Harstad tollsted
Harstad tollsted ble opprettet i 1902 med Knut Okkenhaug som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø,
Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i Rikard Kaarbøs gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i 1914 ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat Karl Andreas Hanssens kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle Centralhallen, (senere kinolokalet). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i 1906 og enda en i 1915. I 1940 hadde kontoret sju-åtte ansatte.
I 1905 var det ikke kommet i gang noen eksport over tollstedet, unntatt jernmalmen fra Meløyvær i Bjarkøy. Det ble imidlertid importert en del. Importen bestod for det første av forbruksvarer, blant annet nesten 11 tonn sukker, omtrent 8,5 tonn ulike oljer, om lag 2,5 tonn appelsiner og ca. 150 liter brennevin og 250 liter vin. Det ble også importert 6,5 tonn tobakk, som for en del ble brukt ved tobakksfabrikken. Men de dominerende importvarene var de over 200 tonn kull og koks, som blant annet gikk til dampskipsflåten, og innsatsvarene til verkstedindustrien med 20 tonn rujern og nesten 4 tonn maskiner og verktøy. På den tiden gikk det meste av dette til Harstad Mek.Verksted (senere KMV.).
Store varemengder gikk via Harstad hamn
Fra 1920 hadde Harstad for alvor blitt bunkringshavn, service- og verkstedby. Fremdeles var forbruksvarer som sukker en viktig artikkel med nær 50 tonn. Det ble også importert en del tøystoffer til butikkene i byen. Men næringsstrukturen i Harstad var klar: Det ble importert 468 tonn parafin og lignende. Andre mineraloljer utgjorde også nesten 48 tonn. Det ble videre importert 16.500 tonn kull og koks og 260 tonn jern, båndjern, jernplater, forsinkede plater og noe aluminium, samt rundt 200 tonn skruer, redskaper og lignende. I Tromsø ble det samlet importert betydelig mindre kvanta parafin, mineraloljer og jern. Svolvær importerte også en del slike innsatsvarer, men betydelig mindre enn Harstad. Det var noen få eksportartikler ved Harstad tollsted som utmerket seg i størrelse i 1920. For det første ble det ført ut 3.817 tonn sildemel – den klart største artikkel utenom jernmalmen fra Meløyvær gruver i Bjarkøy, som ble utklarert over tollstedet. Dernest ble det blant annet utført omtrent 508 tonn saltet sild, 6 tonn margarin, vel 83 tonn poteter, rundt 4 tonn hermetikk og nesten 11 tonn fersk kveite.
Store inntekter
Tollstedet hadde en inntektstopp i årene 1908–1912. I 1909 var inntektene hele 113.000 kroner. Sammenlignet med bykommunens totale utgifter dette året på vel 80.000 kroner, ser man hvilke summer det var snakk om. Årsaken var anleggsvirksomheten ved Salangsverket. Anlegget, som ble bygd med tysk kapital, ble imidlertid lagt nedi 1912, da driften viste seg å være ulønnsom. Neste høykonjunktur for Harstad tollsted kom med Store Norske Spitsbergen Kulkompanis kontor og trafikken på Svalbard fra 1918. Betydelige varepartier ble dirigert over tollstedet om sommeren. Importen og tollinntektene økte betydelig etter at Kristian Holst og Bertheus J. Nilsen fikk sine kullkraner på 1920-tallet. I sommerhalvåret var det særlig skipene til Arkhangelsk som bunkret og provianterte i byen, i vintermånedene trålere som hadde behov for alt fra kull og is til proviant.
Statistikken for Harstad tollsted viser at vareimporten var økende frem til 1930. Byen ble hardt rammet da verdenskrisen slo inn i 1930 og aktiviteten tok seg ikke opp igjen før 1936/1937.
Det store tobakksranet i Harstad
I spesiell sak i tolletatens historie er da Nazistene plyndret tollvesenets laget for tobakk. Dette er inngått i byens historie som Det store tobakksranet i Harstad.
Tollklarering av skip til Harstad
| År | Fartøy fra utlandet |
|---|---|
| 1915 | 50 |
| 1920 | 94 |
| 1925 | 242 |
| 1930 | 1587 |
| 1932 | 786 |
| 1933 | 987 |
| 1934 | 1125 |
| 1935 | 1328 |
| 1936 | 1531 |
Tabellen er hentet fra Steinnes' bok.
Kilde
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Reppen, Gunnar: Harstad under krig og diktatur. 2016.