Gjerdrum bibliotek
Gjerdrum biblioteks historie går tilbake til 1832, da Gjerdrum sogneselskap bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i Gjerdrum på Romerike, som ble supplert med gave fra lensmann Lars Ask, ble plassert på Smedstadhaugen skole og kommunelokale og i 1898 flyttet til Gjerdrum herredshus. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra Gjerdrum Avholdslag. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på Ask i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.
Gjerdrum allmuebibliotek 1832–1913
Gjerdrum præstegjelds sogneselskab ble stiftet 17. januar 1832 på gården Gjerdrum av 87 personer i bygda. Sogneprest Theodor Christian Krohg Ingier ble valgt til formann. Selskapet bevilget 12 spesidaler til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek. P. Chr. Asbjørnsen var betalende medlem av leseforeningen. Allerede 20. februar 1832 sendte Selskapet for Norges Vel 42 bøker til allmuebiblioteket i Gjerdrum. Samlingen hadde både allmennyttige bøker og skrifter med viktig kunnskap om planteproduksjon og husdyravl. Den 18. april 1832 vedtok selskapet regler for biblioteket. Årsberetningen for 1832 viste at samlingen omfattet 82 bøker. Fra 1833 ble det utlånt bøker hver tredje søndag ved Gjerdrums hovedkirke.
I 1836 bestod samlingen av omkring 100 bind, hvorav 32 bind var kommet som gave det året. Landbruksselskapet bevilget i 1837 20 daler til bokinnkjøp og bad om ønsker. Sogneselskapet leverte en allsidig ønskeliste med blant annet bøker om landbruk og husholdning. Landbruksselskapet supplerte lista med kristelige og nasjonale bøker. I 1838 ga Landbruksselskapet 10 daler til hvert av de ti sogneselskapene i amtet. Sogneselskapet i Gjerdrum hadde lite penger. I 1845 bestod boksamlinga av 261 bind, og året etter var den oppe i 296 bind.
I brev datert 12. juni 1845 til Gjerdrum præstegjelds formandskab ba lensmann Lars Ask i Hobøl om å bli begravet i Gjerdrum hovedsogns kirkegård mot å gi prestegjeldet sin boksamling på 400 bind. Dette skulle være en testamentarisk gave under navnet «Lars Ask’s legat» I tillegg ga han 1000 spesidaler, hvorav rentene skulle brukes til undervisning av trengende unge mennesker i Gjerdrum. Boksamlingen i allmuebiblioteket ble utvidet jevnt og trutt, ved egne midler og ved penger som de fikk fra Landhusholdningsselskapet i Akershus eller fra departementet. I 1852 fikk kommunen boksamlingen etter Lars Ask, som da den var ordnet året etter besto av 550 bøker. Med sogneselskapets samling på 345 bøker, var det i alt 895 bøker til utlån for folk i Gjerdrum i 1853. Disse bøkene ble oppbevart i skap sammen med Gjerdrum allmuebiblioteks boksamling på Smedstadhaugen skole og kommunelokale, som var tatt i bruk av kommunen i 1842.
Det ble vedtatt regler i 12 punkter for boksamlingen og tilsynsmannen. Alle innbyggere kunne låne ett bind om gangen, og lånetiden var en måned. Sogneprest Ingier var en drivende kraft i sogneselskapet helt fra starten. Han administrerte boksamlinga og lånte ut. Han undertegnet protokollen for siste gang i 1863. Deretter sank aktiviteten. I 1879/80 hadde Gjerdrum en Almue-bogsamling omtrent 140 bind med gamle Stortings-efterretninger og andre gamle skrifter som ikke interesserte folket og heller ikke var i utlån. H. M. Kongen skjenket 80 bind. Da det nye herredshuset på Ask ble tatt i bruk I 1898, fikk folkebiblioteket lokale i 2. etasje i bygningen.
Mesteparten av boksamlingen til Lars Ask er i ettertid oppbevart i skap i Gjerdrum herredshus. En del av samlingen finnes i Gjerdrum bibliotek.
Gjerdrum folkeboksamling 1914–1971
Biblioteket fikk en ny start i «jubelåret» 1914 og inneholdt da ca 200 bind med fag- og skjønnlitteratur. Gjerdrums Avholdslag ga støtte til opprettelsen ved å bevilge kr. 200,00. Laget valgte en komité som fremmet saken. Boksamlingen ble overlevert til herredsstyret som bygdens fremtidige eiendom. Som styre ble valgt: gårdbruker Ole J. Thori, ordfører K. Th. Fladby, lærerinne Otilie Kristofersen, forretningsfører O. W. Kogstad og lærer Ingvar Dillan. Boksamlingen ble åpnet for utlån i oktober 1914.
