Fridtjof Nansens plass (Tromsø)

Fridtjof Nansens plass er nok mer preget av trafikk enn av parkens idyll på dette tidspunktet.

Foto: Einar Dahl (2017).

På 1870-tallet gikk det ei elv under Skippergata og over det som skulle bli Nytorget. På 1880-tallet ble området gradvis fylt ut. Det som skulle bli Fr. Nansens plass 13, er allerede på plass foran Seminaret.

Foto: Ukjent (1873).

Nansens plass var en liten idyll i 1955.

Foto: A. Sjøtun

Også nedenfor plassen var det fint. Dette bildet er tatt under krigen.

Foto: Ukjent tysk soldat

Så kom de store forandringene. Tromsøbrua la halve plassen under seg i 1960 og området nordover ble fylt ut.

Foto: Fjellanger Widerøe (1962).

Så er transformasjonen gjennomført. Tinghuset og Seminaret bo- og servicesenter troner der Lærerskolen lå og alle de gamle husene er borte. De tidligere adressene er nå tatt i bruk av nybyggene på kaia.

Foto: Ann Sissel Jenssen (2005).

Fridtjof Nansens plass i Tromsø ligger nord i sentrum, mot sjøen nedenfor Skippergata. Den er preget av at Tromsøbrua har sitt bruhode på Tromsøya her. Få steder i sentrum har gjennomgått så store endringer som dette området, ingen av de gamle husene er tilbake, flere adresser er flyttet eller har forsvunnet.

Nytorvet

I tidligere tider gikk det ei lita elv ned der vi senere fikk Elvegata. Over elva gikk det ei bru som forbandt amtmannsgården med byen. I 1851 ble det vedtatt å bygge mur ved Amtmannsbukta. Dette området ble etter hvert utfylt til det senere Nytorvet.

Landgangskaia nederst på torvet ble bygd i 1873 og fikk kallenavnet Kjærlighetskaia fordi den var et populært sted blant lærerstudentene på det nærliggende Seminaret. Parken ble opparbeidet i 1896 av Selskapet for Tromsø bys vel.

Etter Fridtjof Nansens ilandstigning her den 21. august 1896, etter to års ferd mot 86 grader nord, ble det fest i byen flere dager i strekk og plassen ble omdøpt til Fridtjof Nansens plass.

Fridtjof Nansens plass

Området rundt plassen besto opprinnelig i hovedsak av matr.nr. 144. Dette ble i årene 1900/01 splittet opp i 144a (Seminaret, Skippergata 31), 144b som ble til 144b1 (Skippergata 27), 144b2 (Skippergata 25) og 144b3 Fr. Nansens plass 10 og 144c som ble delt i 144c1-6, Fr. Nansens plass 1a, 3, 5, 7, 9 og 11. Gårdene på søndre siden av plassen var bygd på 1800-tallet, de på nordre side ble bygd tidlig på 1900-tallet.

En «barnepark» ble i 1921 innredet på plassen.

Etter andre verdenskrig ble området nedenfor parken gradvis fylt ut. Helt ut mot sjøen ble det oppført tankanlegg. På 1950-tallet var dette fast plass for sirkus som besøkte Tromsø.

Oline Hansen startet kiosk ved plassen i 1919, tegnet av Peter Arent Amundsen. Søstrene Eilertsen drev kiosken ved parken i flere tiår, (1940/72). Den sto øverst i parken til 1956/57, da ble den flyttet til hjørnet mot Elvegata. - Senere ble kiosken flyttet til krysset Skippergata/Nordre Tollbodgate.

Tromsøbrua

Plassen ble totalt forandret da Tromsøbrua ble bygd. Fastlandsforbindelsen tok et stort jafs av parken med veiinnslag og bompengestasjon da den åpnet den 3. juli 1960. Initiativtaker til prosjektet var Erling Kjeldsen. Et bronserelieff av ham står plassert utenfor tinghuset. Utført av Ulf Dreyer, avduket 26. nov. 1978.

Bompengestasjonen var i drift til brua var nedbetalt, i 1970.

I forbindelse med markeringen av hundreårsdagen for Nansens fødsel, den 10. oktober 1961, ble det avduket en byste av Nansen, utført av Waldemar Sefsland Dahl.

Etter at den gamle seminarbygningen brant ned til grunnen i 1977 ble det først bestemt at Tromsø skulle bygge nytt rådhus ved Nansens plass. Etter at disse planene ble forlatt på slutten av 1980-tallet ble det nye tinghuset reist der Fr. Nansens plass 5-13 og Skippergata 29 hadde stått, ferdigstilt i 2003, med adresse Fr. Nansens plass 17.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Jonny Hansen: Minner i stein, Tromsø 2005.