Fimbul nr 6 - 1982
Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.
Fra nemnda
Så er vi her med et nytt nummer av "Fimbul". Det har tatt litt tid å få dette heftet ferdig. Dette skyldes først og fremst at det har vært en del medlemsskifte i nemnda, og dernest at det er vanskelig å få noen til å skrive manuskriptene på maskin.
I dette heftet har vi tatt med i sin helhet folketellinga av 1801 fra Evenes. Materialet er lånt fra Narvik Bibliotek av Bjørg Melbøe.
I nr 2 og 3 trykte vi folketellinga av 1875. Dette var arkivmateriale som var bearbeidet av Kr. Lenvik.
I nr 5 begynte vi på gårds- og slektshistorie og fikk med Ramnes (som har tilhørt Evenes), Tårstad og Skar. Denne gårds- og slektshistorie skal vi fortsette med i seinere nr av heftet.
Vi har tidligere oppfordret folket i bygda til å skrive til oss. Vi trenger bakgrunnstoff til den framtidige bygdeboka. Skriv om smått og stort som har tilknytning til bygda. Det kan være fra arbeid i hus og fjøs, fra hverdag og høgtid, stedsnavn med fortelling om opphavet til navnet, om tru og overtru, eventyr (sagn), viser og forskjellige fortellinger som lever på folkemunne.
Hvem kan fortelle om jakt/fangst? Hva med håndverk og håndverkere? Reindrift ? Jektebruk og fiske? Handel, omsetning av varene? Dette er bare noen tips.
Vær snill, la ikke kunnskap - viten - gå i glemmeboka. Dersom noen skulle trenge hjelp til å få stoffet ned på papir, så er medlemmene i bygdeboknemnda svært interessert i å bli kontakter.
Så vil jeg takke alle som har sendt inn stoff til dette heftet.
Tusen takk!
Vi etterlyser bilder med tilknytning til gruvedrifta i Bogen. Det haster for vi skal gi ut et spesielt temahefte om Ofoten Jernmalmgruber.
Hilsen bygdeboknemnda
Søndagsbetraktning
ved Prost Jak. J. Anderssen, Ofoten
Rom. 13. v. 8 - 10
4. søndag: e. h. 3.14. I. Ep.
| DE TI BUD | |
|
Du skal ei have andre guder |
Du skal ei heller hor bedrive, |
Det Læstadianske inntog i våre bygder
av John Olai Elvebakk (John Olai Elvebakk 1912-1984)
Det var stor uvitenhet om Gud og hans lære blant de første samer som ble fastboende i Snubba. Mange er fortellingene om levesettet deres i vantroens mørke. Flere fortellinger er nesten utrolige.
Men så var det Guds vilje å komme dette folk til hjelp gjennom en klar kristendomsforkynnelse som hadde sin begynnelse i den Svenske lappmark gjennom Lars Levi Læstadius som var prost i den Svensk Lutherske kirke. Denne vekkelse kom til Ofoten og Sør-Troms først til Vassdalen og Gratangsbotn med to konfirmetere i året 1848. En kort tid senere kom denne vekkelse på disse steder til mere klarhet i troens rettferdighet ved en svensk reinsame ved navn Anders Hoika. Denne vekkelse kom til Snubba allerede i ca 1855, gjennom bekjentskap og slektsforhold til Vassdalen.
Ole Jakobsen, Snubba var den første predikanten her hos oss. Sammens med predikanten Ole Jakobsen, Østervik var de, de første som predikte denne kristendomsforkynnelse her i indre Evenes.
Ole Jakobsen, Snubba er far til predikanten Lars Olsen, mens Ole Jakobsen, Østervik er far til predikanten Ole Olsen.
Lars Olsen døde i 1925 i en alder av 87 år. Ole Olsen døde i 1964 i en alder av vel 90 år. Disse predikantene drev en utstrakt reisevirksomhet sammens med predikantene Peder Olsen Fjelldal, Ballangen og John Mikkelsen, Vassdalen med flere predikende menn fra våre bygder. I åndens enhet predikte disse det levende Guds ord til folket. Under denne forkynnelse ble det vekkelse hos folket, som førte til et nytt liv med en stor forandring i levesettet. De som kom til troen fikk råd om å forlike seg med sine motstandere og å føre et reint liv i selvforsakelse fra hedenskapets gjerninger. Kristendommen ble mottatt med tro av mange mennesker, men den fikk også møte stor motstand med spott og forakt fra enkelte.
Denne vekkelse fikk ikke være lenge i åndens enhet. Omkring århundreskiftet ble det split og forvirring blant predikantene. En lærer fra Lyngen ved navn Erik Johnsen kom med nye læresetninger. Dette førte til partier først blant predikantene og så blant tilhørerne. Dessverre har dette ført til at det bare har blitt fler og fler retninger i den Læstadianske vekkelse.
Måtte Gud for sin nåde gi at våre barn og etterkommere måtte bevare denne skatt og rikdom som fedrene har fått av Gud gjennom forkynnelsen av det levende Guds ord.
Vi blar i gamle støvete papirer
av Martin Myrnes, (Martin Olai Myrnes 1923-2001)
Brandtaxtforretning fra Ofotens Lensmandsdistrikt Saltens Fogderi. "Aar 1891 - 14. desember innfant undertegnende faste brandtaxtmand sig på gaarden Myrnæss, gaards No. 8, Bruks No. 1 i Evenes Herred tilhørende Ole Johansen, Myrnæs".
Slik står det på dette dokument som gjelder forsikring på en steinfjøs, kornlåvebygning. Samme fjøs og låve står fremdeles slik som det dengang ble oppført, men forlåvetaket er skiftet vekk til bølgeblikk.
De som underskrev dette dokument var Willatz Ravn og Jens P. Leiros.
6 år senere ble det så holdt brandtakst igjen hos Ole J. Myrnes over en stuebygning, som også står der fremdeles på samme tomt der den ble oppført, men endel forringet av tidens tann. Denne brandtakstforretning ble underskrevet av Nils Johansen.
Før dette tømmerhuset ble bygd så bodde de i gammer og hadde gamfjøs som jo var vanlig hos samer i denne tiden.
Far til Ole J. Myrnes og Nils J. Myrnes, Johan Olsen, fikk såkalt Kongeskjøte år 1842 på Myrnes. Han drev da med geithold og ysting av geitost for salg. Han bygde 2 stabbur et stykke oppafor Trøssemark hvor han hadde en geitseter. Derav navnet Stabburskaret. Han var eier av denne eiendommen, Sollien Reinås.
Vites ikke om han hadde rein i den tiden. År 1883 skjøtet Johan Olsen til sine to sønner en halvdel hver.
Etter at både stue og fjøs var bygd gikk det ikke så mange år før det ble gravd og sprengt vannledningsgrøft og lagt ned rør slik at han og broren N. J. Myrnes fikk springvann. Hovedledningen ble 80 meter, og så kom stikkledninger til stue og fjøs i tillegg. Dette skjedde i året 1905, som dagboken viser, og etter det som er bragt i erfaring var dette det første trykkvann-anlegg i Evenes kommune. Samme ledninger fungerte tilfredsstillende helt til for 10 år siden da den siste flyttet ned til fylkesveien, og sluttet med gårdsdrift.
I alle år fra Ole J. Myrnes overtok halvdelen av farsgården i 1883 brukte han å leie tjenestepiker for vinter og sommertjeneste, som det står i dagboka. Fast mannfolkhjelp hadde han og for sommeren utenom alldags slåttekarer, slik at alt onnearbeid stort sett ble unnagjort med leid hjelp.
Det hadde seg slik at brødrene Ole og Nils reiste ute på skjerping i sommerhalvåret. Oppdragsgiverne var flere etter det som en ser i papirer, så som Schøllberg - Bodø, Nordiske Grubebolaget - Harstad, As. Saltdalen og Strømmens Grubeselskap, Ingeniør Oillnes - Trondheim, også for stor svensker. Nordiska Grufaktiebolaget Østersund. Det er også trulig at de gjorde en del skjerping privat, slik som enkelte notater viser. De hadde også en del forretningsvirksomhet ved kjøp og salg av andeler for flere gruveselskaper og også for nessekongene så som Gotås på Sandtorg og Lind på Evenskjær.
Ellers var de oppnevnt av Gotås for å innkassere varegjeld hos folk som ikke klarte å svare for sine løfter om betaling til en rimelig tid. Slike innkasseringsbøker fra århundreskiftet viser at de fleste på fastlandssiden hadde nok stått med lua i handa å bedt om å få matvarer på krita for å kunne overleve.
Som skrive og regnekyndige hadde de en stor respekt blant markebygdas befolkning. Mange er de dokumenter som Nils J. Myrnes forfattet ved jordoverdragelser og kårfestelser. Han var også en flink kurerer og kunne mye om naturmedisin. Disse bokverkene er dessverre godt tapt ved skjødesløs oppbevaring.
Ole J. Myrnes ble gift to ganger. Hans første kone Katrine hadde fått som vielsesgave rein av sin far. Denne reinen ble så passet på av Anders Huva, Kongsvik. Hvordan passerlønn og slikt var avgjort mellom dem kan ikke sies noe om i dag.
Han ble enkemann med to barn, men han giftet seg igjen 1907 og fikk 7 barn med sin andre kone. Som yngst av denne søskenflokken som ble redusert til 3 ganske tidlig, kan huskes alle de fine reindyrsmiddager med margebein. Rein som hver høst ble hentet fra Kongsvik, ble flådd heime til vinterforråd. Dette foregikk helt til for ca 30 år siden, hvor jeg sjøl var med på sanking og det som hører med til det yrket. I 30-årene ble geiter foret over vinteren på Myrnes som lønn for reinpass, da Kongsviksamene også holdt geiter.
Kjerringdressur i gamle dager
avskrevet av Pål Johansen, Evenesmark, elev i 8. klasse ved Liland skole
Denne historia ble fortalt av Dundor Heikka i 1915-16.
For 150 år siden levde det en mann som het Pål Jakob. Han var stor, sterk, og en veldig dyktig bjørneskytter. Mens han levde var det bjørn over alt i Ofoten. Men kona til han Pål Jakob var et stort "troll". Når han skulle spise bjørnekjøttet etter at han hadde vært på jakt, tok ho kjøttskåla og heiv i dørstokken på gammen. Og når han Pål Jakob fortalte om jaktturen sin, hånte ho han og sa: "Det er vel ingen sak å skyte en bjørn, det kan jo selv ei gammel kjerring gjøre. Han er jo ikke farligere enn et halvdødt lam." Verre ord kunne ikke han Pål Jakob få, og så begynte han å fundere på hvordan han skulle tukte den fæle kona si.
Først prøvde han å rise ho, men det hjalp lite. Kjerringa ble verre. Når ikke det hjalp, gjorde han som skikken var blant samene, hvis de hadde vrange kjerringer. Han holdt ho nedi maurtua, helt til ho lovte bedring. Da ble ho litt bedre.
Men etter ei stund ble ho akkurat som før, og han måtte finne på noe nytt. Da tok han børsa og gikk ut for å lete etter bjørn. Den fant han en på ei myr. Han skaut bjørnen så den ble så skada at den ikke kunne flykte, og den la seg ned i et tett vidjekjerr. Så gikk han Pål Jakob heim til den vrange kjerringa si. Da han kom heim Sä han at han hadde funnet fullt av moltebær på ei myr, og at nå måtte ho skynde seg å plukke bæra, for nabokjerringa var alt på vei til myra. Da kjerringa hørte dette, fant ho fram bærkopper i ein fart. Pål Jakob smilte, og sa at han skulle vise ho veien, og avgårde bar det med dem. Bjørnemiltet tok han med, og så ledet han ho mot myra. Da kona nærmet seg vidjekjerret, reiste bjørnen seg og la på ho med et forferdelig mål. Som rimelig var, ble kjerringa "vettskremt", og prøvde å rømme unna. Men da tok han Pål Jakob tak i kjerringa med den ene handa, og med den andre stakk han miltet i bjørnen. "Sjå no på halvdødt lam", sa han til kjerringa. "No skal bjørnen få deg", ropte han, og lot bjørnen få komme tett inn på kjerringa. "Ho ble dødelig redd, og da ho lovte bedring dersom han sparte livet hennes, slapp han ho, tok fatt i miltet med begge hendene og drepte bjørnen. Siden den dagen var ho beste kone en mann kunne ha.
- Kilde: Boka "Dundor-Heikka og flere lappers historier fortalt av dem selv av Inga Bjørnson".
- Kilde: Boka "Dundor-Heikka og flere lappers historier fortalt av dem selv av Inga Bjørnson".
Kommunikasjoner
etter Kristian Lenvik
Frostatingslovens III. 19. av 1100-1200 årene nemner om pliktarbeide med vedlikehold av gamle veger med en dagsplikt for hver eneste mann som var arbeidsfør.
Derimot nemner loven ikke noe om nybygging av veger, men bygging av bruer der bønderne fant at det behøvdes.