I 1926 var Marie Ask bibliotekleder. Hun var datter av herredshusets vaktmester og bodde i huset. Sigrid Ask (senere Kulsrud) ble ansatt I 1931 ble med en årslønn på 50 kroner. Samme år ble det vedtatt regler for utlånet. Det var gratis utlån, lånetid på tre uker og utlån en time hver tirsdag. Biblioteket kunne kreve erstatning for bøker som ikke ble forsvarlig behandlet. Bøkene ble oppbevart i et bokskap. Det var sparsomme innkjøp i åene 1929–1935.
Gjerdrum herredsstyre behandlet en biblioteksak i april 1938. Styret i Gjerdrum folkeboksamling søkte om bidrag til fornyelse av biblioteket. Medlem av styret for folkeboksamlinga, Oreholtet, gjorde rede for hva som var gjort for å få oversikt over bøkene. Han ønsket et bidrag til nyanskaffelser og antydet kr 100. Representanten Laache var av samme mening. Ordfører H.S. Rogstad foreslo å bevilge kr 90, og dette ble enstemmig vedtatt.
I 1947 fikk folkeboksamlinga ny leder. Sofie Kogstad hadde stillingen til 1958. Under hennes ledelse økte utlånet kraftig. Hun begynte å kjøpe barnebøker, noe som ikke var blitt gjort før, og hun tok initiativ til å sende bokkasser rundt i kommunen. Jan Kielland hadde et innlegg i Romerikes Blad i november 1957. Han informerte om bibliotekuken som ble arrangert over hele landet. Gjerdrum folkeboksamling deltok i uken med foredrag og visning av bibliotek-filmen. Alle husstander i kommunen fikk brosjyra «Dette er biblioteket». Kielland oppfordret alle til å lese og benytte fortegnelsen over boksamlingens bøker.
I 1958 fikk biblioteket disponere to rom i herredshuset. Disse rommene ble brukt av kommuneadministrasjonen på dagtid. Biblioteket hadde åpningstid på kveldstid. I 1958 økte åpningstiden fra 1 1 /2 time til 2 timer pr. uke etter påtrykk fra Statens bibliotektilsyn.
Martha Ask overtok ledelsen i 1958, og hun var i stillingen i 20 år. I disse årene skjedde det mye ved biblioteket. Martha Ask drev oppsøkende virksomhet til eldre. Folk som bodde langt unna kunne bestille bøker etter tilsendt liste. Hun syklet rundt i bygda og leverte bøker til glede for mange. Lokalene ble i 1960-årene utvidet med 12 m2. I 1963 disponerte folkeboksamlingen vel 2000 bøker. Samme år ble lokalene modernisert med nye åpne reoler. Åpningstiden ble utvidet fra to timer til fire timer pr. uke fra 7. mai. Leseværelset fikk også forandringer til det bedre. Bibliotekaren bad om innkjøpsønsker fra lånerne. Første dag med ny åpningstid var det gratislotteri for de besøkende med gevinster fra forretninger i Gjerdrum. Sverre Kogstad var da formann i folkeboksamlingens styre.
I 1964 begynte bokbussen til Akershus Sentralbibliotek å kjøre rundt til utkantstrøkene i Gjerdrum. Samme år begynte biblioteket å bringe bøker til Gjerdrum aldershjem. Åpningstidene ble utvidet flere ganger.
Gjerdrum folkebibliotek 1972–1990
I 1972 hadde biblioteket åpningstid 10 timer pr. uke. Dette året mottok biblioteket en testamentarisk gave fra Mathilde Smedstad på 400 bøker. Samme år forandret biblioteket navn fra Gjerdrum folkeboksamling til Gjerdrum folkebibliotek. Bibliotekstyret ble lagt ned i 1975 som følge av de nye kulturmeldingene. Ansvaret for bibliotekdriften ble da overført til kulturstyret. I tiden 1976–1979 hadde Britt Sommervold eventyrtimer for førskolebarn i peisestua på kommunehuset en gang i måneden. Dette var populært tilbud. Bodil Puntervoll-Pedersen var bibliotekleder 1978–1980. Gerd D. Nilsen ble ansatt som bibliotekleder i halv stilling i 1980.
I 1982 ble bibliotekets 150-årsjubileum markert med fest på kommunehuset den 6. september. Kommunestyret, formannskapet, kulturstyret, tidligere ansatte, representanter fra fylkesbibliotekeet og skolevesenet var invitert. Det var prolog, musikk, diktopplesning og opplesning av jubileumsberetning. Det var også taler og hilsninger. Ordfører Magne Ommedal ga noen rosende ord til Martha Ask, som hadde vært bibliotekar 1958 - 1978. Pr. 1. januar dette året hadde biblioteket 9114 bøker, derav 1830 barnebøker. Arealet utvidet fra ca 48 m2 til 60 m2. Bokbudsjett i 1982 var på kr. 20 000. Biblioteklederen ønsket seg større plass og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Fra november 1983 måtte biblioteket stenge på mandager, noe som førte til nedgang i utlånet. Det var allikevel stor aktivitet: besøk av skoleklasser og barnehagegrupper og levering av bøker på sykehjemmet hver uke. Det ble lånt inn bosniske bøker fra Deichmanske bibliotek i Oslo til glede for flyktningene som hadde kommet til Gjerdrum.
