Finnmarkskontoret

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Finnmarkskontoret hadde sitt hovedkontor i en leir som tyskerne hadde satt opp like ved Harstad stadion. (Tegning: Edv. Grevstad.)
Finnmarkskontoret hadde noen av sine kontorer i «Brakkeleiren på Sama». En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.

Finnmarkskontoret i Harstad var et statlig organ under Forsynings- og gjenreisningsdepartementet som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i Nord-Troms og Finnmark. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. Diderich H. Lund var kontorets første direktør fram til i 1947 da Bue Fjermeros overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved Harstad Stadion (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte Brakkeleiren på Sama (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.

Opprinnelig var det planlagt å bygge 2000 boliger i Nord-Troms og Finnmark, men det ble bygd nærmere 15.000 provisoriske hus. Det ble satt store krav til at kontoret skulle levere mye på kort tid, og det var ikke alt som gikk like greit, slik at kontoret for mange ble et eksempel på statlig byråkrati og manglende evne til å løse problemene effektivt og økonomisk forsvarlig. Ledelsen for kontoret var ikke enig i denne kritikken. Da kontoret ble nedlagt, overtok Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken videreføringen av kontorets funksjoner.

Fra 1946 ble leiren administrert av et avviklingskontor i Sosialdepartementet. Det bodde evakuerte personer i leiren helt til den ble avviklet i 1951.

Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad

  • Diderich H. Lund var kontorets direktør til 1947.
  • Reidar Kummeneje, Talvik, avdelingssjef for administrasjon og regnskapsavdelingen.
  • Harald Hofseth, overingeniør, vegsjef i Finnmark. Avd.sjef teknisk gjenoppbygging
  • Arne Bugge, Narvik, leder av arkitekt og reguleringskontoret.
  • Henry Pettersen, havnefogd, leder av transportkontoret.
  • Ivar Gregusson, leder avd. for fiskerinæringen.
  • Sverre Mosling, leder for landbruksavdelingen.
  • David Klykken, leder forforsyningsavdelingen.
  • Bue Fjermeros kom fra stilling som byråsjef i Justisdepartementets juridiske avd. til kontorsjef i Finnmarkskontorets juridiske avd. Fra 1947 etterfulgte han Lund som sjef for Finnmarkskontoret. Fra 1951 var han fylkesmann i Nordland.
  • Magnar Hellebust var leder for juridisk avdeling. Harstads rådmann, startet sin Harstad-karriere ved Finnmarkskontoret. Han har uttalt at kontoret ble en skole i statlig forvaltning for svært mange «innfødte».
  • Bjarne Berg-Sæther var førstesekretær med ansvar for integrering av flyktninger (evakuerte) fra Finnmark. Han ble senere ordfører i Sandtorg og Harstad.
  • Reidar Bugge var kontorsjef for sjøtransportavdelingen.
  • Ellen Sjursen, Harstad var Bugges sekretær (kona til Rolf Hugo Sjursen)
  • Rolf Hugo Sjursen, Harstad var funksjonær
  • Karl Grønningsæther, Harstad
  • Ditlev Reppen fra Narvik var økonomileder. Han flyttet senere til Stokmarknes som økonomisjef i Vesteraalens Dampskibsselskab.
  • Arne Hvidsten (forfatter av sangen «Det er lufta i Harstad»)
  • Gunnar Johansen fra Kasfjord, senere banksjef Andenes Sparebank
  • Magnar Horsevik fra Bjarkøy

Antall funksjonærer ved Finnmarkskontoret

Pr 30/6 Harstad-kontoret Distrikts- og byggekontorene Sum
1946 192 363 555
1947 159 623 782
1948 129 418 547
1949 113 285 398
1950 92 85 177
1951 68 8 74
1952 33 0 33
1953 11 0 11
1954 9 0 9
1955 2 0 2

Kilde

  • Eidnes, Asbjørn: «Finnmarkskontoret i Harstad» i Årbok for Harstad 2008.
  • Samtaler med Knut Saue og Kaare Hegrum.
  • Bygdnes, Frode: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015.

Parken (Harstad)