Hans Henrik Thaulow (1754–1823)
Hans Henrik Thaulow (født 1754 på gården Kubberød på Jeløya, død 1823) var prest.
Thaulow var elev ved Christiania katedralskole og ble i 1770 student ved København universitet, hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i Rygge og Moss. Da sognet ble delt samme år, ble han sogneprest i Moss. I 1800 ble han forflyttet som sogneprest til Stadsbygd i Rissa i Trøndelag. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i Gausdal, fra 1818 også som prost i Gudbrandsdalen prosti.
Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skolen, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet Det Norske Nationalblad og avisen Norske Intelligenz-Seddeler. I Tanker om Alterens Sacramente (København, 1782) diskuterte han nattverden i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten Jacob Worm Skjelderup i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken Et Raab imot Brændevin (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby Evangelisk-christelig Psalmebog. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i Theologisk Maanedsskrift (1805)
Ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten Hans Jacob Stabel, som ble valgt ved loddtrekning.
Han var gift tre ganger, med Margrethe Elisabeth Stabell, Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk til sammen 13 barn.