Biskopens aaremann -aarmadr, gaardsfogde- tilsagde arbeiderne.
Senere fikk kongens ombudsmann ledelsen av arbeide.
Magnus Lagabøters landslov VII. Cap. 43-47 av 1270 innholdt forskrifter herom.
Ombudsmannen hadde tre ganger om året på tinget at tilsige bønderne til vegarbeide, og skulle utføres på de steder hvor bønderne fant det mest påkrevet.
Arbeidet som var utført skulle senere besiktiges og fantes det mangler ved dette, skulle det betales bøter som jordeieren var ansvarlig for.
Hvis feilen var stor kunne boten gå opp til en halv mark sølv, ca 31½ krone.
Mindre bøter var leielendingen ansvarlig for.
Arbeid og ansvar for veger over allmenninger ble pålagt alle som hadde bruksrett i allmenningen.
Muligens fordeling av arbeidet med vegene vart tillagt de interesserte etter skjønn, da loven ikke nemnte noe spesielt herom.
Christian IV lov VI. 42. av 1577-1648, bestemte at enhver skal være skyldig å gjøre de veger istand, over egen mark, der han bor.
Muligens bestemmelsene er fra tidligere praksis og sedvane.
Fra nå av hadde kongens ombudsmann helt og holden ledelsen av dette arbeide uten noen bistand fra bøndernes side.
Brubygging var det bestemt i Magnus Lagabøters Landslov og Christian IV Norske Lov, at hvor alfarveg går over elv, som ikke er fløtbar, skulle de bønder, som eide jorden på begge sider av elven gjøre brua, hvis de hadde råd dertil, eller holde flåte med taug i begge landsiderne, eller båt eller begge.
Over større elver skulle det holdes ferge.
De som var eier av jord ved elven, skulle skaffe fergemann, som skulle ha betaling herfor etter en nermere fastsatt takst.
Fergemannen hadde å holde fergebåt.
Christian IV. var den første konge som tok opp arbeide planmessig med bygging av nye veger og bruer.
Ved forordning av 1. juni 1643 ble fra nå av foretatt en rodeindeling av veger for vedlikeholdet.
Lensherren hadde bemyndigelse til å utskrive hos bønderne ikke alene arbeide, men til første gangs opparbeidelse av veger også penger. Hermed må anses at bestyrelsen av vegadmistrasjonen helt og holden var tatt ut av bøndenes hender.
Bøndene hadde fra gammel tid å skaffe friskyss for konge, bisp og dem som reiste i offentlig anliggender - retterboten av 1297 - par. 8.
Senere tiltok så adelen seg de samme rettigheter for egen person og tjenere.
Skyssen skulle fordeles jevnt over på de skysspliktige, men hvorledes denne ble fordelt nemtes det ikke noe om.
Ved instruks av 7. februar 1665 par. 17 ble omsorgen for vegvesenet tillagt Amtmennene, med generalvegmesteren som den tekniske leder. N.L.3-16 om vegvesenet.
Ved resolusjon 1. august 1737 ble generalvegmesteren selvstendig leder og bestyrer av vegvesenet, med fogden og lensmannen som underordnede og fullmegtiger.
Statholderen var hans overordnede, når det gjaldt klager på hans arbeide og disposisjoner over fast eiendom, med Canseliet som den endelige avgjørende instans.
Ved Canseliets forordning av 16. november 1792 par. 5 kan en se at vegene klassifisert i kongeveger og bygdeveger, førstnemnte veger som bandt by og landsdistrikter sammen.
Hvert prestegjeld dannet sin egen vegkommune - resolusjon 13. april 1798, og måtte sørge for at de veger som var innen deres grenser var forsvarlig og brukbar og arbeide utført forskriftsmessig.
Dog i enkelte tilfeller, når arbeidet ble byrdefuldt, kunne nabokommunen bli tilpliktet og tre støttende til med arbeidsplikt - og penger.
Arbeidsplikten var ved resolusjon av 5. mai 1774 bestemt til for det Nordenfjeldske til 6 sommerdager for hver gårdbruker, og 2 dager for hver husmann.
Pliktarbeidet for vedlikehold kunne fåes avgjort i penger, men ved resolusjon av 25. mai 1798 bortfaldt denne ordning og ble bestemt utliknet på Amtets matrikul-skyld.
Da pliktarbeidet ikke skaffet tilstrekkelig hjelp for anlegg av nye veger og utbedring av gamle, ble det ved resolusjon 18. mai 1767 bestemt å opprette en serskildt vegkasse hvor det bestemtes, at det skulle betales en toll til denne kasse av hver gårdbruker. Nordenfjelds paa 7 skilling. Resolusjon av 17. mars 1786.
Vegkassens inntekter oppbevartes av fogdene.
Vegkassenes inntekter skulle utrede erstatning til avståelse av grunn gjennom åker og eng, til anlegget av nye veger og omlegging av gamle. Utvidelse av eldre veger gis det ingen erstatning for grunn.
Ingen hadde plikt til å avstå grunn når han måtte flytte hus, eller når eiendommen ble betydelig forringet ved at vegen ble lagt over eiendommen.
Stein, grus til veger kunne tas på innhegnet mark uten erstatning, samt trevirke på under 2 Riksdaler. Resolusjon av 15. april 1791 par. 2. Av sistnemte erstatninger skulle utliknes på Amtet.
Resolusjon av 27. desember 1799 bestemte at nye anlegg skulle gjøres regelmessig såvel gjennom åker som eng, men mot erstatning etter skjønn av uvillige menn - jf. Canseliets Promoria 10. april 1802.
Slutten av det forrige århundre, i 1790, kom det mere fart i vegbygningen, og arbeidet ble for en stor del utført av utskrevne militære.
Utgiftene for oppholdet og innkvarteringen av disse ble utliknet på stiftet, sirkulære 4. februar 1811.
Så kom i tur og orden etternemte lover:
Lov av 28. juli 1824, 15. september 1851, 12. oktober 1857, 15. juli 1882 nr. 5, 30. mai 1891 nr. 2,
6. juli 1892 nr. 10, 26. juni 1893 nr. 9, 27. juli 1896 nr. 14, 14. august 1918 og 21. juni 1912 nr. 1, med senere endringer.
Den 19. april 1867 sendte kommunestyrelsen i Ofoten, under Hans Christoffersen, Lenviks ordførertid, søknad til Stortinget og Amtsformannskapet, om bevilling av Stortinget på 7.300 Spd. for bygging av veg fra Liland til Evenes med ¼ kommunalt tilskott av kostnaden samt fri grunn, gjerde med videre.
Vegparsellen var året i forvegen oppstukket og kostnadsberegnet av Amtsingeniør Blom, men resultatløst.
I 1874 var det også ført forhandlinger mellom ordfører Østeberg i Ofoten og Amtmannen, om bygging av veg fra Liland til Amtsgrensen mellom Nordland og Troms, vistnok gjennom Stordalen, Osmark og Evenesmark til Amtsgrensen et sted ved Steinjorda.
Dette forsøk ble også resultatløst, men snøballen hadde begynt å rulle.
I prost Jac. J. Anderssens ordførertid i årene 1884-1910, ble vegarbeidet i Evenes påbegynt og følgende veger bygget i da - og nåværende Evenes herred.
A. Liland - Evenes.
Arbeide utført i årene 1893-96 av bevillinger i årene 1893, 1894 og 1895, med en kjørebredde av 4 meter med innskrenkninger ned til 2,5 meter.
Omkostninqer samlet sum: Kroner 52.261,90, herav Staten med kroner 41.809,52, distriktsbidrag kroner 10.452,28, lengde 9,3 kilometer.
I senere år har det vert foretatt en del utbedringer med utvidelser. Vegen er nå en del av riksveg 798.
B. Evenes - Fylkesgrense v/ Steinjord.
Påbegynt i år 1903 og levert i 1906. Kostnad kroner 60.891,17, med 1/5 distriktsbidrag = kroner 12.178,23 for 17,2 kilometer veglengde med sidearm til Evenesmark.
Siden denne tid har det år om annet vært foretatt en del utbedringer og utvidelse med omleggning av vegen ved Nautå elv, samt bygging av ny bru over Nautåa.
Vegparsellen er en del av riksveg 798 til vegkrysset vest av Nautå bru, resten av lengden en del av riksveg 795 Bjerkvik-Harstad.
C. Evenesmark - Stordalen.
Påbegyndt i 1903 og ferdig i 1906. Fra vegkrysset vest av Nautå bru til Gjertruparten, ble dette vegstykke fremarbeidet ved resterende bevillinger til vegparsellen Evenes - Steinjord som nemt under B tilsammen kroner 3.000,- av Staten + kommunens andel. Kjørebredden vesentlig 3,75 meter med innskrenkninger til 2,6 meter og stigning maksimum med 1:14.
Antas medgått ca 60.000,- kroner, herav Staten kroner 48.480,- Distriktsbidrag kroner 12.120. Veglengde 10,9 kilometer.
Her har det også tid om annen vært foretatt utvidelse og utbedring av diverse slag. Utbedring av vegparsellen pågår fortsatt. Vegen er et ledd i riksveg 795.
D. Gjertruparten - Sør-Kvitfors.
Denne veg som har forbindelse med vegen fra kommunegrensen Evenes - Skånland til Trøssen i Skånland, ble påbegynt i og omkring år 1903 og ferdig i 1906.
Kostnadsberegnet til kroner 112.861,90 herav Stat og fylke kroner 90.892 med en veglengde av 20,2 kilometer.
Senere er det år om annet foretatt utbedring, utvidelser og forlengelse av stikkrenner med videre.
Fra denne veg ved gården Fjellaksel utgår en av komunens bygde-veger til gårdene på Stuneshaug med bru over Storelva, som kommer fra Kvitfossen, og fortsetter til grensen mellom Evenes - Skånland kommuner vest av gården Svartvasshaug i Skånland, fortsetter herfra videre til gården Tennås hvor den kommer inn på riksveg 795, mellom Narvik-Harstad. Veglengden ca 2,0 kilometer og bredde av 3,0 meter med omkjøringsplasser på 3,5 meter.
Vegen er fortsatt under arbeide. Kostnaden ca 30.000.
E. Vegparsellen Liland - Austervik.
Denne vegparsell ble påbegynt i år 1890 med kommunale bevilgninger, men da det i 1890 var stor interesse for å få vegen fram og ferdig snarest råd var, ble det avstått fri grunn fra gårdene Leiros, Strand, Bergvik, Kleven, Lenvik og Østervik for framføring av vegen gjennom disse gårder. Videre ble det foretatt innsamling av pengemidler fra private med flere samt foretatt gratis arbeide.
I 1906 ble det av A/B Ofoten Malmfeldt, Bogen ytet tilskott til arbeide gjennom gårdene Strand, Bergvik til Kleven.
Årene 1912-14 foregikk arbeidet gjennom gårdene i Lenvik blant annet bygging av broen over Mølnerelven, hvor da Ole Øse, Lenvikmark var arbeidsleder. Etter sistnemnte tid er det foretatt en hel del utbedringsarbeider av utvidelse og forsterkning av veidekke.
Vegparsellen er nå gått inn som en del av riksveg 795, og ligger nå direkte under fylkesvegvesenets tilsyn.
Det er nå planlagt en hel del endringer og omleggning av dette vegstykke.
Veglengde ca 15,0 kilometer.
F. Lenvik - Lenvikmark.
Vegparsellen er en fortsettelse av vegen Liland - Lenvik.
Arbeidet har foregått i årene 1923-34 som bygdeveganlegg med 1/2 tilskott av vegfondsmidler og lignende.
Kostnadsberegnet da til kroner 5.500,- en veglengde på 1,0 kilometer.
I 1934/35 ble parsellen på nytt oppstukket og beregnet med et overslag på kroner 133.900. Herav forskottsbevilgninger av kommunen og fylket av vegfondsmidler, rest kr. 47.200.
Fylket overtok nå byggingen av vegen som statsveganlegg med 1/5 tilskott av kommunen, med sluttbevilgning 1938/39, dog foregår det fortsatt utbedring av det gamle vegstykke og endringer av vegtrasseen.
Vegen er nå inngått som et ledd i riksveg 795, under fylkets vegvesen tilsyn og lignende.
G. Lenvikmark - Ankenes grense - Bakkejord.
Vegparsellen er en fortsettelse av foregående, kartlagt i Stortingsproposisjonen av 1924, og opptatt i kommunens vegplan av 1923 og godkjent av Nordland fylkesting for samme år.
Veglengden til Bakkejord i Ankenes 14.640 meter, og anleggskostnaden beregnet til kroner 601.400.
Da arbeidet fortsatt pågår her med diverse utbedringsarbeider og forsterkninger har en for tiden ikke oversikt over hva kommunens 1/5 beløper seg i kroner og øre.
Vegparsellen er også en del av riksveg 795.
H. Lenvikmark - Troms fylkes grense.
Vegparsellens lengde innen Evenes herreds grense 2.540 meter, og kostnadsberegnet til kroner 65.000, med ⅟10 kommunalt distriktsbidrag.