Biblioteket hadde i 1985 11 122 bøker, 8 717 for voksne og 2 405 for barn. I tillegg hadde biblioteket tidsskrifter, aviser og multimedia-sett. Det var åpningstid 11,5 timer pr. uke fordelt på tre dager. I 1987–88 var Gerd D. Nilsen bestyrer for både folkebiblioteket på Ask og filial på Gjerdrum ungdomsskole. Oddhild I. Rud var ansatt på deltid. Kommunen inngikk i 1988 leieavtale med A/S Norsk mølleservice (NOPA-bygget) for nye bibliotek- lokaler på ca. 165 m2 i 2. etasje. Våren 1989 flyttet biblioteket inn og fikk større, lyse og luftige lokaler med plass til hyggelige sittegrupper. Det ble innredet en barnekrok med barnemøbler, og det var plass til å ta imot skoleklasser. Rullestolheis var også på plass. Biblioteket flyttet inn med ca. 12 000 bind. Det var en stor begivenhet at biblioteket den 23. august 1989 hadde besøk av barnebokforfatter Anne-Cath Vestly.
Gjerdrum bibliotek 1991–
Kulturstyret bestemte i 1991 at bibliotekets navn skulle endres fra Gjerdrum folkebibliotek til Gjerdrum bibliotek.
I 1992 var det nedgang i utlån til voksne, men oppgang i antall besøk til biblioteket. Utlånet av barnebøker økte noe. Skolene på Ask og Veståsen hadde regelmessige besøk fra biblioteket. Barnehagen på Ask kom på høytlesning en gang i uka, og pensjonistforeningen kom en gang i måneden. Mediabestand i 1995 var 14 287. Biblioteket var dette året det dårligst bemannede bibliotek i landet, med 0,6 årsverk og 9 timer åpningstid fordelt på tre dager i uka. På denne tiden hadde fylkesbibliotekets bokbuss 6 stoppesteder i Gjerdrum.
Anne Kathrine Eikrem var den første fagutdannede bibliotekaren ved Gjerdrum bibliotek, ansatt som biblioteksjef fra januar 1997. Hun stengte biblioteket en måned for opprydding i hyllene og kassering av uaktuelle bøker. Hun innførte nye åpningstider (14 timer pr. uke + første lørdag i måneden) og ville satse på brukergruppene barn, ungdom og eldre. Den første åpne lørdagen den 3. februar ble markert med salg av utgåtte bøker, servering av bok-kake og boller og underholdning. Det var også formell avskjed med Gerd Nilsen som gikk av med pensjon. Eikrem søkte om ett års permisjon fra 1. august 1997. I 1997/1998 ble det utarbeidet en bibliotekplan for perioden 1998 – 2003. Det ble i denne planen slått fast at biblioteket trengte opprustning og modernisering. Det trengtes ressurser for å nå opp til gjennomsnittlig landsnivå. Det var nødvending å øke personalressursen, utvide åpningstiden, styrke mediebestanden, innføre ny teknologi og nye lokaler.
Bozena Rasmussen ble ansatt som biblioteksjef i 1999. Verdens bokdag 23. april ble i årene 1999–2001 markert med en politiker som praktikant i bibliotekskranken. Biblioteket tok initiativ til samarbeid med skolene om klassebesøk, som kom til nytte i forbindelse med elevenes prosjektarbeider. Ragnhild Ruud var ansatt som barnebibliotekar med ansvar for samarbeid med skolene.
Da biblioteket skulle flytte til nye lokaler i 2002 hjalp elever fra Gjerdrum ungdomsskole til med flyttingen. I mars 2002 åpnet nytt bibliotek i Gjerdrum kulturhus. Det nye biblioteket fikk et areal på 500 m2 fordelt på to etasjer. I forbindelse med flyttingen, ble det overgang fra manuelt til elektronisk utlån. Samarbeidet med skolene fortsatte i de nye lokalene. Da Gjerdrums-dagen ble arrangert lørdag 1. juni 2002 var det et spesielt program for bokvenner i biblioteket. I 2002–2003 var det eventyrstund på biblioteket hver tirsdag. Anne-Lise Trydal hadde ansvaret for disse. En underskriftkampanje som ble satt i gang i 2004 protesterte mot forslag om å redusere bibliotekets bok- og mediebudsjett for 2004 fra kr.168 000 til kr. 7000. Over 700 personer skrev under. Gjerdrum bibliotek deltok i 2005 i den landsomfattende kampanjen «Fra ditt bibliotek». Biblioteksjef Bozena Rasmussen ønsket med parolen «Biblioteket som medspiller» å fokusere på bibliotekets rolle i lokalsamfunnet.
