Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)
Foreldreaksjonen var en folkelig og spontan protest mot nasjonal ungdomstjeneste og nazifisering under okkupasjonen 1940–1945.
Bakgrunn
Bakgrunnen for aksjonen var lov om nasjonal ungdomstjeneste, som ble vedtatt 5. februar 1942. I den het det at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjøre i Nasjonal Samlings ungdomsfylking. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i Tyskland.
Protestene
De første protestene kom fra lærere og Den norske kirke, men foreldre begynte også raskt å motsette seg indoktrinering av deres barn. Foreldreaksjonen ble satt i gang. Det var særlig kvinner som var aktive. Ledelsen i motstandsbevegelsen var skeptisk til aksjonen, fordi den kunne føre til represalier dersom det ble liten oppslutning. Skrivene skulle nemlig undertegnes med fullt navn, og dersom et lite antall mennesker skrev inn kunne disse risikere å bli arrestert eller straffet på annen måte. Aksjonistene klarte allikevel å få spredd budskapet.
Det ble bestemt en felles postleggingsdag, noe som var viktig for å forhindre at myndighetene reagerte mot de som hadde undertegnet de første brevene før andre hadde fått sendt sine. Hele 200 000 brev kom inn, hvilket gjorde de umulig for NS å reagere mot alle.
Konsekvenser
Det kom ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde skrevet inn. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid var det ikke noe problem.
Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF. Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes totalt.
Litteratur
- Foreldreaksjonen på Digitalskolen