Påbegyndt i budsjettåret 1938/39, og går ut fra forannemnte vegparsell ca 500 meter øst av Lenvikmark gårder og er en del av fylkesvegen Lenvikmark - Grov, Skånland kommune, for senere tilknyttning til vegene Grov - Steinsland - Harstsd og Grov - Hilleshamn - Foldvik når denne blir ferdigbygget.
Parsellen er ferdigbygget og overlevert og fått veg nr 796.
I. Lenvik - Forra.
Anlegget var opptatt som statsbygdeveganlegg i Stortingets vegproposisjon av 1924 vedlagt kart, med et kostnadsoverslag fra 1915 på kroner 104.700, på en veglengde av 8.654 meter med 1/2 kommunalt tilskott som distriktsbidrag.
I 1923 vart det foretatt et nytt skjønsmessig overslag av anleggskostnaden på kroner 200.000,-.
Arbeidet ble båbegynt i 1922 med bevilgninger av Statens nødsmidler på kroner 25.000, men først i 1924/25 opptatt på Statsbudsjettet med ordinære midler, bevilgninger.
Kommunens tilskott til arbeide har år om annen dreiet seg til 1/2 part og 2/5 parter.
Vegen er ennå ikke ferdig. Vegen går ut fra riksveg 795 ved gården Lenvik vest av Østervik vegbru.
Vegen har for tiden ikke noe vegnummer.
K. Lapstø - Botnmark - Brenna.
vegen går ut fra forannemnte veg ved plassen "Lapstøa" til gårdene Botmark og Brenna til grensen med Ankenes kommune, hvor den skal forbindes med vegen Veggen - Brenna.
Vegen er et helt kommunalt tiltak, og var i drift i 1919, hvor da var bevilget kroner 500,-.
Vegen er nå ferdigplannert helt fram til Brenna gård, men det står igjen en hel del før den er helt ferdig frem til kommunegrensen.
Veglengden er ca ..... meter med en bredde på 3,5 meter, men når tid den ble oppstukket og beregnet har en for tiden ingen oversikt over.
L. Evenes - Ramnes - Laslett.
Vegen er et trafikkledd mellom gårdene Evenes, Stunes, Tårstad, Skar, Ramnes, Laslett med forbindelse med kommunevegen i Tjeldsund kommune ved Laslett.
Veglengden mellom Evenes - Skar ca 6000 meter og videre til Ramnes 6000 meter og ble påbegynt omkring år 1907.
Veglengden omfatter også 2 større og 2 mindre bruanlegg, nemmelig Stunesosen, Tårstadosen og 2 mindre bruer på gården Skar.
I 1923 ble vegstrekningen opptatt på kommunens vegplan,
a. for utbedring av strekningen Evenes - Skar.
b. nybygg av Strekningen Skar - Ramsund.
Utbedringsarbeidet pågår, mens anleggsarbeidet ikke, da det diskuteres om anlegget skal være kommunalt foretagende eller Statsveganlegg.
Ved en beregning foretatt i 1923 var nemnte arbeider anslått til:
a. kroner 150.000.-
b. kroner 250.000.- = kroner 400.000.-
Vegparsellen har fått veg nr 797.
M. Tårstad - Troms fylkes grense.
Vegen går ut fra veg 797 ved Tårstad gård til Fylkesgrensen vest av Skavli gård i Skånland kommune av en lengde på 4.500 meter med forbindelse med kommunevegen som kommer fra Breistrand gård i forbindelse med riksveg 795.
Vegparsellen var i 1923 kalkulert til kroner 50.000,- som bygdeveg. Grunneierne avgav 5. desember 1918 en erklæring om fri grunn til anlegget.
Anlegget har også hatt henholdsvis 1/2 og 3/5 parter tilskott av fylkets vegfond av det år om annet bevilgede beløp til vegen.
Komunens utlegg til vegbygget har en for tiden ingen oversikt over.
N. KOLONISASJONSVEGER.
a) Tårstad - Tårstad skogmark.
Går ut fra veg 797 ved Tårstad gård ved Samvirkelaget over bruksnummer 5 eiendom og videre N.O. over til skogen.
Kostnadsberegnet i ... til kroner ... med 1/2 bidrag av Staten og 1/2 parten av kommunen og private midler.
Ferdigbygget i år ... .
b) Tårstad - Høgaas.
Fra samme veg og gård som nemt under a) over bruksnummer 2 eiendom og videre til Høgaas, bruksnummer 12 i Tårstad skogmark.
Kostnadsberegnet år ... med en veglengde på ... med 1/2 tilskott av statsmidler og resten av kommunale midler og privates arbeidsinsats.
Vegen er ennå ikke ferdigbygget etter den planlagte lengde.
c) Laksaa - Draqvik.
Vegen går ut fra riksveg 795 ved Laksaa skole gjennom gårdene på øvre Laksaa over Dragviks eiendomer til riksveg 795 vest av bruksnummer 14 våningshus på bruksnummer 8 eiendom.
Kostnadsoverslag i ... med veglengde ... med beregning til kroner ... og 1/2 tilskott av statsmidler med 1/2 kommunal tilskott av private midler og arbeidsinnsats.
Vegen var ferdig i år ... .
d) Strand - Rognsaa-a.
Denne veg går nå ut fra riksveg 795 ved A/S Michaelsens & Søns forretningsbygg på Strand og fortsetter østover gjennom gårdene til Rognsaa bru, og herfra som skogsveg til Vassbotn ved Kvitfosselva.
Vegen var planlagt i år ... med et kostnadsoverslag av kroner ... og veglengde ... med 1/2 tilskott av statsmidler og resten av kommunale tilskott.
Senere ble vegen forlenget til A/S Niingen Kraftlags kraftstasjon og videre som nemt foran.
Selskapet nyttet vegen som transportveg ved byggingen av dets kraftstasjon og høgspentanlegg med videre.
Senere er det bygget ny bru over Rognsaa-a, etterat den første ble tatt av vassflommen, år ... .
e) Gjeitboqen - Vassbotten.
Vegen er kombinert kolonisering og skogsveg, og går ut fra riksveg 795 i Gjeitbogen, Bergvik gårds eiendommer med fortsettelse langs Strandvannets sydøstre side til Kvitfosselva.
Vegen er ikke ferdigbygget ennå. Det som er gjort er ved dagsverkstilskott i årene 1937-38 og senere skogsvegsbidrag av statsmidler, samt den andre delen av omkostningene av kommunale midler utigjennom årene.
Kostnadsberegninger som skogsveg ble foretatt i år ... med en veglengde på ... .
Kommunen har overtatt vedlikeholdsplikten hva det gjelder kolonisasjonsvegene og skogsvegene der Staten har ytet tilskott til.
O) Gårdsveger med dagsverksbidrag.
Årene 1936-38 ble det av Staten gidt såkaldt dagsverkstilskott til bygging av veger og lignende med kroner ... pr utført dagsverk.
Av veger som ble bygget av disse midler nemte år, er disse:
| 1. | Skar 2 veger. Begge fra veg 797 til gårdene på Øverland tilsammen | ca | 1000 meter |
| 2. | Evenesmarkvegen - Peder Windal | ca | 162 meter |
| 3. | Evenesmark - Nordmark | ca | 130 meter |
| 4. | Evenesmarkvegen — Fjellaksel | ca | 200 meter |
| 5. | Evenesmarkvegen - Øverland | ca | 150 meter |
| 6. | Evenesmarkvegen - Ole Hanssen | ca | 540 meter |
| 7. | Evenesmarkvegen - Dalhaug - Stunesmark - Stuneshaug | ca | 940 m |
| 8. | Riksveg 795 - Finnhaugen. Seinere arbeidet med kommunale midler kroner ... | ca | 400 meter |
| 9. | Riksveg 795 - Parten, med bru over Partelva | ca | 400 meter |
| 10. | Veg 798 - Lian gård | ca | 200 meter |
| 11. | Salamonsen gård til skogen | ca | 300 meter |
| 12. | Lilandskar skogsveg | ca | 400 meter |
| 13. | Laksaa skogsveg med bru over Laksaa-elva ved Laksaavannet | ca | 1650 meter |
| 14. | Dragvik skogsveg | ca | 500 meter |
| 15. | Rekstad skogsveg Strand | ca | 200 meter |
| 16. | Bergvik skogsveg (Se N-e) | ca | 770 meter |
| 17. | Bergvik fjeldveg | ca | 560 meter |
| 18. | Lenvik skogsveg | ca | 600 meter |
| 19. | Anders Mikkelsens skogsveg Lenvikmark | ca | 100 meter |
| 20. | Østerviks skogsveg med utgang fra vegen Lenvik - Forra til Skalvannet langs sydsiden av Østervik og Holmevannet | ca | 1500 meter |
| 21. | Forra - Øverlandvegen fra vegen Forra - Lenvik med forbindelse vegen Lapstø - Botnmark ved Botnmark gård. (Se K.) Vegen er senere kostnadsberegnet år ... med kroner ... og en lengde av ... | ca | 300 meter |
| 22. | Botnmark - Brenna. (Se K) | ca | 1000 meter |
| 23. | Otto Dahlseng - Breigotta vegkryss - Fredheim (Se P) | ca | 600 meter |
P. Planlagte bygdeveger.
a) Breigotta vegkryss Stunes Nautaa. (Se avs. 0.23. Vegparsellen er for tiden ikke oppstukket og beregnet.)
b) Austervik - Holmevann - Ankenes grense. (Se 0.22. Vegen er skjønsmessig beregnet til kroner 30.000,- med 1/3 vegfondsbidrag og anslåtte lengde 20 kilometer.)
Til Evenes Formandskab
innsendt av Martin Myrnes, (Martin Olai Myrnes 1923-2001)
Vi undertegnede opsiddere af gårdene Husjord, Planterhaug, Kvitfors, Myrnes, Storelv, Fjeldkråen, Fjeldakslen, Dahlhaug, Nordmark, Findhaug, Vandet og Evendsmark andrager det ærede herretsstyret om at få vei bygget fra Evendsmark til Kvitfors. Denne veilinje vil for oss have den største Økonomiske betydning, der vil de åbne oss adgang for deltagelse i Lilands Meieri.
Kunde vi komme fram til meieriet vild det om ikke lenge blive synbart at interesen for jordbruk er i fremgang også blandt oss, hvor det må sies under nuværende forhold at stå meget tilbage.
Enkelte haver jo bragt sine kjør ned til søen om sommeren og havnet dem bort, for at få levere sin melk til Meieriet, men dette vil jo i legnden falde for kostbart da en del av den for avkasningen indvundne kontant med går til at dekke havnegang og avdrådts udgifter. De fremst boende så som fra Fjeldakslen haver jo en tid brakt selv sin melk på Meieri under en brydsom transport, og haver god resultatet trods den tidsspille og alle øvrige vanskeligheder hjulpet til at tilveiebringe de kontanter på dømte udredelsen som ellers vilde falde meget vanskelig at anskaffe, dette er vi lengst fraboende avskåret fra.
En anden side af denne veibetydning er, bliver den bygget og bundet sammen, som den jo i ethvert fald må blive, med veien fra Skånland til Kvitfors, vil hovedsagelig et frafik fra den del af Lavangseidet som er frå søndre side af Kjønna henlegges til Liland, da mand gjennem Liland som det mest sentrale sted hurtigere kan komme i forbindelse med de største forbrugssteder af landmandsprodukter for eks.: Narvik, end som fra Evenskjer og Lavangen. Til belysning af dette kan de eks.: anføres.
Siden veilinjen fra Evenes - Bredstrand blev bygget og knyttet sammen med veilinjen igjennom Osmarkdalen blev den hovedsagelig frafik fra opsidderne i Boltås henlagt til Liland skjønt det ligger meget nærmere Lavangen, dette er jo et gode for handelsudviklingen som virker tilbage til gode for komunen i form af
sørre skatteevne.
Vår så sees tilbage på at vi er omtrent de eneste af de større markedistrikter som ingen vei haver fået påbegynt, dette i forening med at det til mange tider af året er omtrent umuligt at få læge så vel som jordemoder fra Evendsmark til Kvitfors, Planterhaug, Husjord og mellem ligende steder, hvor der både kan fødes og døds forend denne hjelp kan nå fram. Ligeså under dødsfald er det til sine tider ikke muligt med beste vilje at komme af gårde til kirkegården med et lig.
I henhold til anførte finder vi oss beregtigt i forhold til de øvrige distrikter i herredet af indbyde det ærede herretsstyre at beslutte:
Fra veilinjen Stordalen, Evendsmark som er tilknyttet hovedveien Evenes, Breistrand bygges en sidelinje fra Evendsmark til Kvitfors der bliver at binde sammen med den fra Evenskjær til Kvitfors tidligere byggede veilinje.
Myrnes den 13. april 1907
- i ærbødighet
- i ærbødighet
- v/ N. P. Johansen Myrnes
- sign.
- sign.
- v/ N. P. Johansen Myrnes
Enhver som ønsker veien bygget fra Evendsmark til Kvitfors bedes at paategne sit navn her.
