Hillevåg bydel

Hillevåg bydel er en bydel, formelt kommunedel, i Stavanger kommune.

Navnet Hillevåg kommer trolig av den naturformasjonen som Hillevågsvatnet danner. Første leddet «hille» kan ha sammenheng med norrønt hæli, «skjul». Siste ledd er våg, «bukt», sammensatt «vågen der en finner skjul». Denne tolkningen kan tyde på at den vågen det er tale om her, er Hillevågsvatnet.

Hillevåg finnes på fire geografiske nivå opp gjennom årene: Husmannsplassen Hillevåg (1700-tallet), storgården Hillevåg (1800-tallet), industriforstaden Hillevåg (1900-tallet) og bydelen Hillevåg.

Hillevåg er kjent på 1700-tallet som en husmannsplass under Bispeladegård. Vi vet ikke nøyaktig hvor denne plassen lå, men vi kjenner navnet på husmannen: Ole Gundersen.

Eiendommen Bispeladegård hadde tunet like sør for Breiavatnet i Stavanger. I middelalderen hadde Bispeladegård grense til Eikanes i nord, Ullandhaug i vest og Auglend i sør. I 1801 ble Bispeladegård delt, ved at den minste delen, benevnt Hillevåg, ble solgt av veimester Peder Klow, til møllemester Friedrich Petersen. Hillevåg fikk da grense til eiendommen Bispeladegård både mot nord og sør. Dette er forklaringen på at vi i dagens Hillevåg har det lokale "Bispeladegård" mellom Haugvalstadminne og Veumveien i retning Hillevåg kirke.

Det er Friedrich Petersen som har fått æren for å ha sett muligheten for næringsvirksomhet utover gårds og mølledrift akkurat der. På dette stedet krysset post og rideveien fra Stavanger og sørover Salleråsen (Hillevågsbekken). Her gikk trafikken fra det lille bysenteret ved Vågen til Stavanger og sørover mot Jæren.

I løpet av 1800-tallet så et mangfold av næringsvirksomheter dagens lys og ved folketellingen i 1875 var der flere selvstendige bruk med navnet Hillevåg.

Fra 1898 og utover inntok annen industri og hermetikkindustrien. Med etableringen av en rekke bedrifter i mellomkrigsårene, ble Hillevåg til Stavanger industri forstad, selv om den lå i nabokommunen Hetland. Industrien ble tiltrukket av at Hillevåg hadde ledige tomter med vann og kloakkmuligheter, vei og jernbane -forbindelse og dypvannskai.

På grunn av konkursen hos Køhler & Co. var det mange håndverkere og arbeidere som hadde sitt levebrød ved husets aktiviteter i Hillevåg. Det var møllearbeidere, smeder, skipsbyggere og tømmermenn, mannskaper til husets fiskeflåte og handelsskip, kusker og røktere og folk som holdt åkrene og markene i hevd. Plutselig sto arbeiderne og deres familie på bar bakke. Noen var pendlere fra Jæren og Ryfylke i "onnene". De ble brutalt rammet og fikk livsgrunnlaget revet vekk under seg.

Hillevågsamfunnet ble en smeltedeig. Av de ugifte kvinnene levde to av føderåd på gården, mens to var understøttet av fattigkassen. Resten av kvinnene hadde arbeid som tjenestejenter, barnepiker, hushjelper eller de arbeidet på Ullvarefabrikken. De som arbeidet på fabrikken, bodde til leie rundt omkring eller i den av de fire arbeiderboligene som bedriften hadde satt opp. Den største arbeidsplassen ble Ullvarefabrikken med 130 ansatte. Tekstilindustrien ble en ny bransje i Hillevåg. Ved foketellingen ser vi konturene av det samfunn, med et mangfold av yrker og arbeidsplasser, som skulle karakterisere Hillevåg fram til 1960.

Kilder

Gjerde, Jan: Industriforstaden Hillevåg 1894-1960. Commentum, 2019.