Lokalhistoriske hjelpedisipliner

Lokalhistoriske hjelpedisipliner eller hjelpefag er fag som bidrar til forståelsen av lokalhistorien, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen metodikk og kildekritikk. Av hjelpedispipliner finner vi:

• Arkeologi er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida.
• Arkivstudier.
• Diplomatikk er læren om diplom, herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.
• Folkelivs– og folkeminnegransking utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
• Filateli, samling og gransking av frimerker, kan bidra til kunnskap om kommunikasjon, samfunnshistorie og personhistorie – se f.eks. Postverkets historie belyst med frimerker.
• Geografi og geologi er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også kart, og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
• Heraldikk, læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale adelsslekter. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården Botner. Tavla hang i sin tid i Løken kirke.
• Historisk demografi, som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.
• Kodikologi
• Kronologi
• Metrologi, læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som alen, skippund og andre.
• Naturvitenskapelige hjelpemetoder
  • Dendrokronologi (årringdatering) er en metode som er med på å bestemme alderen til treverk, for eksempel i bygninger, samt at den sier noe om hvordan klimaet har vært.
  • Genetikk.
  • C14-metoden benyttes til å datere dødt organisk materiale ved å måle innholdet av karbonisotopen ¹⁴C.
  • Pollenanalyser kan si noe om tidligere tiders klima og hva slags trær og planter som har vokst på et sted. Planteartene kan avslører når husdyrhold og jordbruk har blitt innført.
  • Fosfatanalyse brukes til å lokalisere eldre boplasser. Fosfatkonsentrasjonen re vanligvis høyere på steder som har vært brukt som boplasser enn andre steder.
• Numismatikk (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava.
• Paleografi (skriftlære). Fram til 1800-tallet ble det benyttet ulike former for gotisk handskrift. Kildene fra 1500-tallet og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.
• Sfragistikk er læren om segl (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange bønder førte bumerker i seglene sine.
• Slektsforsking er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.
• Statistikk. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen bearbeidede talloppgaver og i betydningen læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver.
• Navnegransking (stedsnavn) er avgjørende for å tegne seg et bilde av når og hvilken rekkefølge gårdene i ei bygd har blitt ryddet og tatt i bruk. Navnene kan også si noe om religion (navn av typen Torshov, Ullensaker osv) og hva stedene en gang har vært benyttet til (Rosseland, Løken osv). Også marknavn og navn på åker og eng er av betydning for lokalhistorikeren. Se også onomastikk og toponymi.
• Veksillologi.
• Økonometri.

Litteratur

• Sandnes, Jørn: Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene, Universitetsforlaget (1983).
• Store norske leksikon. historie. Senest besøkt den 13.01.2018. https://snl.no/historie