Andragende om nevnte veilinje er skrevet dattert den 13. april 1907 og samme skal sendes til første herredsstyre-møde i Evenes - herred saasnart behørlige underskrifter opnaas, hvilde underskrifter bliver paategnet under veiandragende.
Så følger det tilsammen 42 underskrifter fra oppsittere i det aktuelle området.
 |
Tegning: Initialene på ferdabomma og smørdallen: står for Anders Henriksen født 1854 |
|
Tegning: |
Svan-vandet
En skumrende kveld fra heien ned
med sidste blik til det kjente sted
derned, hvor under de lette taaker
et skogens øie saa angstfuldt vaaker.
Thi sagnet lyder, at før i tiden
der kom engang-for saa Iænge siden-
en snehvit fugl fra en sollys strand
av skjebnen lokket til ukjendt strand.
0g der i skogen hvor tjernet blinker
og sølvhvit myrdun saa sælsomt vinket,
der fanget fuglen fra fremmed land
sit eget billed i dypsort vand.
Paa stolte vinger den fremad seilet,
sin hele sjæl den i tjernet speilet,
og tjernet glitret og smilte ømt-
om svanen hadde det alltid drømt.
Men fuglen kjendte ei livets strømme,
og tjernet hadde ei lov at drømme.
Det fagre billed naturen bød
ble brudt, da skudd gjennem skogen lød.
Av alle lyde naturen gjemte
den jægersmand dog vel aldrig glemte
hin toner, som gjennem skogen klang,
da svanen dukket for sidste gang.
-Og derfor under de lette taaker
saa angstfuldt tjernet i skogen vaaker.-
om svanen vet man jo dog fra før
den fagrest synger idet den dør.
Postfører Nils Eriksen
av Pål Johansen, Evenesmark, elev i 8. klasse ved Liland skole
En av de mest kjente, og således første landpostbud vi har hatt her i Evenes var Nils Eriksen. Han fikk jobben som landpostbud en stund etter at han hadde søkt amtmannen i Nordland amt om å få opprettet landpostrute av 16. februar 1911. Han tilbød seg da å utføre tjenesten for kroner 2 pr tur. Ruten skulle da gå fra Liland til Kirkhaug i Evenesmark. Senere ble ruten utvidet, og den målte
i alt ca 55 km en stund. Nils Eriksen var således det første ansatte landpostbud av Liland Postkontor.
I begynnelsen gikk han til fots, og det var ingen lek. Før var det jo ikke permanent brøyting og Nils Eriksen forteller selv i "Dundor-Heikka" av Inga Bjørnson til forfatterinnen at han av og til måtte gå til knes i snø med opp til 30 kg på skuldrene. Da Nils Eriksen nærmet seg bebyggelsen i Evenesmark etter å ha hentet posten på Liland, blåste han posthornet sitt. Folket i bygda hadde jo da ingen postkasser, så de husene som lå nærmest veien, fungerte som en slags oppbevaringssentral for posten, slik at de folkene som bodde lengst fra veien kunne komme og hente posten sin her. Jeg bør vel nevne at i 1920-åra fikk Nils Eriksen en hest som han kunne bruke til å frakte posten med, isteden for å gå den lange veien.
Nils Eriksen forteller videre til forfatterinnen av "Dundor-Heikka" om sin
barndom.
Faren hans hette Erik Pålsa og hadde som yrke å være komiker. Han reiste rundt på markedene og gjorde komplimenter og ablegøyer, men tok seg også betaling for det. For eksempel å bli båret i en sekk og gale som en hane kostet to ort. Erik Pålsa var ærlig og pålitelig, og derfor sendte ofte folk penger med han. Aslaksen på Sandtorg skrev ham fribilett, som han fikk festet på ryggen når han var ute og reiste, og den lød slik:
- Erik finn
- reiser fritt
- portofritt
- hvor han vil
- alle sine veier.
Familien til Nils Eriksen bodde langt oppe i marka, avsides fra folk. Fattigdommen hersket bredt, og av og til måtte de spise på skinnet av reinkommagan. Da stekte de det på glo i grua. Ellers hadde de følgende kost. 0m vinteren hengte mora til Nils på ein kjele vann med salt oppi, av og til med en neve mel i. Det levde de på hele uka.
Om vinteren gikk de også mye på ski. Når våren kom, fisket de på isen. Om sommeren bestod kosten av syregress. Imens gikk faren til Nils, Erik Pålsa, på fjellet og lette syregress, kvanna og krytjebær. Det hadde de oppi surmelka for å ha til vinters. Da var en nesten aldri syk. Da fantes det ikke tæring, halskatarr, difteri eller nervefeber. Den eneste sykdommen som fantes var
febersott.
Som voksen flyttet Nils til Stuneshaugen. Der bygde han seg gamme av skogen og brøt korn og potetåker. Det var kaldt der, men han klarte å eksistere uten fattighjelp. Han tok til seg sin gamle mor og stelte vel med henne helt til hun døde, 81 år gammel.
Etter noen år maktet Nils Eriksen å få bygget vei til statsveien. Han hadde da fått en god del frivillige gaver og litt kommunestøtte. Han var en foretagsom mann, og han kjøpte fiskeyngel fra Danmark og satte ut i vatna rundt omkring i Evenesmark.
Nils Eriksen døde i 1931, etter å ha vært postmann i over 30 år.
For å ha kunnet skrevet dette stykket er jeg stor takk skyldig John Stunes, Bjarne Melbøe, Liland, og ikke minst forfatterinnen, avdøde Inga Bjørnson av
boka "Dundor-Heikka".
Einebæret - med hellig korsmerke
Innlevert av Ole Parten, (Ole Marelius Parten 1927-2015)
I Norden er eineren fra gammelt av holdt i ære og vernet om som et hellig tre. Dette skyldes først og fremst et merke på bærene som folk har festet seg ved. Einerbæret er egentlig en bærkongle sammensatt av tre skjell. De modne, to år gamle bærene får et merke med tre furer i toppen hvor skjellene møtes.
Med litt ekstra godvilje kan merket fortolkes som et kors, og det finnes en rekke regler som vitner om denne oppfatningen. Fra Telemark heter det:
- "Eg pikla på bæro små for Jesus sjøl sette krossen på."
Eller som det heter i en gammel verselinje:
- "Jeg spiser av Eneber blaa, med Jesu Kors Oppaa."
Som om ikke korsmerket skulle være nok, har einebærene også en liten "treenighet" av kjerner, og bærene ble oppfattet som noe av en universalmedisin mot en lang rekke sykdommer.
Den danske legekyndige kannik Henrik Harpestræng skrev på 1200-tallet følgende lovord om einerbærene:
- "Einebær, sju eller ni, tatt inn på fastende mage, styrker hjernen, styrker sinnet, renser brystet, klarer stemmen, fordriver onde vetter, vederkveger magen, fordøyer maten, oppløser gjenværende rester, hjelper mot gift og vondt i nyrene og mot forlammelse, bryter istykker steinen, varmer beinmargen, gir god ånde."
Einebærene ble benyttet på forskjellig måte. En salve ble fremstilt ved at einebærene ble kokt i fløte. Den ble blant annet brukt mot frostskader, ringorm, sår og brystverk. Innkokt einebærsaft - brisketrekk - ble benyttet mot vattersott og gikt. Einerbærolje ble benyttet både utvortes og innvortes mot en rekke sykdommer. I en svartebok fra Sogn heter det at einebær som ble tygd eller gnidd mellom hendene avga en duft som skjerpet synet. Til invortes bruk ble einebær ellers brukt til te, brennevinskrydder og, tørket og brent, til kaffe.
Også i moderne urtebøker har einebærene sin plass, og det er klart at de inneholder stoffer som kan være virksomme blant annet som urindrivende middel. Utvortes er drogen benyttet ved revmatiske lidelser i form av tilsetning til badevannet eller einerspiritus til å gni på huden. Velkjent anvendelse i dag er ellers einebær som smakstilsetning i for eksempel viltsauser og som krydder ved produksjon av gin.
Einebærenes tradisjon som legemiddel går langt tilbake. De omtales mange steder i den 3500 år gamle egyptiske. Papyrus Ebers.
Peter Hansa-veien
av John Mikal Løvli, (John Mikal Løvli 1898-1996)
For å komme på den såkalte Peter Hansa-veien, må en til å begynne med følge Attergårdsvegen. Attergårdsvegen går fra Nergårdkrysset oppover til Øvre Snubba-gården. Hender det at jeg går den vegen, må jeg stanse på Tverrelvbru og bli stående stille og se oppover mot fossen og minnes det min far fortalte:
Dette hendte den syttende januar 1898. Den dagen ble jeg født. Min far hadde da vært og hentet Øse-Marja til fødselshjelp. Hun var flink i faget, og det gikk alltid godt. De var såvidt kommet seg over brua og i sikkerhet da skrea kom.
Det hadde regna i mange dager og netter, og nå kom snøsørpa, ismasser og stein rasende nedover elveleiet og tok med seg den gamle stokkbrua og renska elvefaret for is og stein. Skrea tok beinvegen over Johannes-, senere Matias-teigen og la seg til ro på Snubbavannisen. Da isen tinte, sank steinmassen til bunns. Det hender at når en ror over stedet, kan en tydelig se steindungen på ca en meters dybde. Mellom Tverrelva og Kvigelva er det ved vegkanten en kilde som kommer rett opp av jorda, og utallige ganger har en stått på kne der og sløkt tørsten med iskaldt kildevann.
En går videre forbi Nyheim og Elvebakken gård og stanser ved Ståpogårsa (en dyp trang dal). Det ble fortalt at det bodde en hulderfamilie der, og det er vel ikke så helt utrolig. I den tiden hendte det at en kunne høre bjølleklang og kulokk fra hulderfolket.
Attergårdsvegen fortsetter forbi Anders Larsa-stua, og litt lenger opp stod huset til Lars Olsa. Han var predikant, og utallige ganger var det holdt samling hos Lars Olsa og Elen. Mye gudsord har det vært lest og talt i det huset, og ennå mens en står her på tomta, har en følelse av å stå på hellig grunn.
Men en skal videre og kommer til Øvre Stenmo. Her bodde Henrik Øse og Marja. Nå er det ingen som bor der. De unge har bygd seg nye hus nedenfor ved riksvei 19.
Ja nå er vi kommet dit der Peter Hansa-veien begynner. Men før vi går videre, vil jeg fortelle det jeg vet om Peter Hansa. Han var kvengutt, født i Pajala sogn. Det var nødsår der oppe den gang, og foreldrene ble tvunget til å sende barna fra seg i håp om å overleve og kanskje få det bedre der borte i Havriket, som de den gang kalte Norge. De var fire brødre som fikk følge med flyttsamer. Peter Hansa og to av brødrene hans ble bortsatt til bønderne på Lerbekkmoen. Den fjerde kom til Rolløy.
Omtrent på samme tid kom en kvenjente til Norge fra Jukkasjärvitraktene. Hun het Berit og ble bortsatt til en bonde i Østerdalen i Bardu. Der vokste hun opp og ble som ungjente kjent med Peter Hansa.
De giftet seg og bosatte seg ved Skoddebergvannet. To av brødrene ble gift og bodde på Lerbekkmoen der de hadde vokst opp. Peter Hansa og Berit hadde to sønner, Peder og Simon. Peder husker jeg ikke noe om. Det var Simon som overtok gården. Kona til Simon het Johanne og var fra Grov. De hadde en pleiedatter. Hun het Gurine og var voksen jente da jeg vår smågutt. Hun ble gift og flytta til et sted lenger sør i Nordland. Navnet på stedet husker jeg ikke.
Vi følger da Peter Hansa-veien over Dalelva og nedover mot Brannmyra, og der på øversiden av Brannmyra er det boplass, som den idag kalles for Ballangedde. Det var to reindriftsamer som hadde hver sin gamme der. En dag de hadde vært hos reinflokken, hadde skrea tatt den ene gammen. De ble da redde og flytta til et sted lenger ned i skogen, som kalles Gekjegedde, oversatt betyr det Endejord eller Liende, trolig med hentydning til at bratte lia ender der og flater seg ut mot Røytelvmyrene. Der brukte ungdommene å samles Sankthanskvelden.
Fra Brannmyra og nedover mot Røytelva er veien ennå synlig mellom Grovfjordvegen og Grunnvannet. En kan tydelig se hjulspor og hestetrekk som tre parallelle strek i landskapet, med krøkebærlyng, noen grasstrå, smylebunke og dotter med finnskjegg imellom.
Fra Gjelleråselva og videre er Peter Hansa-veien lite synlig. Grovfjordvegen skjuler en del, bare ved fylkesgrensa er den ennå synlig.
Grovfjordvegen krysser fylkesgrensa i Oladalen. Navnet skriver seg fra anleggstida. Det var Ole Henriksen fra Botnmark som var bas for et arbeidslag nedover dalen til fylkesgrensa.
