Hans Bernhard Gundersen
Hans Bernhard Gundersen (født 12. april 1917 på Dombås i nåværende Dovre kommune, død 16. september 1997) var sjøoffiser med en variert karriere, nasjonalt og internasjonalt. Han hadde nærmere 30 års operativ tjenestetid på en rekke militære fartøyer, også under andre verdenskrig. Etter avsluttet sjøtjeneste hadde han flere ledende stillinger innen Sjøforsvaret og i NATO-sammenheng, blant annet var han sjef for sjøstridskreftene i Nord-Norge. Han var viseadmiral da ha gikk av for aldersgrensen i 1982.
Familie
Hans Bernhard Gundersen var sønn av bruksbestyrer Einar Gundersen (f. 1887) og Kirsten Amundsen (f. 1888), og ble gift i 1949 med Inger Just Olsen (1921-2001).
Liv og virke
Hans Bernhard Gundersen dro til sjøs som dekksgutt som 16-åring. Sin militære karriere startet han sommeren 1936 som kadettaspirant ved Sjøkrigsskolen. Sin første sjøtjeneste hadde han ombord på "Fridtjof Nansen" og "Olav Trygvason". Han måtte avbryte utdannelsen på grunn av sykdom høsten 1937, men kom tilbake som kadett i 1939.
Gundersen deltok i krigshandlingene under felttoget i Norge i 1940. Høsten 1941 flyktet han til Sverige og i 1942 til Skottland. Han meldte seg ved Sjøforsvarets overkommando, og gjorde først tjeneste som kadett på jagerne "St. Albans" og "Eskdale". 1. januar 1943 ble Hans B. Gundersen fenrik, og fikk tjeneste på jageren "Glaisdale" inntil han senere samme år ble tilbeordret MTB-tjenesten på Shetland. Han ble først nestkommanderende, senere sjef, på MTB 618. I mars 1944 flyttet flotiljen ned til Great Yarmouth, hvorfra de opererte i Kanalen. Senere samme høst flyttet flotiljen tilbake til Shetland, hvor operasjonene mot norskekysten fortsatte fram til krigsslutt. I perioden februar 1944 til september 1945 var Gundersen blant annet skipssjef på MTB 624, 618 og 716.
Etter krigen fortsatte Gundersen sin sjøtjeneste på jagerne KNM "Oslo", KNM "Stord" og KNM "Narvik". 1955-1956 var han MTB-inspektør. I 1959 ble han oppnevnt som formann i "Utvalg for utarbeidelse av nybyggingsprogram for Marinen", senere kjent som "Flåteplanen av 1960".
Sommeren 1961, etter gjennomført Forsvarets Høgskole, ble Gundersen sjef for skoleskipet KNM "Haakon VII". Han avsluttet sin sjøtjeneste som sjef på KNM "Oslo" våren 1962. Samme år ble han beordret til to års tjeneste i NATO, ved hovedkvarteret SHAPE i Paris. Deretter var han sjef for Forsvarsstabens operasjonsstab i sju år.
I 1970 ble Gundersen forfremmet til kontreadmiral og ble sjef for Sjøstridskreftene i Nord-Norge. Han var sjef for Østlandet sjøforsvarsdistrikt fra 1973. I 1979 ble han utnevnt til viseadmiral og igjen beordret til NATO-tjeneste, denne gang som Supreme Allied Commander Atlantics representant i Europa (SACLANT/REPEUR) med virkning fra 1980.
Gundersen gikk av for aldersgrensen 1. mars 1982.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 25. september 1997 av kontradmiral Hans K. Svensholt ble Hans Bernhard Gundersen beskrevet slik (utdrag):
| Viseadmiral Hans Bernhard Gundersen var en særdeles dyktig og pliktoppfyllende offiser. Han viste en stor omtanke for sine underordnede og var høyt verdsatt blant sine kolleger. | ||
For sin krigsinnsats ble Gundersen dekorert med blant annet Haakon VIIs medalje, Krigsmedaljen og St. Olavs-medaljen med ekegren.
Hans Bernhard Gundersen er gravlagt på Gjervåg gravlund på Tjøme. Tittelen Viseadmiral er benyttet på gravminnet, som også er prydet med en skipstegning.
Kilder
- Aftenposten 3. november 1979: omtale av Gundersen i forbindelse med beordringen som SACLANT/REPEUR i NATO.
- Aftenposten 25. september 1997: nekrolog over Hans Bernhard Gundersen skrevet av kontradmiral Hans K. Svensholt, generalinspektør for Sjøforsvaret.
- Hvem er Hvem 1973