Biblioteket ønsker å være en møteplass for alle i Gjerdrum. I tillegg til å låne bøker og andre medier er det sittegrupper i lokalet med muligheter for å lese, gjøre lekser eller slå av en prat. Biblioteket har trådløst nettverk for bruk av egen bærbar PC/nettbrett/telefon og stasjonære publikumsmaskiner med internett-tilgang. Gjennom året vises forskjellige utstillinger, og det holdes arrangementer for alle aldersgrupper: høytlesning for barnehagebarn, juleverksted, tegnekonkurranse, «Lytt og les», språkkafe og «Bok og kaffe» med bokanbefalinger, forfatterbesøk. Biblioteket har hver sommer en lesekampanje for barn, som avsluttes med en isfest.
Fra januar 2017 ble Gjerdrum bibliotek meråpent for brukere over 18 år. Ved oppgradering av lånekortet fikk brukerne adgang til biblioteket utenom betjent åpningstid kl.07.00–21.00. I meråpen tid kan besøkende låne bøker på selvbetjent automat, lese, gjøre lekser og bruke PC for publikum.I forbindelse med korona-pandemien i 2020, måtte biblioteket holde stengt en lengre periode fra mars. Lånerne fikk tilbud om å bestille bøker som kunne hentes utenfor biblioteket til avtalt tid (takeaway). Da biblioteket åpnet igjen kunne det den første tiden ikke holdes arrangementer av smittevernhensyn.
Da Gjerdrum ble rammet av et stort leirskred 30. desember 2020, måtte biblioteket holde stengt i nesten tre uker. De ansatte fikk andre oppgaver i katastrofesituasjonen. Fra januar 18. januar 2021 tilbød biblioteket deltakelse i lesegruppe på nett for voksne i Gjerdrum. I februar 2021 fikk biblioteket kr. 80 000 kroner i gave fra Sparebankstiftelsen til å lage eventyrhule under trappa i biblioteket.
Under korona-pandemien 2020–2022 var biblioteket stengt i perioder.
Ansatte 2021:
- Ingunn Rognlien Jørgensen, biblioteksjef
- Hans Petter Laberg, bibliotekar
- Vigdis Ringkilen, bibliotekmedarbeider
Samarbeid med Gjerdrum historielag
I forbindelse med flytting til nye biblioteklokaler i kulturhuset tok biblioteksjef Bozena Rasmussen i år 2000 initiativ til etablering av et lokalt museum og arkiv i samarbeid med Gjerdrum historielag. Planen var å samle og registrere lokalhistorisk kildemateriale fra lokale bedrifter, lag og foreninger. Historielaget ønsket også å plassere ut museumsgjenstander som gamle redskaper og utstyr som var i bruk i bygda i tidligere tider. Med støtte fra næringslivet i kommunen ble det i samarbeid med Gjerdrum historielag opprettet et lokalhistorisk arkiv i 2002. Det ble innredet et arkivrom i bibliotekets nye lokaler i kulturhuset. Her har historielaget lagret og registrert arkivmateriale, i hovedsak fra bedrifter, lag og foreninger. Historielagets arkivgruppe startet sitt arbeid i 2013.
Kilder
- Bakken, O. S.: Biblioteket i Gjerdrum – notater fra Sogneselskapets og Herredsstyrets protokoller. 2004
- Bibliotekplan for Gjerdrum kommune 1998 – 2003. 1998
- Bibliotekaren nr. 7 1999
- Bibliotekveiveiser 1996. Utgitt av Biblioteksentralen.
- Bok og bibliotek 1938, nr. 1 1981, nr. 6 1982, nr. 4 1995, nr. 3 1999, nr. 4 1999
- Christophersen, Tom: Gjerdrum 1840-1940.
- Eidsvold Blad 1972-1973
- Eidsvold Blad 09.09.1982
- Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok
- Kirkeby, Birger: Gjerdrum bygdebok. Bind III 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 438–456.
- Norges kommunekalender 1995
- Norges kulturkalender 1987/88
- Norske folkebiblioteker. En håndbok. 1987.
- Oplysninger, samlede dels gjennem vedkommende Formandskabers Ordførere, dels paa anden Maade betræffende Fordelingen af Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879/1880.
- Puntervoll-Pedersen, Bodil: Gjerdrum folkebibliotek 1832–1982.
- Romerikes blad 1957, 1963, 1982, 1989, 1991, 2001 - 2005
- Sæter, Ivar: Gjerdrum. Jubilæumsskrift 1914. Utg. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 94 og 119.