Peter Hansa og Berit var blitt gamle da jeg var smågutt. Det var Simon som oftest, og helst om høsten, kom kjørende med slakt, som trolig ble levert til butikken på Kuberget.
Det var Julius Jakobsen som hadde brygge og butikk på Kuberget i Lenvik. Der var også båtanløp. Dit kjørte både Peter Hansa og Simon, helst om høsten, med slakt og bytta til seg vinterforråd, mel, kaffe, salt, fyrstikker og de andre vareslag de trengte og som de ikke kunne produsere på gården. Kjøttvarer, ost og smør hadde de nok hjemme. Og i Skoddebergvannet var det nok av storørret. Den gang brukte folk flest å flekke ørreten og salte den i små tønnelignende kar.
I Snubba ble Vassbotnfolket betrakta som gode naboer. Ofte når de kom kjørende, ble de bedt inn på kaffe.
Ja, tida har forandra seg mye, og nå ligner Peter Hansa-veien nærmest Hamsuns "Gjengrodde stier".
Bestefar
av John Mikal Løvli, (John Mikal Løvli 1898-1996)
En dag jeg stod ved melkerampa ved Attergårdsvegeskillet og så oppover mot Tverrfjellet og Sollia, vendte blikket seg mot haugen nedenfor. Der stod min barndomheims stue, fjøs, låve og utekjeller. De står ikke der nu. Husene ble flyttet nærmere allfarvegen som lå der Nergårdhusene står nu. Det var ingen kongsveg den gang, bare hestekjøreveg.
Solli og Nergård var den gang et bruk. Det var min bestefar Henrik Henriksen som kjøpte skogteig hos Peder Henriksen, bygde hus og rydda slåttland. Det var mye kratt og vidjekjerr, og alltid når han var ute på eiendommen, hadde han øksa med. Og endelig etter mange år, sa han, at nu var han ferdig med ryddinga, og den som nu vil utvide, må bruke plog. De forte da på gården 5 kuer, hest og noen småfe.
Bestefar drev vekselbruk. Det ble satt poteter på første års nybrott. Året etter ble det sådd bygg. År om annet ble det bra med korn, og et år hadde de seks sekker korn de for med til mølna.
Min far Anders Johan og hans bror Olaus overtok gården og drev felles i mange år. De hadde hver sine åkerstykker, så det var bare høyavlinga som ble delt.
Det var stor vidde å fare over med ljåen, fra Snubbavannet og opp til Ditalia langt ovenfor gården.
Etter mange år ble gården skylddelt, og det ble da Solli og Nergård. Henrik Henriksen, rydningsmann, gårdbruker og fisker hadde tre båter i drift både i Lofoten og delvis på Finnmarka, blant annet en fembøring med hus akter og i midten. Fembøringen het Salamander og ble brukt til losjement på turene. I Lofoten leide de rorburom. Fisket ble drevet med en otring og en halvfemterømmihg. Bestefar seilte fembøringen, og min far, som var eldst av gutta, var høvedsmann på otringen. Senere fikk Olaus være høvedsmann på halvfemterømmingen.
I Lofoten drev de med garn, jukse og daglina, ettersom det lå an med fisket.
Daglinfisket foregikk på den måten at de satte ut en stamp skjellegna line, og mens setninga stod en times tid, engte de en stamp til som ble satt ut når den første setninga var dradd. Slik drev de hele dagen. Det var fisk å få, noen ganger var det fisk nesten på hver krok, slik at setninga kunne flåtne opp under draginga. Det var mye fisk i sjøen, og store mengder ble ført i land.
Fiskeprisen var dengang tolv daler for storhundre. Storhundred var 120 stykker. En daler var verd 4 kroner.
0m sommeren var de noen ganger på seifiske. Min far fortalte oss engang om en heldig Finnmarktur. De drev da fiske ved Vardø. Det var mye fisk og lodde så og si helt oppunder land, så de hadde ikke lang utror.
De fikk mange gode fangster, som de leverte til en russeskute som lå på Vardø havn og bytta til seg fisk for mel.
Det blev ikke så langvarig finnmarkstur den gangen. På heimturen hadde dei mange sekker russemel i fembøringshuset.
Bestefar hadde murt en stor bakerovn i kjøkkenet, og når det skulle bakes, ble det fyrt med ved i bakerovnen, og da veden var utbrent, så var bakerovnen passelig varm til å ha brød i. Den store bakerovnen kom godt med da når karene skulle rustes ut på Lofottur. Det var mange kostkister som skulle fylles, så det rakk til hele turen. For uten kostkista skulle hver av karene ha med en tønne. Den ble fylt nederst med flatbrød. Søndagsklærne lå øverst under lokket. Hver av karene måtte ha med en såkalt ferdabomme som var pakkfylt med gomat, og gnikkalefse måtte det alltid finnes i ferdabomma.
Ferdabomma til far var også ofte i bruk om sommeren. Da vi var på slåttmarka, ofte langt fra gården, kom mor med kaffekjelen og ferdabomma pakka med det beste huset hadde av matvarer. Da ble det jubel i ungeflokken. Heia mamma, heia mamma, lød det i kor.
Bestefar var født år 1828 i Jukkasjärvi og kom til Norge på den tiden da det kom så mange over grensen og bosatte seg på forskjellige steder i Ofoten og Sør-Troms. Mange av dem var vakte og kommet til troen ved prost Læstadius prediken.
Min bestefar var en av dem. Han var en talende kristen. Trolig kom han til Snubba i 20-25 års alderen. Han giftet seg med Elen Andersdatter. De fikk i ekteskapet 2 sønner og 3 døtre.
Bestefar var middels høg, en kraftig kar med mørkebrune krøller og helskjegg. Slik husker jeg han. Han kom ofte til oss, og det syntes som om det var meg han var mest glad i. Jeg husker at jeg satt på fanget hans og lovte å kjøpe mye gotter til ham når jeg ble stor. Far hadde da bygd stue, fjøs og låve på haugen nedenfor hovedgården, "Nerstua". Bestefar bodde i "Øverstua". Han døde mens jeg ennu var barn, mye av det jeg har fortalt, har jeg hørt av min far.
Bosetting og levemåte i Snubba i gamle dager
av John Mikal Løvli, (John Mikal Løvli 1898-1996)
De fleste her i Snubba er av samisk ætt og kommer fra Jukkasjärviområdene i Sverige. Her har vært fastboende så langt tilbake i tiden at de ikke engang er registrert i kirkebøkene.
De gamle fortalte at det var en familie som bodde i en gamme på nordøst siden av bygda. Et snøskred tok både gammen og de som var inni den. Ingen kunne fortelle hvem det var. Likeledes var det med en som bodde ved nordenden av Snubbavatnet. Han hadde noen husdyr, deriblant var det en kjøreokse. Med denne kjørte han gjennom isen på Snubbavatnet og druknet. De gamle fortalte at han het Pål Reier, men kunne ikke fortelle hvilken slekt han var av. Dette er årsaken til at det er vanskelig å tidfeste når de første bosatte seg her i bygda.
Levegrunnlaget for de første fastboende var for endel reindrift. Noen hadde kyr og andre smådyr. For disse ble det bygd gamfjøs. Ofte bodde husfolkene i samme gamme. I disse tilfellene var gammen delt. En del var til husfolkene og den andre delen var til husdyrene. Mat til dyrene høstet de i skogen, intil de fikk jorda i sitt eie og kunne da opparbeide sine egne jordlapper. Nydyrkingen skjedde med handmakt og hest hvis de hadde det. Som man sikkert skjønner gikk det ikke fort med nydyrkingen, men våre forfedre overlevde nå de tider også.
Ellers var handelen langt borte, flere mil fra bygda. Dersom været ble dårlig kunne de som var på handelstur være borte i flere dager.
Det fortelles at legen var på Sandtorg og ofte var den syke død før legen kom. Når en døde i bygda og skulle begraves, måtte de om vinteren først måkke ca 6 kilometer veg for å komme til sjøen med liket også ro liket til Evenes hvor det var kirkegård. Var det sterk motvind måtte de ofte vente i flere dager inntil været ble bedre.
Ja, slik har våre forfedre kjempet med tanke på sine barn og den kommende slekt slik at de kunne få mat og klær og bli gode samfundsborgere med respekt for grunnverdiene i livet som vår Gud og skaper i sin kjærlighet har lagt tilrette for oss alle.
Vi som nå er eldre kan glede oss over at den unge slekt er de gamles krone hva som især angår dette jordiske. De av forfedrene som i sin livskamp bygget på Guds ords fundament duger til lys for slekten også i fremtiden.
Evenes kulturstyre
Kulturstyret har nå endelig fått sin egen faste administrasjon. Fra april måned har man hatt kultursekretær med 8 timer pr uke, og med fast kontortid. Selv om timetallet selvsagt skulle vært adskillig mere, er dette tross alt en god begynnelse. Det er Kjell A. Pedersen som er ansatt i denne stillingen.
Spesielt for lag, foreninger, og andre som driver med kultur sees det som en fordel at sekretæren nå kan treffes i kontortid på et fast kontor (formannskapskontoret).
Det finnes en rekke forskjellige støtteordninger som er opprettet til kulturformål: Vi kan nevne eksempler som kulturmidler, tippemidler, tiltak for barn og unge, bomiljømidler, lån og tilskudd til verneverdige hus etc.
Nærmere opplysninger om dette; hjelp til å skrive søknad, osv kan dere få ved henvendelse til "kulturkontoret".
Kulturstyret, som er et politisk oppnevnt organ, består av:
Formann: Marit Bergan Eilertsen - med personlig vararepresentant Kari Gulljord.
| Magne Solberg | - med vara | Ida Johnsen |
| Odd Jakobsen | " | Odd Heimly |
| Ingrid Elvemo | " | Eva Svendsen |
| Une Småbakk | " | Ottar Nordbakk |
| Randi Lambertsen | " | Gudrun Nystad |
| Tor A. Tobiassen | " | Roald Bakkebø |
KULTURSTYRET ØNSKER "FIMBUL" VELKOMMEN TILBAKE PÅ MARKEDET IGJEN!
