Gulmaure i Østfold
Gulmaure | |
---|---|
Galium verum L. | |
Maurefamilien | |
Tørreng, Huser på Asmaløy. 24.6.2020 | |
148 av 228 5x5 km-ruter | |
606 av 4680 km-ruter | |
av 445013 0,1 km-ruter | |
Først funnet: | 1827 |
Sist funnet: | 2023 |
Gulmaure er i Østfold en spontan art som vokser på berg, tørrbakker og tørreng[1]. Den danner hybrid med stormaure.
Hyppighet og utbredelse
Gulmaure er spontan og er ganske vanlig i 5x5-kmskalen og vanlig i 1x1-kmskalen[2]. Den har en østlig utbredelse.
Økologi
I Østfold vokser gulmaure på berg med grunt jordsmonn, tørrbakker, tørreng og sanddyner, mest på noe baserik grunn.
Oppdagelseshistorikk
De eldste beleggene er samlet av M. N. Blytt på Jeløya m.fl i Moss og er datert den 1.1.1827. Øivind Johansen omtaler gulmaure i Onsøy’s flora[3] som «Vanlig til Missingene og Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur[4] (Ole Jørgen Hanssen) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy står det at gulmaure er «Vanlig, enger»[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver i 1868 at gulmaure er alminnelig på Hvaler[6]. Bohusläns flora[7] skriver at den er mycket vanlig och jämnt spridd i landskapet.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge[8].
Kilder og litteratur
- ↑ Gulmaure i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Stabbetorp, Odd. ART i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-natur 11. 103s.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.
- ↑ Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84. Christiania.
- ↑ Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av gulmaure Galium verum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.