Flekkefjord Eiendomsregister

Grunnlag for historisk matrikkel i Flekkefjord

Byutvidelser og kart

Kart over Flekkefjord, 1889

Flekkefjord er nevnt som ladested på 1600-tallet, og fikk kjøpstadstatus i 1842. Det var ingen byutvidelser i byen på 1800- eller første halvdel av 1900-tallet.

Fra 1800-tallet er det bevart et matrikkelkart over byen. Kartet, som er fra 1889, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet viser havnen, bygrensene, gater, vannledninger, parken og bygningene i byen. Alle bygningene er nummererte, og offentlige bygninger og større private bygninger er også nevnt med navn. Nummereringen går fra 1 til 314.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummering var det Krum fulgte? Den ser i stor grad ut til å følge samme nummerering som i folketellingene fra 1865, 1875, 1885 og 1900. De starter alle med rådhuset i Kirkegaten som matrikkelnummer 1, sykehuset er nummer 152a, mens fengselet er nummer 310 på tellingene fra 1875 og 1900. Nummer 314, som er byens bank på Krums kart, er imidlertid en ubebodd sjøbod i Nordre Kirkestræde ute ved elva i 1885, og nevnes ikke i 1875.

Nummereringen som er brukt i folketellingene og på Krums kart ble hentet fra Flekkefjords branntakstmatrikkel. Det går tydelig fram av den eldste branntakstprotokollen fra byen, som i dag ligger på Statsarkivet i Kristiansand. Den første branntakseringen av husene i byen ble gjennomført mellom 1844 og 1846. Her ble alle husene gitt et branntakstnummer. Nummereringen går fra 1 til 308. I tillegg inneholder imidlertid protokollen også en rekke unummererte bygninger, deriblant Fattighuset, skolehuset, sprøytehuset (som også er unummerert på Krums kart), og Næs kirke, samt en rekke private hus.

Panteregister og grunnbok

To år etter at Flekkefjord ble kjøpstad i 1842, fikk byen formelt egen byfogd, men det ble samtidig bestemt at embetet skulle skjøttes av sorenskriveren i Flekkefjord sorenskriveri, som dermed også ble byfogd i Flekkefjord. Byfogdembetet ble formelt nedlagt i 1904, og embetets oppgaver overført til sorenskriverembetet. Sorenskriveren førte imidlertid hele tiden egne panteregistre for kjøpstaden. Samlet er det bevart seks slike panteregistre fra Flekkefjord. De ligger i dag på Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Flekkefjord byfogdembete. Panteregistrene er som Krums kart og folketellingene ordnet etter branntakstmatrikkelen for Flekkefjord.

Bind 1 (1810-1872) er et realpanteregister, og starter med et håndskrevet register over huseierne i ladestedet Flekkefjord, ordnet etter huseeiernes fornavn. Deretter følger selve registeret med matrikkelnummer 1 i Kirkegaden. Alle innførslene har henvisninger til hvilken pantebok og folio adkomstene registeret omtaler er å finne i. Bakerst er en del tilleggsinnførsler når det gjelder flere av husene i byen. Også bind 2 (1871-1924) er et realpanteregister. Det starter med et håndskrevet register ordnet etter gate. Innenfor hver gate er husene nummerert etter to nummereringer, men det står ikke oppført hvilke nummereringer dette er. I selve panteregisteret er husene ordnet etter matrikkelnummer og gatenavn, og ført kronologisk. Som bind 1 starter det dermed matrikkelnummer 1a i Kirkegaden. Bind 3 (1810-1950) er et realpanteregister som dekker matrikkelnumrene fra 1 til 299. Begynner med nr. 1. For alle grunnene er det oppført hvilken gate de ligger i, matrikkelnummeret, samt navnet på huset, hvis det har noe (for eksempel er nummer 1a «Byens Raadhus med Sjøbod»). For hver innførsel står det også med rød blyant «Overf. grb.». Bind 4 (1810-1950) er et realpanteregister som dekker matrikkelnumrene fra 300 til 420. Også her står det med blyant «Overf. grb under innførslene. Bind 5 (1896-1936) og 6 (1834-1899) er personregistre.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Flekkefjord et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Etter at delingsloven trådte i kraft i 1980, fikk grunnene i Flekkefjord gårds- og bruksnumre. Grunnene i sentrum fikk gårdsnummer 203, mens de gamle branntakstnumrene ble brukt som utgangspunkt for bruksnummereringen i sentrum. For eksempel kan vi lett gjenkjenne både den gamle fengselsbygningen (203/310) og bankbygningen (203/314) i Nygaten. Grunnboksbladene for Flekkefjord sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter Flekkefjord sorenskriveri ved Statsarkivet i Kristiansand, er arkivert under gårdsnummer 203. I dag består arkivet over grunnboksblader av 1659 bruksnumre.

Kilder og litteratur

• Statsarkivet i Kristiansand
• 1221-0001 Flekkefjord sorenskriveri, 1808-1992.
  • G Tinglysing
    • Gd Grunnboksblad, 1935-1990, L0014-0017, Flekkefjord, gnr. 203 (Flekkefjord sentrum)
• 1221-0002 Flekkefjord byfogd, 1810-1965.
  • G Tinglysing
    • Ga Panteregister, L0001-0006, Flekkefjord by
• 2241-0015 Norges Brannkasse Flekkefjord, 1844-1955. Fa Branntakstprotokoller
• Digitalarkivet
• Panteregister
  • 1 (1810-1872)
  • 2 (1871-1924)
  • 3 (1810-1950)

Medvirkere

• Forfatter: Håkon Haugland
• Tilrettelagt for Mediawiki Anders L. Solli
• Tilrettelagt for Mediawiki Arne Solli
• Sist endret: 30.04.2015

Flekkefjord Eiendomsregister er basert på dokumentasjon fra NBR-prosjektet Historisk_befolkningsregister, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Denne digitale utgaven er del av dokumentasjonen for delprosjektet som Arne Solli, AHKR ved Universitetet i Bergen hadde ansvar for. Artiklene er historisk grunnlag for kartfesting av bybefolkningen i Norge ca. 1880-1920. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Ved større endringer og tillegg bør man melde fra på epost til arne.solli(krøllalfa)uib.no. Se også: Kartportalen urbgis • Historisk befolkningsregister • Nasjonalt historisk befolkningsregister