Folketelling 1801
av Bjørg Melbøe (Bjørg Hansine Melbøe 1921-2015)
Dragvig
| se digitalarkivet | |||||
| * | Gabriel Pedersen | huusbonde | 47 år | 1. ægteskab | bonde, gårdbeboer samt medhjelper |
| Berit Jonsdatter | hans kone | 46 år | 1. ægteskab | ||
| Peder Gabrielsen | deres børn | 13 år | |||
| Isaach Gabrielsen | deres børn | 1 år | |||
| Ana Gabrielsen | deres børn | 16 år | |||
| Maren Gabrielsen | deres børn | 9 år | |||
| Anders Jonssen | fostersønner | 20 år | |||
| Isaach Michelssen | fostersønner | 18 år | |||
| * | Lars Hanssen | huusbonde | 29 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Elen Olsdatter | hans kone | 36 år | 1. ægteskab | ||
| Peder Larssen | deres søn | 4 år | |||
| Isach Olssen | fostersøn | 14 år | |||
| Elen Jonsdatter | fosterdatter | 6 år | |||
| Nils Thommesen | tienestefolk | 19 år | |||
| Beret Olsdatter | tienestefolk | 24 år | |||
| * | Peder Michelssen | huusbonde | 30 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Kirsten Ingebrigtsdatter | hans kone | 36 år | 1. ægteskab | ||
| Marit Pedersdatter | deres børn | 5 år | |||
| Ingebrigt Pedersen | deres børn | 3 år | |||
| Nils Pedersen | deres børn | 1 år | |||
| Axel Michelssen | fostersøn | 15 år | |||
| Rebekka Nilsdatter | logerende | 31 år | enke efter 1. ægteskab | vanfør, sengeliggende | |
| * | Peder Christensen | huusbonde | 35 år | gift 2. gang | bonde og gårdbeboer |
| Beret Alfsdatter | hans kone | 35 år | gift 1. gang | ||
| Karen Pedersdatter | deres datter | 5 år | |||
| Christiana Olgdatter | Fosterdatter | 16 år | |||
Laxå (Laxaae)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Jorael Christensen | huusbonde | 30 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Elen Nielsdatter | hans kone | 31 år | 1. ægteskab | ||
| Karen Joraelsdatter | deres børn | 4 år | |||
| Marid Joraelsdatter | deres børn | 1 år | |||
| Petter Hartvigssen | fostersøn | 14 år | |||
| * | Mons Michael Hanssen | mand | 55 år | 1. ægteskab | inderste, lever av Sitt kår |
| Gunnel Pedersdatter | hans kone | 64 år | 2. ægteskab | ||
| David Olsen | fostersøn | 5 år | |||
| * | Haldor Nielsen | huusbonde | 43 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Ane Nielsdatter | hans kone | 53 år | 1. ægteskab | ||
| Niels Haldorsen | deres børn | 13 år | |||
| Anders Haldorsen | deres børn | 12 år | |||
| Lars Haldorsen | deres børn | 8 år | |||
| Inger Haldorsen | deres børn | 15 år | |||
| Gertrud Haldorsen | deres børn | 10 år | |||
| Anders Einarssen | fostersøn | 6 år | |||
| Kirsten Nielsdatter | tienestepige | 42 år | ugift | ||
| Inger Larsdatter | huusbondens mor | 70 år | enke etter 1. ægteskab | ||
| * | Lars Gunnerssen | huusbonde | 28 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Agnes Christopherdatter | hans kone | 32 år | 1. ægteskab | ||
| Beret Larsdatter | deres datter | 2 år | |||
| Abraham Christensen | tienestefolk | 19 år | ugift | ||
| Anders Gunnarssen | tienestefolk | 24 år | ugift | ||
| * | Ole Haldorsen | mand | 72 år | 1. ægteskab | inderste uten kår |
| Elen Jonsdatter | hans kone | 73 år | 1. ægteskab | ||
| Dordi Pedersdatter | kårkone | 37 år | enke etter 1. ægteskab | med kår | |
| * | Thommas Johannessen | huusbonde | 30 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Johanna Thommasdatter | hans kone | 29 år | 1. ægteskab | ||
| Johanna Thommasdatter | deres datter | 2 år | |||
| * | Marit Pedersdatter | kårkone | 60 år | gift 2. gangen | lever av kår |
| Peder Johannessen | hennes søn | 26 år | ugift | vanfør | |
| Abraham Johannessen | hennes søn | 24 år | ugift | ||
| * | Morten Michelsen | huusbonde | 30 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Karen Larsdatter | hans kone | 44 år | 1. ægteskab | ||
| Peder Mortensen | deres søn | 6 år | |||
Leiros (Leeroos)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Hans Pedersen | huusbonde | 45 år | 1. ægteskab | styrmann og gårdbeboer |
| Marit Olsdatter | hans kone | 45 år | 1. ægteskab | ||
| Elen Hansdatter | deres børn | 12 år | |||
| Peder Hanssen | deres børn | 9 år | |||
| Ole Hanssen | deres børn | 7 år | |||
| Hans Hanssen | deres børn | 2 år | |||
| Peder Paulsen | fostersøn | 18 år | |||
| Ole Johannessen | fostersøn | 14 år | |||
| Elen Larsdatter | tienestefolk | 23 år | |||
| Helle Erichsdatter | tienestefolk | 14 år | |||
| * | Peder Jakobssen | huusbonde | 33 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Karen Olsdatter | hans kone | 34 år | 1. ægteskab | ||
| Ebrikka Pedersdatter | deres børn | 6 år | |||
| Ragnhild Pedersdatter | deres børn | 4 år | |||
| Jacob Pederssen | deres børn | 3 år | |||
| Elen Pedersdatter | deres børn | 2 år | |||
| Kirsten Henrichsdatter | tienestepige | 30 år | ugift | ||
| * | Jakob Larsen | mand | 70 år | enkemand efter 2. ægteskab | indester lever av kår |
| Jorael Jacobsen | hans søn | 29 år | ugift | ||
| Johanna Christopherdatter | tienestepike | 18 år | ugift | ||
| * | Christopher Johnssen | huusbonde | 61 år | 2. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Margret Pedersdatter | hans kone | 50 år | 1. ægteskab | ||
| Jon Christophersen | deres børn | 14 år | |||
| Peder Christophersen | deres børn | 12 år | |||
| Christopher Christophersen | deres børn | 10 år | |||
| Ana Christophersdatter | deres børn | 21 år | |||
| Elen Christophersdatter | deres børn | 6 år | |||
Bieldgam
| se digitalarkivet | |||||
| * | Maren Hønielsen Aas | huusmoder | 63 år | enke efter 1. ægteskab | skipperenke, driver bondebrug og ubetydelig jægtebrug. |
| Ana Dorthea Aas | hennes børn | 22 år | ugift | ||
| Ole Knud Aas | fosterbørn | 1 år | |||
| Hans Mikkelsen | fosterbørn | 2 år | |||
| Margrete Tollefsdatter | fosterbørn | 9 år | |||
| Lorentz Neding | tienestefolk | 36 år | |||
| Simon Pedersen | tienestefolk | 29 år | |||
| Haagen Haagensen | tienestefolk | 23 år | |||
| Peder Hansen | tienestefolk | 14 år | |||
| Johs. Johannessen | tienestefolk | 18 år | |||
| Ane Gulbrandsdatter | tienestefolk | 76 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| Kirsten Kristensdatter | tienestefolk | 45 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| Mette Erichsdatter | tienestefolk | 18 år | ugift | ||
| Pedernilla Hansdatter | tienestefolk | 23 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| * | Peder Olsen Aas | mand | 38 år | 1. ægteskab | jordløs huusmand |
| Johanna Margrete Sparboe | hans kone | 30 år | 1. ægteskab | ||
| Ole Pedersen | deres børn | 8 år | |||
| Hans Sparboe Pedersen | deres børn | 3 år | |||
| Margrete Pedersdatter | deres børn | 9 år | |||
| Lava Olsdatter | fosterbørn | 12 år | |||
| Anna Amundsdatter | tienestepike | 38 år | ugift | ||
| * | Haagen Haagensen | mand | 32 år | 1. ægteskab | jordløs huusmand |
| Agnes Hansdatter | hans kone | 33 år | 1. ægteskab | ||
| Maren Haagensdatter | deres børn | 7 år | |||
| Hans Haagenssen | deres børn | 4 år | |||
Lieland Øvre
| se digitalarkivet | |||||
| * | Knud Olsen-Aas | huusbonde | 54 år | 1. ægteskab | Jægte-skipper og gaardbeboer |
| Christense Hønicsen | hans kone | 56 år | 1. ægteskab | ||
| Barbro Knudsdatter | deres datter | 12 år | |||
| Ole Anderssen | fostersøn | 15 år | |||
| Ole Olssen | fostersøn | 7 år | |||
| Ole Anderssen | tienestefolk | 34 år | |||
| Maren Pedersdatter | tienestefolk | 26 år | |||
| Marikka Erichsdatter | tienestefolk | 20 år | |||
| * | Erich Michelsen | mand | 50 år | 1. ægteskab | jordløs huusmand |
| Malina Erichsdatter | hans kone | 49 år | 1. ægteskab | ||
| Aron Erichsen | deres søn | 8 år | |||
| * | Anders Jensen | huusbonde | 63 år | enkemann efter 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer samt commissair. Forligelses Commissionen. |
| Mette Andersdatter | hans datter | 23 år | ugift | ||
| Erich Erichssen | tienestefolk | 14 år | |||
| Peder Erichssen | tienestefolk | 23 år | |||
| Peder Hanssen | tienestefolk | 38 år | |||
| Maren Andersdatter | tienestefolk | 37 år | |||
| Marthe Iversdatter | tienestefolk | 47 år | |||
| Øhlegaard Thommesdatter | logerende | 32 år | enke efter 1. ægteskab | lever av handarbeid | |
| Esaia Esaiasdatter | hennes datter | 1 år | |||
Lieland Nedre
| se digitalarkivet | |||||
| * | Petter Dass Agersborg | huusbonde | 40 år | 1. ægteskab | Skipper og giestgiver samt gaardbeboer |
| Ane Benedikta Hveding | hans kone | 38 år | 1. ægteskab | ||
| Petter Jørgen Agersborg | deres børn | 7 år | |||
| Mette Nyestad Agersborg | deres børn | 4 år | |||
| Joseph Mattisen | fostersøn | 14 år | |||
| Knud Paulssen | fostersøn | 7 år | |||
| Petter Jørgen Danielsen | tienestefolk | 22 år | ugift | ||
| Andreas Nielssen | tienestefolk | 34 år | |||
| Jon Eliassen | tienestefolk | 31 år | |||
| Erik Gunnerssen | tienestefolk | 47 år | 1. ægteskab | ||
| Birgitta Rosmusdatter | tienestefolk | 57 år | 1. ægteskab | ||
| Ingeborg Henrichsdatter | tienestefolk | 24 år | |||
| Margret Aronsdatter | tienestefolk | 21 år | |||
| Berte Maria Rohde | tienestefolk | 24 år | 1. ægteskab | ||
| * | Thommas Thommassen | mand | 47 år | 1. ægteskab | inderste, lever af søen |
| Stina Steffensdatter | hans kone | 63 år | 2. ægteskab | ||
| Ole Christenssen | hennes søn | 27 år | ugift | ||
| * | Peder Amundssen | mand | 41 år | 1. ægteskab | jordløs huusmand og smed |
| Elen Edisdatter | hans kone | 46 år | 1. ægteskab | ||
| Ana Pedersdatter | deres børn | 6 år | |||
| Giertrud Pedersdatter | deres børn | 2 år | |||
| Peder Jenssen | fostersøn | 13 år | |||
| * | Jens Jenssen | huusbonde | 38 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Ingeborg Harr | hans kone | 31 år | 1. ægteskab | ||
| Aron Jenssen | deres børn | 8 år | |||
| Benedikte Jenssdatter | deres børn | 5 år | |||
| Maria Jensdatter | deres børn | 3 år | |||
| Niels Jakobssen | tienestefolk | 19 år | ugift | ||
| Berit Christophersdatter | tienestefolk | 22 år | |||
| Susanna Gabrielsdatter | tienestefolk | 31 år | |||
| Gunnel Larsdatter | tienestefolk | 25 år | |||
| Erich Hanssen | Logerende | 25 år | selvfosterkarl | ||
Vold
| se digitalarkivet | |||||
| * | Ole Anderssen | huusbonde | 44 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Kirsten Andersdatter | hans kone | 33 år | 1. ægteskab | ||
| Marit Olsdatter | deres børn | 15 år | ugift | ||
| Anders Olssen | deres børn | 10 år | |||
| Johanna Olsdatter | deres børn | 7 år | |||
| Knud Olssen | deres børn | 3 år | |||
| Henrich Olssen | fostersøn | 15 år | |||
| Thomas Olssen | tienestefolk | 30 år | |||
| Gertrud Andersdatter | tienestefolk | 30 år | |||
| * | Torkild Gabrielsen | huusbonde | 31 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Elen Aronsdatter | hans kone | 30 år | 1. ægteskab | ||
| Amund Christenssen | fostersøn | 9 år | |||
| * | Gabriel Gabrielssen | mand | 60 år | 1. ægteskab | inderste, lever av Sitt kår |
| Maren Jonsdatter | hans kone | 61 år | 1. ægteskab | ||
| Agnes Gabrielsdatter | deres børn | 25 år | ugift | ||
| Elen Gabrielsdatter | deres børn | 23 år | ugift | ||
| Niels Andreassen | fostersøn | 1 år | |||
Lielandskar
| se digitalarkivet | |||||
| * | Lars Nielssen | huusbonde | 46 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maren Madsdatter | hans kone | 35 år | 1. ægteskab | ||
| Lars Larssen | deres børn | 14 år | |||
| Niels Larssen | deres børn | 10 år | |||
| Mads Larssen | deres børn | 7 år | |||
| Hans Larssen | deres børn | 5 år | |||
| Ole Larssen | deres børn | 3 år | |||
| Barbroe Larsdatter | deres børn | 1 år | |||
| * | Hans Larssen | huusbonde | 58 år | 2. ægteskab | bonde og gårdbeboer samt prestens medhjelper |
