Hans Hansen Kaas

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Hansen Kaas tegnet Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i sveitserstil i 1857
Foto: David Aasen Sandved

Hans Hansen Kaas (født 10. januar 1822 i Fredriksvern, død 13. november 1885 i Kristiania) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg 21. oktober 1856 i Bergen med Engel Marie Antonisen (1834–1917).

Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved Den kgl. Tegneskole 1837–1845.

Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for – etter dennes tegninger – å lede oppføringen av Lungegårdshospitalet. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1858 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i Høyesterett. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

Tanks skole og Bergens Sparebank er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme. I skolebygget kan man også spore innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger (1852–1855) skiller seg fra kirkene i Rogaland på den tiden gjennom en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil/nygotikk og ved at de konstruktive leddene er framhevet i interiøret. Bygningene, som han oppførte i Christiania på 1860/1870–tallet (slik som Universitetsgata 16–24), er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse.

Kilder