døde 24/7 1849. Hans foreldre var Ole Pedersen Ugland og Ingeborg (Olsdatter?).

Peder - "Peder Olsøn Fevig" - og Maren inngikk ekteskap i 1795. Kausjonister var P. E. Wiig og Salve O. Hesnæs. I 1801 er Peder omtalt som "Jordløs husm. og styrmann".[1] Bruket var tidligere skyldsatt til 6 9/16 kalveskinn. Den nye skylden ble satt til 2 skylddaler 0 ort og 10 skilling.

Peder og Maren hadde barna:

Etter datteren Olines død fikk Peder Olsen Ugland i 1827 utlagt Judehaven.

Det kan være Peder er den "Peder O. Ugland" som omkring 1832 førte skipet "Tordenskiold", eiet av Wittus J. Furst.[3]

Jens Pedersen

Jens Pedersen var 64 år i 1865. Han ble født i 1802 i Fjære, og var gift med Oline Elisabet Pedersen, født 1807 i Fjære. Jens Pedersen var skipsreder og selveiende gårdbruker.[4] I 1869 fikk han skjøte på matrikkelnummer 349 fra sine medarvinger. Bruket var skyldsatt til 2 daler 10 skilling, og Jens betalte 500 Spd for dette.

Jens og Oline hadde barna:

  • Peder Ugland, født omkring 1843. I 1865 var han styrmann.
  • Elise Kirstine Pedersen, født 1845 i Fjære.
  • Maren Pedersen, født 1847. Hun ble gift med landhandler Lars Johnsen Fevig.

I 1865 var Anne Gundersdatter, født omkring 1845 i Vegusdal, tjenestepike hos dem. Margrete D. Olsdatter, født omkring 1816 i Fjære, var legdslem hos familien i 1865. Ti år senere, i 1875, finner vi Abraham Olsen (født 1857 i Hægebostad) og Nilda Thorgrimsdatter (født i 1856 i Fjære) som tjenestefolk i familien. Dorthee Olsdatter, født i 1818 i Fjære, var logerende i 1875. Hun fikk hjelp fra fattigkassen.

Jens Pedersen er også oppført med hjemmel til dette bruket i matrikkelen av 1886. Matrikkelskylden var 2.39 skyldmark/øre.[5]

Severin Samuelsen

I 1885 fikk skipsfører Severin Saumuelsen skjøte på eiendommen for 10.000.- kroner. Selgere var Elise Pedersen og Lars Johnsen.

Dette kan være skipsfører Severin Samuelsen og kona Gurine Samuelsen, begge døde innen august 1887.[6]

Hans Ribe og Severin Georg Samuelsen

Hans Ribe Samuelsen og Severin Georg Samuelsen fikk hjemmelsbrev på skifte etter Severin Samuelsen i 1889.

I 1870 ble det skilt ut en parsell til Peder O. Pedersen fra dette bruket. Samlet var bruket opprinnelig skyldsatt til 6 9/16 skylddaler, den utskilte delen var på 21/16 skylddaler. I 1880 ble det skilt ut en parsell, skyldsatt til 23/32 skylddaler. Denne gikk til Omund Olsen.

I 1900 kjøpte Hans Ribe Samuelsen landhandler Mørlands forretning på Fevik med hus og tilbehør.[7].

Leietakere 1900

I 1900 finner vi mange "nye" på bruket 50:1.

A

Tre søsken (?) Skauen fra Kragerø bodde sammen her i 1900:

  • Knut Skauen var født i Kragerø i 1877. Han var stålskipstegner i 1900.
  • Inga Karoline Skauen, født 1872 i Kragerø. Hun "Gaar tilhaande i huset". Hun omtales som ugift, husfars søster.
  • Anna Severine Skauen, født 1874 i Kragerø. Hun omtales som ugift og husmor.

B

I den andre husholdningen på bruksnummer 1 finner vi:

  • Kristine Sandvig, født 1854 i Hisøy. Hun var ugift og holdt losjerende.
  • Gunda Egelien, født 1869 i Grimstad. Hun var ugift og holdt losjerende.
  • Thorvald Thorsen, født 1877 i Kragerø. Han arbeidet på jernskipsverft.
  • John Sletten, født 1883 i Holme sogn ved Mandal. Han arbeidet på jernskipsverft.
  • Mikael Sletten, født 1885 i Holme sogn ved Mandal. Han arbeidet på jernskipsverft.
  • Kristen Kristensen, født 1868 i Landvik. Han er gift. Han arbeidet på jernskipsverft.