| Marit Madsdatter | hans kone | 50 år | 1. ægteskab | ||
| Alet Hansdatter | deres børn | 23 år | ugift | ||
| Lars Hanssen | deres børn | 22 år | |||
| Mads Hanssen | deres børn | 15 år | |||
| Hans Hanssen | deres børn | 14 år | |||
| Maren Hansdatter | deres børn | 11 år | |||
| Erich Hanssen | deres børn | 4 år | |||
Lien
| se digitalarkivet | |||||
| * | Hans Hanssen | huusbonde | 32 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ane Michelsdatter | hans kone | 30 år | 1. ægteskab | ||
| Guri Hansdatter | deres datter | 2 år | |||
| Barbroe Michelsdatter | tienestepike | 34 år | ugift | ||
| * | Fredrik Holst | huusbonde | 57 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer samt skolemester |
| Elisia Nordmann | hans kone | 44 år | 1. ægteskab | ||
| Peder Herslev Holst | deres børn | 5 år | |||
| Hans Christopher Holst | deres børn | 2 år | |||
| Ingeborg Hansdatter | tienestepike | 24 år | ugift | ||
| * | Christen Olssen | huusbonde | 45 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Elen Hansdatter | hans kone | 40 år | 1. ægteskab | ||
| Ane Christensdatter | deres børn | 9 år | |||
| Johanna Christensdatter | deres børn | 5 år | |||
| Jephte Michelssen | fostersøn | 4 år | |||
| Peder Olsen | tienestefolk | 24 år | ugift | ||
| Ane Olsdatter | tienestefolk | 26 år | ugift | ||
Evenæs Præstegaard
| se digitalarkivet | |||||
| * | Peder Arctander | huusbonde | 72 år | enkemand efter 1. ægteskab | Sognepræst |
| Hans Winther Rosenkilde | hans svigersønn | 36 år | 1. ægteskab | personal cappelan | |
| Mathea Paulina Arctander | hans kone | 32 år | 1. ægteskab | ||
| Friderich Rosenkilde | deres søn | 1 år | |||
| Margrethe Aatum Arctander | huusbondens søster | 64 år | ugift | underholdes af sin broder | |
| Margrete Aatum Arctander | huusbondens datter | 34 år | ugift | ||
| Peder Christensen | fosterbørn | 11 år | |||
| Pedernilla Christensdatter | fosterbørn | 10 år | |||
| Elisabeth Christensdatter | fosterbørn | 2 år | |||
| Elsa Christensdatter | tienestefolk | 37 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| Elsa Pedersdatter | tienestefolk | 35 år | ugift | ||
| Kirsten Asbiørnsdatter | tienestefolk | 32 år | |||
| Christina Christensdatter | tienestefolk | 22 år | |||
| Kirsten Andersdatter | tienestefolk | 35 år | |||
| Johanna Nathanaelsdatter | tienestefolk | 24 år | |||
| Christian Larssen | tienestefolk | 21 år | |||
| Aron Gabrielsen | tienestefolk | 22 år | |||
| Jens Jenssen | tienestefolk | 22 år | |||
| * | Ingebrigt Christensen | mand | 32 år | 2. ægteskab | huusmand med jord |
| Ane Hansdatter | hans kone | 32 år | 1. ægteskab | ||
| Boletta Ingebrigtsdatter | deres børn | 5 år | |||
| Hans Ingebrigtsen | deres børn | 3 år | |||
| Olina Ingebrigtsdatter | deres børn | 1 år | |||
| Beret Elausdatter | tienesteqvinde | 40 år | gift 1. gang | ||
| * | Gabriel Jørgensen | mand | 40 år | 1. ægteskab | huusmand med jord |
| Lisbet Hansdatter | hans kone | 60 år | 2. ægteskab | ||
| Barbro Jensdatter | fosterbørn | 8 år | |||
| Lavina Olsdatter | fosterbørn | 1 år | |||
| Lisa Hansdatter | tienestefolk | 24 år | ugift | ||
| Susanna Nielsdatter | tienestefolk | 60 år | ugift | ||
| Axel Michelsen | tienestefolk | 16 år | |||
| * | Knud Olsen | mand | 40 år | 1. ægteskab | huusmand med jord |
| Giertrud Larsdatter | hans kone | 28 år | 1. ægteskab | ||
| Ane Andersdatter | konens moder | 60 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| * | Ole Henrichsen | mand | 50 år | 2. ægteskab | |
| Margret Andersdatter | hans kone | 35 år | 1. ægteskab | ||
| Valborg Olsdatter | hans børn | 21 år | ugift | ||
| Niels Olsen | hans børn | 15 år | |||
| * | Jens Jenssen | mand | 40 år | 1. ægteskab | huusmand med jord |
| Ana Andersdatter | hans kone | 46 år | 1. ægteskab | ||
| Anders Jenssen | deres børn | 17 år | |||
| Elius Jenssen | deres børn | 11 år | |||
| Rakel Jensdatter | deres børn | 8 år | |||
Stunes (Stuenæs)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Benjamin Erichssen | huusbonde | 38 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Else Andersdatter | hans kone | 54 år | 2. ægteskab | ||
| Aron Jenssen | hendes søn | 20 år | ugift | ||
| Martha Erichsdatter | tienestepige | 50 år | |||
| * | Hendrich Erichssen | huusbonde | 36 år | bonde og gaardbeboer | |
| Hans Erichssen | tienestedreng | 22 år | |||
| * | Mette Christophersdatter | kaarkone | 60 år | enke efter 1. ægteskab | lever af sit kaar |
| Jens Thommessen | mand | 28 år | 1. ægteskab | inderste, lever af søen | |
| Sigrid Erichsdatter | hans kone | 26 år | 1. ægteskab | ||
| Erich Jenssen | deres søn | 2 år | |||
| * | Anders Nielssen | huusbonde | 44 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Christiana Olsdatter | hans kone | 40 år | 1. ægteskab | ||
| Niels Anderssen | deres børn | 14 år | |||
| Ole Anderssen | deres børn | 10 år | |||
| Christen Anderssen | deres børn | 8 år | |||
| Erich Anderssen | deres børn | 6 år | |||
| Ane Andersdatter | deres børn | 12 år | |||
| * | Ole Nielssen | mand | 70 år | 1. ægteskab | inderste, lever af sit kaar |
| Ane Christiansdatter | hans kone | 70 år | 1. ægteskab | ||
| * | Ole Ericssen | huusbonde | 45 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Elen Hansdatter | hans kone | 54 år | 2. ægteskab | ||
| Kirsten Erichsdatter | hendes børn | 28 år | ugift | ||
| Johanna Erichsdatter | hendes børn | 22 år | |||
| Christiana Michelsdatter | fosterdatter | 1 år | |||
| * | Jon Anderssen | mand | 44 år | 1. ægteskab | inderste, lever af søen |
| Ane Erichsdatter | hans kone | 32 år | 1. ægteskab | ||
| Ingebor Jonsdatter | deres børn | 8 år | |||
| Erich Jonssen | deres børn | 1 år | |||
| Aron Pederssen | fostersøn | 14 år | |||
| * | Karen Einersdatter | huusmoder | 44 år | enke efter 1. ægteskab | bondekone og gaardbeboer |
| Niels Christenssen | hendes børn | 16 år | ugift | ||
| Elen Christensdatter | hendes børn | 13 år | |||
| Ane Christensdatter | hendes børn | 2 år | |||
| * | Jon Anderssen | huusbonde | 70 år | 2. ægteskab | bonde og baadbygger |
| Martha Isaachsdatter | hans kone | 48 år | 2. ægteskab | ||
Tårstad (Tørrestad)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Peder Jenssen | huusbonde | 62 år | 2. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Beret Ingebrigtsdatter | hans kone | 52 år | 1. ægteskab | ||
| Abigael Olsdatter | hennes datter | 23 år | ugift | ||
| Peder Pedersen | deres børn | 20 år | |||
| Ingebrikt Pederssen | deres børn | 11 år | |||
| Ane Benedikta Pedersdatter | deres børn | 13 år | |||
| Lars Pederssen | deres børn | 5 år | |||
| Berent Pederssen | deres børn | 9 år | |||
| Ole Torstenssen | tienestedreng | 27 år | |||
| * | Christopher Chrestenssen | huusbonde | 26 år | 1. ægteskab | bonde og gårdbeboer |
| Elen Jonasdatter | hans kone | 26 år | 1. ægteskab | ||
| Jonas Christopherssen | deres søn | 2 år | |||
| Aron Christenssen | fostersøn | 8 år | |||
| Lisbet Hansdatter | huusbondens moder | 80 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| Michel Axelssen | tienestefolk | 46 år | 1. ægteskab | ||
| Beret Andersdatter | tienestefolk | 54 år | 1. ægteskab | ||
| * | Jonas Erlandssen | mand | 60 år | 2. ægteskab | lensmand, og inderste med kaar |
| Ane Maria Røgh | hans kone | 61 år | 2. ægteskab | ||
| Isachar Jonassen | hans søn | 20 år | ugift | ||
| Torsten Michelssen | tienestefolk | 20 år | |||
| Jornael Henrichssen | tienestefolk | 27 år | |||
| Kirsten Axelsdatter | tienestefolk | 47 år | |||
| * | Ane Maria Bølgen | huusmoder | 36 år | enke efter 1. ægteskab | Klokkerenke og gaardbeboer |
| Christian Bølgen | hendes søn | 1 år | |||
| Lars Edissen | tienestefolk | 60 år | enkemand efter 1. ægteskab | ||
| Ingeborg Erichsdatter | tienestefolk | 53 år | enke efter 2. ægteskab | ||
| Henricha Rasmusdatter | tienestefolk | 20 år | ugift | ||
Skar
| se digitalarkivet | |||||
| * | Jon Einerssen | huusbonde | 53 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Margret Knudsdatter | hans kone | 75 år | 2. ægteskab | ||
| Jorael Christensen | fostersøn | 10 år | |||
| Michel Michelsen | tienestefolk | 26 år | ugift | ||
| Lisbet Michelsdatter | tienestefolk | 22 år | ugift | ||
| Erich Pedersen | tienestefolk | 18 år | ugift | ||
| * | Hans Christophersen | huusbonde | 54 år | 2. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ana Madsdatter | hans kone | 40 år | 1. ægteskab | ||
| Lucia Hansdatter | deres børn | 17 år | ugift | ||
| Mads Hanssen | deres børn | 13 år | |||
| Mette Hansdatter | deres børn | 8 år | |||
| Einar Hanssen | deres børn | 4 år | |||
| Jonas Petterssen | tienestedreng | 27 år | |||
| * | Ole Hanssen | huusbonde | 38 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Alet Olsdatter | hans kone | 37 år | 1. ægteskab | ||
| Hans Olssen | deres børn | 11 år | ugift | ||
| Ane Olsdatter | deres børn | 7 år | |||
| Peder Olssen | deres børn | 6 år | |||
| Christian Olssen | deres børn | 4 år | |||
| Niels Olssen | deres børn | 2 år | |||
| Øhlegaard Hansdatter | tienestepige | 17 år | |||
| * | Hans Olssen | mand | 67 år | 1. ægteskab | inderste, lever af sit kaar |
| Guri Knudsdatter | hans kone | 77 år | 1. ægteskab | ||
| * | Christen Madsen | huusbonde | 38 år | 3. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maren Thommesdatter | hans kone | 28 år | 1. ægteskab | ||
| Mette Christensdatter | hans børn | 13 år | ugift | ||
| Casper Christenssen | hans børn | 6 år | |||
| Hans Christensen | deres børn | 2 år | |||
| Casper Casperssen | tienestedreng | 26 år | |||
Strand
| se digitalarkivet | |||||
| * | Einer Jørgenssen | huusbonde | 40 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Martha Ellingsdatter | hans kone | 43 år | 1. ægteskab | ||
| Jørgen Einersen | deres søn | 11 år | ugift | ||
| Thommas Einersen | deres søn | 5 år | |||
| Johanna Pedersdatter | fosterdatter | 3 år | |||
| Maren Larsdatter | tienestepige | 12 år | |||
| * | Peder Thomassen | huusbonde | 32 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Karen Christensdatter | hans kone | 32 år | 2. ægteskab | ||
| Christen Henrichsen | hendes søn | 8 år | |||
| Maren Pedersdatter | deres børn | 6 år | |||
| Gunnel Pedersdatter | deres børn | 3 år | |||
| Johanna Pedersdatter | deres børn | 1 år | |||
| Maren Erichsdatter | huusbondens moder | 60 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| * | Anders Michelssen | huusbonde | 48 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Marit Pedersdatter | hans kone | 50 år | 2. ægteskab | ||
| Augnis Nielsdatter | hendes datter | 16 år | ugift | ||
| Niels Anderssen | deres søn | 10 år | |||
| Peder Anderssen | deres søn | 6 år | |||
| Lars Hanssen | tienestedreng | 20 år | |||
| Lars Michelssen | huusbondens broder | 60 år | enkemand efter 1. ægteskab | underholdes af sin broder | |
| * | Jon Poulssen | huusbonde | 30 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maren Pedersdatter | hans kone | 40 år | 2. ægteskab | ||
| Boletta Christensdatter | hendes datter | 13 år | ugift | ||
| Augnis Christensdatter | hendes datter | 10 år | |||
| Christina Christensdatter | hendes datter | 6 år | |||
| * | Christen Abrahamssen | mand | 58 år | 1. ægteskab | inderste, lever af søen |
| Marit Christensdatter | hans kone | 59 år | 1. ægteskab | ||
| Lucia Christensdatter | deres børn | 26 år | ugift | ||
| Christen Christenssen | deres børn | 22 år | ugift | ||
| Beret Christensdatter | deres børn | 15 år | |||
Bervig
| se digitalarkivet | |||||
