Hollendergaten (Bergen)
Hollendergaten er en gammel gate i bydel Bergenhus i Bergen. Den ligger i strøket Vågsbunnen, og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den Engelskmannstretet, senere Hollenderstretet. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenningen i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til Korskirken.
Historie
Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i Vågen. Gateløpet er en av byens eldste, og stammer fra middelalderen. Hollenderstretet nevnes første gang i 1518. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom Strandsiden og Bryggen.
Kong Magnus Lagabøtes bylov av 1276 (Bjørgvinloven) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av allmenninger. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i Vågsbunnen, deriblant langsmed Engelskmannstretet.[1] Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i 1320, og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.[2] I 1320 fastslo dessuten biskop Audfinn Sigurdsson sognegrensene. Alle skomakerne som bodde vest for (nedenfor) Sutarestretet (Kong Oscars gate) skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.[3]
I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også i Vågsbunnen ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.[4] Vågsbunnen ble berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto der. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for Strandsiden, skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen.
I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye Torget mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på Nygård eller eller Kalfaret istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.[5]
Bygninger
Hollendergaten 10 ble oppført i omkring 1703 etter den store bybrannen i 1702 over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1927.[6]
Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra Amsterdam. Hun var mor til Dyveke, som ble elskerinne av Christian II av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i Hollendergaten 7. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra Dyvekegangen, og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.
Referanser
- ↑ Artikler på Store Norske Leksikon om Bergens historie og Magnus Lagabøte)
- ↑ Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees her.
- ↑ Helle, side 585 og 859
- ↑ Helle, side 692.
- ↑ «Hollendergaten» i Bergen byleksikon, side 233.
- ↑ Hollendergaten 10, Riksantikvaren.
Kilder
- «Hollendergaten» på dingate.no.
- «Hollendergaten» i Hartvedt, Gunnar Hagen. Bergen byleksikon (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.
- Helle, Knut. Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536, bind I av Bergen bys historie. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.
- «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia.
- Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet
- Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner. [Bergen]. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.