Ole Skauen

Ole O. Skouen kjøpte halvparten av bruket på auksjon i 1905 for 4000 kroner. Samtidig utstedte Georg Saumuelsen og Jenny Røh Petersen - etter fullmakt - skjøte til Skouen på halvdelen av bruket for kr 4000. I Norges matrikkel fra 1906 er Ole Skauen omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden satt til 2 mark 38 øre.[8]

Anders og Johanne Nilsen

Anders Nilsen var født i Berg ved Fredrikshald i 1844. I 1910 arbeidet han på jernskipsverftet på Fevik. Anders var gift med Johanne Nilsen, født i 1847 i Nes ved Flekkefjord.[9]

Anders og Johanne hadde barna:

  • Magda Nilsen, født 1879 i Barbu. Hun er tjener i 1910.
  • Nils Nilsen, født i 1881 i Barbu. Han er hustømmermann i 1910.
  • Edvin Nilsen, født i 1883 i Barbu. Han arbeider i en smie i 1910.

Jens Samuelsen

Jens Samuelsen fikk skjøte på eiendommen for kroner 10 000 i 1908.

I 1918 hadde Jens S. Tingstveit hjemmel til bruket. Det er mulig at dette er samme person som Jens Samuelsen.

Ole Bernhard Ringøen

Ole Bernhard Ringøen fikk skjøte på eiendommen i 1918 for 33 000 kroner. Han var gift med Louise Ringøen.

Ole og Louise hadde sønnen Omar.

I 1933 ble Ole Ringøen valgt inn i det første styret for Fevik vel.[10]

Gårdbruker Ole B. Ringøen døde 23/8 1933.

Karl Thygesen

Karl Thygesen fikk skjøte på bl.a. dette bruket i 1933 for 17 000 kroner. Han var født 8/10 1901.

Karl Thygesen folgte bruket til Rudolv Nielsen for kr 16.600.- i 1936.

Rudolf og Elna Elder

Hildar Rudolv Nielsen fikk skjøte på dette bruket 12/3 1936.

Bruket var skyldsatt til 2 mark 15 øre i matrikkelutkastet fra 1950.[11] Omkring 1956 var dette bruket på 35 da dyrket mark og 125 da produktiv skog. Hovedbygningen er oppført omkring 1800 av tømmer. Der var også stabbur og bryggerhus. Fjøs, stall og låve ble oppført i 1936. Besetningen omkring 1956 er fire kuer, hest og femti høns.

Rudolf Nilsen (i grunnboka skrevet "Rudolv Nielsen") var født 1/4 1910 i Fjære. Foreldre var Maren og Th. Nilsen. Rudolf Nilsen ble i 1938 gift med Elna Olson, født i 1916 i Drammen. Foreldrene hennes var Amalie og Svante Olson. I 1956 fikk han bevilling til å endre navn til Hildar Rudolf Elder.

Rudolf og Elna hadde dattera Grethe, født 1945 [12]

Grete og Gudmund Boye

Grete Boye, (f 1945) og Gudmund Boye (f 1941) får skjøte på bruket i 1985.

Jarle Elder Boye

Jarle Elder Boye hadde hjemmelen på eiendommen i 2011.

Referanser

  1. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509
  2. ↑ Se Håbbestadboka s 204 under Lia.
  3. ↑ Norsk handelstidende 23/5/1832
  4. ↑ Her er familien i 1865: [[1]] Og i 1875: [[2]]
  5. ↑ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi
  6. ↑ Grimstad adressetidende 10/8/1887
  7. ↑ Grimstad adressetidende 5/4/1900
  8. ↑ https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig
  9. ↑ Her er famlien i 1910: [[3]].
  10. ↑ Grimstad adressetidende 19/1/1933
  11. ↑ http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  12. ↑ Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del

Se også: | Gårdshistorie på Fevik (Fjære gnr 50) | Bruksliste under gården Fevik i Fjære | Eiendommer i Fjære |

Kilder: Ved omtale av gård og slekt i Fjære brukes, der ikke annet er nevnt: folketellinger | kirkebøker | panteregistre | lokalaviser | kortarkiv Agder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fevik_bnr._1_(Fjære_gnr._50/1)&oldid=1556838»