| * | Niels Jenssen | huusbonde | 49 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Karen Olsdatter | hans kone | 48 år | 1. ægteskab | ||
| Maren Nielsdatter | deres børn | 20 år | ugift | ||
| Ole Nielssen | deres børn | 17 år | |||
| Jens Nielssen | deres børn | 15 år | |||
| Christina Nielsdatter | deres børn | 13 år | |||
| Johanna Nielsdatter | deres børn | 8 år | |||
| Karen Nielsdatter | deres børn | 5 år | |||
| Anders Thommassen | tienestedreng | 28 år | |||
| * | Hans Hanssen | huusbonde | 31 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Marit Isaachsdatter | hans kone | 41 år | 2. ægteskab | ||
| Isaach Hanssen | hendes børn | 14 år | ugift | ||
| Jørgen Hanssen | hendes børn | 11 år | |||
| Hans Hanssen | deres børn | 7 år | |||
| Ane Hansdatter | deres børn | 5 år | |||
| Jens Hanssen | deres børn | 2 år | |||
| Barbro Jansdatter | tienestepige | 60 år | |||
| * | Ole Abrahamssen | huusbonde | 47 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ane Jonsdatter | hans kone | 33 år | 2. ægteskab | ||
| Maren Larsdatter | hendes børn | 10 år | ugift | ||
| Pernilla Larsdatter | hendes børn | 9 år | |||
| Lars Larssen | hendes børn | 8 år | |||
| Abraham Olssen | deres søn | 2 år | |||
Kleiven
| se digitalarkivet | |||||
| * | Morten Hanssen | huusbonde | 51 år | 2. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Elen Larsdatter | hans kone | 39 år | 1. ægteskab | ||
| Japhet Janssen | fostersøn | 3 år | |||
| Peder Mortensen | fostersøn | 7 år | |||
| Maren Paulsdatter | tienestepige | 37 år | ugift | ||
| * | Jon Nielssen | huusbonde | 40 år | 2. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Barbroe Ingebrigtsdatter | hans kone | 42 år | 2. ægteskab | ||
| Elsa Olsdatter | hendes datter | 6 år | |||
| Ragnild Jonsdatter | deres børn | 3 år | |||
| Niels Jonssen | deres børn | 1 år | |||
| Niels Jonssen | deres børn | 1 år | |||
| Mads Larssen | fostersøn | 8 år | |||
| Ane Jensdatter | tienestepige | 23 år | ugift | ||
| Ingebrigt Hanssen | logerende | 70 år | Enkemand efter 2. ægteskab | Vanfør og nyder almisse af sognet | |
| * | Jens Jørgenssen | mand | 57 år | 1. ægteskab | inderste, lever af sit kaar |
| Marit Hansdatter | hans kone | 55 år | 2. ægteskab | ||
| Johannes Hanssen | hendes søn | 27 år | ugift | ||
| Margret Jensdatter | hans datter | 25 år | |||
Lenvik (Lændvig)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Axel Anderssen | huusbonde | 39 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Beret Larsdatter | hans kone | 55 år | 2. ægteskab | ||
| Saccharias Poulsen | fosterbørn | 26 år | ugift | ||
| Mads Iverssen | fosterbørn | 20 år | |||
| Lambert Hanssen | fosterbørn | 17 år | |||
| Einer Christenssen | fosterbørn | 9 år | |||
| Hans Christenssen | fosterbørn | 4 år | |||
| Øhlegaard Danielsdatter | fosterbørn | 16 år | |||
| Ane Aronsdatter | 19 år | ||||
| * | Niels Anderssen | huusbonde | 40 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ragnild Olsdatter | hans kone | 33 år | 1. ægteskab | ||
| Eilev Pederssen | fosterbørn | 12 år | ugift | ||
| Peder Pederssen | fosterbørn | 6 år | |||
| Elen Axelsdatter | fosterbørn | 8 år | |||
| Jens Einarssen | tienestefolk | 29 år | |||
| Ana Thommasdatter | tienestefolk | 21 år | |||
| Jakob Anderssen | logerende | 50 år | underholdes af sin broder | ||
| * | Einer Anderssen | huusbonde | 40 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Karen Olsdatter | hans kone | 35 år | 1. ægteskab | ||
| Lisbet Einersdatter | deres børn | 8 år | |||
| Christopher Pederssen | fosterbørn | 13 år | |||
| Jacob Nielssen | fosterbørn | 7 år | |||
| Christen Olssen | tienestefolk | 21 år | ugift | ||
| Ingeborg Jacobsdatter | tienestefolk | 30 år | |||
| Mette Jensdatter | tienestefolk | 17 år | |||
| * | Johan Olssen | huusbonde | 67 år | 2. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maren Hendrichsdatter | hans kone | 38 år | 1. ægteskab | ||
| Lars Jonssen | fosterbørn | 7 år | |||
| Inger Jonsdatter | fosterbørn | 4 år | |||
| Thommes Pederssen | fosterbørn | 10 år | |||
| Magnus Magnussen | tienestefolk | 23 år | ugift | ||
| Elen Larsdatter | tienestefolk | 22 år | |||
| Giertrud Henrichsdatter | tienestefolk | 30 år | |||
| * | Thommes Jakobsen | huusbonde | 32 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ane Jacobsdatter | hans kone | 31 år | 1. ægteskab | ||
| Ole Thommessen | deres børn | 5 år | |||
| Jacob Thommessen | deres børn | 3 år | tvillinger | ||
| Lars Thommessen | deres børn | 3 år | |||
| Amund Thommessen | deres børn | 1 år | |||
| Karen Andersdatter | tienestefolk | 28 år | ugift | ||
| Beret Thommesdatter | tienestefolk | 21 år | ugift | ||
| * | Jakob Anderssen | huusbonde | 32 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maren Axelsdatter | hans kone | 28 år | 1. ægteskab | ||
| Axelia Jacobsdatter | deres børn | 3 år | |||
| Anders Jakobssen | deres børn | 2 år | |||
| Ingebrigt Jakobssen | deres børn | 1 år | |||
| Peder Anderssen | tienestefolk | 35 år | 1. ægteskab | ||
| Maren Thommesdatter | tienestefolk | 32 år | 1. ægteskab | ||
| * | Peder Larssen | huusbonde | 48 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Susanna Olsdatter | hans kone | 43 år | 1. ægteskab | ||
| Christina Pedersdatter | deres børn | 11 år | ugift | ||
| Lars Pederssen | deres børn | 10 år | |||
| Peder Pederssen | deres børn | 7 år | |||
| Ole Pederssen | deres børn | 4 år | |||
| Vidrik Danielssen | fostersøn | 14 år | |||
| Ane Pedersdatter | huusbondens moder | 73 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| * | Mons Olssen | huusbonde | 30 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Malena Andersdatter | hans kone | 49 år | 1. ægteskab | ||
| Christense Michelsdatter | fosterdatter | 12 år | ugift | ||
| Ole Johannessen | tienestefolk | 24 år | |||
| Lars Thommassen | tienestefolk | 18 år | |||
| Elen Pedersdatter | tienestefolk | 22 år | |||
| * | Ole Svendssen | mand | 59 år | enkemand efter 1. ægteskab | inderste, lever af sit kaar |
| Ole Hermandssen | fostersøn | 10 år | |||
| Jens Olssen | tienestedreng | 28 år | ugift | ||
Østervig
| se digitalarkivet | |||||
| * | Johanna Hendrichsdatter | huusmoder | 58 år | enke efter 1. ægteskab | bondekone og gaardbeboer |
| Johan Olssen | hendes søn | 28 år | ugift | ||
| Hans Olssen | hendes søn | 25 år | ugift | ||
| * | Henrich Olssen | huusbonde | 32 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Margrethe Jakobsdatter | hans kone | 48 år | 2. ægteskab | ||
| Giertrud Nielsdatter | hendes børn | 20 år | ugift | ||
| Else Nielsdatter | hendes børn | 15 år | |||
| Niels Nielssen | hendes børn | 12 år | |||
| Christopher Nielssen | hendes børn | 6 år | |||
| * | Peder Olssen | huusbonde | 48 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ana Pedersdatter | hans kone | 46 år | 1. ægteskab | ||
| Beret Pedersdatter | deres børn | 15 år | |||
| Peder Pederssen | deres børn | 13 år | |||
| Mette Pedersdatter | deres børn | 7 år | |||
| Ole Pederssen | deres børn | 5 år | |||
| Anders Pederssen | tienestefolk | 21 år | |||
| Elen Pedersdatter | tienestefolk | 18 år | |||
| * | Einar Abrahamssen | huusbonde | 56 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Karen Andersdatter | hans kone | 54 år | 1. ægteskab | ||
| Marit Einersdatter | deres børn | 21 år | ugift | ||
| Lucia Einersdatter | deres børn | 17 år | |||
| Andrea Einersdatter | deres børn | 15 år | |||
| Beret Einersdatter | deres børn | 12 år | |||
| * | Anfind Hanssen | huusbonde | 65 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ragnild Pedersdatter | hans kone | 58 år | 1. ægteskab | ||
| Peder Anfindssen | deres børn | 29 år | ugift | ||
| Elen Anfindsdatter | deres børn | 26 år | |||
| Jens Hermandssen | fostersøn | 6 år | |||
| * | Hans Anfindssen | huusbonde | 32 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Matthia Olsdatter | hans kone | 22 år | 1. ægteskab | ||
| Johanna Olsdatter | fosterdatter | 8 år | |||
| * | Lars Larssen | huusbonde | 35 år | enkemand efter 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Isaach Larssen | hans børn | 14 år | |||
| Ingebrigt Larssen | hans børn | 8 år | |||
| Einer Larssen | hans børn | 4 år | |||
| Else Larsdatter | hans børn | 10 år | |||
Botn (Botten)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Niels Pederssen | huusbonde | 78 år | 2. ægteskab | bondekone og gaardbeboer |
| Synneve Jakobsdatter | hans kone | 67 år | 1. ægteskab | ||
| Elen Nielsdatter | deres børn | 40 år | ugift | ||
| Ole Nielssen | deres børn | 35 år | |||
| Pedernille Nielsdatter | deres børn | 30 år | |||
| Ole Olssen | tienestedreng | 14 år | |||
| * | Hans Ericssen | huusbonde | 46 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maria Gregoridatter | hans kone | 43 år | 1. ægteskab | ||
| Elen Hansdatter | deres børn | 16 år | ugift | ||
| Peder Hanssen | deres børn | 13 år | |||
| Ingebor Hansdatter | deres børn | 10 år | |||
| Lisbet Hansdatter | deres børn | 7 år | |||
| Erik Hanssen | deres børn | 4 år | |||
| Lars Jakobssen | fostersøn | 11 år | |||
| Johannes Erichssen | tienestedreng | 29 år | |||
| Lisbet Hansdatter | huusbondens moder | 86 år | enke efter 1. ægteskab | ||
Forra (Fuhru)
| se digitalarkivet | |||||
| * | Jon Olssen | huusbonde | 55 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ingebor Pedersdatter | hans kone | 53 år | 1. ægteskab | ||
| Elen Jonsdatter | deres børn | 23 år | ugift | ||
| Peder Jonssen | deres børn | 21 år | |||
| Ana Jonsdatter | deres børn | 16 år | |||
| Ole Jonssen | deres børn | 14 år | |||
| Karen Jonsdatter | deres børn | 10 år | |||
| Friderik Axelsen | mand | 77 år | 1. ægteskab | underholdes af huusbonden | |
| Karen Jacobsdatter | hans kone | 80 år | 1. ægteskab | ||
| * | Svend Aronssen | huusbonde | 35 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Maren Hansdatter | hans kone | 43 år | 1. ægteskab | ||
| Ane Svendsdatter | deres datter | 5 år | ugift | ||
| Hans Pederssen | fostersøn | 3 år | |||
| Lisbet Olsdatter | tienesteqvinde | 34 år | enke efter 1. ægteskab | ||
| Maren Hermandsdatter | hendes datter | 2 år | |||
| * | Aron Svendssen | mand | 60 år | 3. ægteskab | inderste, lever af sit kaar |
| Marit Caspersdatter | hans kone | 53 år | 1. ægteskab | ||
| Beret Aronsdatter | deres børn | 15 år | ugift | ||
| Casper Aronssen | deres børn | 12 år | |||
| Peder Aronssen | deres børn | 7 år | |||
| * | Christopher Olssen | huusbonde | 70 år | 2. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Barbro Larsdatter | hans kone | 58 år | 1. ægteskab | ||
| Hans Christopherssen | hans børn | 37 år | ugift | ||
| Ole Christopherssen | hans børn | 31 år | ugift | ||
| Peder Christophersen | deres søn | 21 år | |||
| Synneve Pedersdatter | tienestepige | 30 år | |||
| Marit Jonsdatter | tienestepige | 17 år | |||
| Martinus Olssen | tienestedreng | 13 år | |||
| * | Jacob Nielsen | huusbonde | 39 år | 1. ægteskab | bonde og gaardbeboer |
| Ana Jacobsdatter | hans kone | 43 år | 2. ægteskab | ||
| Kirsten Olsdatter | hendes børn | 21 år | ugift | ||
| Jakob Olssen | hendes børn | 19 år | |||
| Karen Olsdatter | hendes børn | 15 år | |||
| Ole Jakobssen | deres børn | 11 år | |||
| Synneve Jakobsdatter | deres børn | 5 år | |||
| Niels Jakobssen | deres børn | 2 år | |||
| Ole Haaverssen | tienestefolk | 60 år | ugift | ||
| Giertrud Erichsdatter | tienestefolk | 34 år | |||
| * | Jacob Svendsen | mand | 71 år | enkemand efter 1. ægteskab | inderste, lever af sit kaar |
Medlemmer i nemnda
Bjørg Melbøe
Ida Johnsen
Eva Svendsen
Odd Mortensen
Jan Olav Elvebakk
Harald Lambertsen
Kjellaug Kulbotten