Fjøsanger hovedgård
Fjøsanger hovedgård, også kalt Store Fjøsanger eller Langegården er en tidligere lystgård som ligger i Straumevegen 17 A i Fana bydel i Bergen.
Historie
Det har vært gårdsdrift på Fjøsanger siden folkevandringstiden. I middelalderen tilhørte gården Apostelkirken i Bergen.
I 1606 ble gården bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgensen, som fikk den på livstid som futegård av kongen. Hans svigersønn, Mauritz Bosted bodde der til sin død i 1640, og hans enke til 1649.
Generaltollforvalter Herman Johansen Garmann bygslet den fra 1650 og ble eier i 1656.
Jon Mariager
I 1760 ble gården skjøtet over til to dattersønner av Garmann, Jens og Jon Mariager. Jens overdro sin del av eiendommen til Jon i 1766. Han interesserte seg i driften av gården og fikk bygget nytt herskapshus. Jon Mariager bygget også en vei fra Solheimsviken til Fjøsanger. Trolig på grunn av økonomiske problemer måtte Jon Mariager selge gården til sin svoger, kjøpmann Danckert Krohn i 1774.
Danckert Krohns lystgård
Danckert Krohn var svært glad i lystgården og tilbrakte mye tid her, både sommer og vinter. Trær ble plantet og hage ble etablert. I 1785 bygget han nytt hovedhus eller ombygget det eksisterende.
Paul Meyer Smits lystgård i empire
Etter skiftet etter Krohns død, ble Gamlehaugen i 1809 skilt ut til hans brordatter Marie Krohn og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også Lungegården. Fjøsanger ble i 1810 solgt på auksjon til kjøpmann Paul Meyer Smit. Hovedbygningen ble ombygd i 1810, trolig påbygget med en etasje og stilmessig ombygget til empire. Paul Meyer Smit brukte stedet flittig fram til han døde i 1842.
Hovedbygningen måler 15 x 9,8 m. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1812 viser bygningen mer barokkpreget med mansardtak og kobbhus. Bygningen har idag valmtak.
Langegården
I 1844 kjøpte skipsfører Johan Kristofer Lange eiendommen. I 1870 ble eiendommen overtatt av hans sønn, Johan Caspar Lange. Han var barnløs og testamenterte hele sin formue til en stiftelse og et fond han opprettet i 1919. Johan Lange's og søskendes Legat fikk utmarken for å skape et vakkert uteområde, mens stiftelsen Johan Langes Minde fikk resten av eiendommen og denne skulle drifte et hjem for aktverdige eldre personer fra Bergen og omegn. I 1958 ble det reist et aldershjem like sør for hovedhuset. Hovedhuset fungerte som bolig fram til 1975. I dag er det kunstgalleri 1. etasje, mens 2. etasje blir leid ut som møte- og selskapslokale. Gårdbruket blir fremdeles driftet som en besøksgård med undervisning og ulike arrangement.
Litteratur
- Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 14-15.
- Schnitler C.W.: Norske Haver Bd I., s. 200.
- Hjellestad, Hermod: Fana Bd II. Bergen 1933. s. 185-193.
- Rogstad, Inger H.: Gammel hageskulptur i Bergen.