Grønnegata (Oslo)

Grønnegata i Homansbyen i Bydel Frogner i Oslo går fra Hegdehaugsveien til den gamle Soenerløkken og videre til Pilestredet, men blir brudt av løkkeeiendommen og er i realiteten to blindveier. Særlig den vestlige delen er preget av ny bebyggelse fra 1970-åra, samt to store hybelhus (nr. 8 og 13) fra 1930-åra.

Den østlige delen, fra Soenerløkken til Pilestredet var nummeret annerledes, da dagen nr. 14 var nr. 20 og dagens nr. 16 var nr. 22 og dagens nr 18 var Pilestredet 57. På den andre siden av gata var dagens nr. 21 ikke bebygget og dagens nr. 23 inngikk i Pilestredet 55.

Gata var opprinnelig en allé sørfra til løkka.

Navnet ble vedtatt i 1864, men opprinnelsen er uklar. Det kan ha sammenheng med vegetasjon ved alleen, med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling.

Den vestlige delen, sett fra Hegdehaugsveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Den østlige delen, sett fra Pilestredet. Grønnegata 18 til høyre, Pilestredet 55 til venstre, Lassonløkken i bakgrunnen.
Foto: Helge Høifødt (2009).

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie
1		Bygård	Hjørnegård i fire etasjer mot Hegdehaugsveien.
2	1859/1860	Bygård	Her lå en trevilla som tilhørte komponisten Ludvig Mathias Lindeman. Villaen brant i 1859, og kong Karl IV skal ha vært med i slukkingen. Etter brannen ble det oppført en murgård på eiendommen. 2B: «Infill»-proskekt fra 2019 ved Arcasa arkitekter
8	1936	Hybelhus	Boligblokk i seks etasjer med 84 hybler, ark. Hjalmar S. Bakstad.
13	1936	Hybelhus	Boligblokk oppført med fasade i rød tegl med to oppganger (A og B) i fem etasjer med 62 ettroms leiligheter, ark. Fritz Jordan.
16	1896	Bygård	Ooppført av eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie, arkitekt ukjent. Rikt dekorert fasade med muligens Fortuna, lykkens gudinne, eller Flora, blomstergudinnen; samt en romersk drapert mannsperson.
18	1890-åra	Bygård	Hjørnegård i tre etasjer, samt underetasje og påbygget loftesetasje mot Pilestredet
19	1840-åra	Byløkke	Hovedbygningen på Soenerløkken, idag kalt Lassonløkken. Her bodde regjeringsadvokat Christian Lasson med familie fra 1869. Kommunen kjøpte eiendommen til mødrehjem i 1920.