Hoppbakker i Lindesnes

Om skihopping i Lindesnes - Buhølenboka I s. 164:

Vi hadde to hoppbakker. Den ene lå på Foss, og så laget vi også en i Buhølen. Lengdene vi kunne hoppe i disse bakkene lå vel på ca. 25 – 30 meter. Den i Buhølen kunne vi faktisk hoppe opp mot 40 meter i. Denne aktiviteten drev vi barn og ungdom med helt på eget initiativ. Vi hadde ingen voksne til å organisere for oss. Bakkene laget vi selv, og rennene organiserte vi også helt på egen hånd. Det hente ikke så sjeldent at vi dro av sted til andre bakker og deltok i hopprenn. Vi var i Vigmostad hvor de hadde en av de største hoppbakkene i distriktet, og i Mjunebrokka på Vigeland var det hoppbakke. Var det bare snø, var det ingen problem å lage en bakke. Det er egentlig rart å tenke på at vi guttunger, og jenter også, fikk lov til å hogge ned trær, fjerne røtter og lage bakker. Vi laget fine og jevne underrenn, bygget opp hopp og laget til overrenn. Midt i Buhølen, på Pallen, hadde vi en liten hoppbakke. Vi kunne vel hoppe en ti – femten meter i den. Så skulle vi ha hopprenn der, og fantestrekene var med. Pappa og en annen voksen var der for å vise oss hvordan dette skulle gjøres. Mens de var på vei opp mot toppen, bygde vi på et ekstra sprett på hoppet. Skal si det ble sprett da pappa satte utfor hoppkanten. Jeg tror han lå til sengs i fjorten dager etter det hoppet – og fallet. Han fikk en ordentlig smell.

Vigmostad

Nonåsbakken

I boka "Norske skiløpere" er Vigmostad idrottslag omtalt. Der står det: "Laget arbeidet opp en hoppbakke, Nonåsbakken, som ble flittig benyttet. Skiløperne har ikke deltatt meget utover lokale renn, da treningsforholdene er svært dårlige. Av de lokale løpere som særlig var ivrige kan nevnes: Jørgen og Karl Johan Tryland, Gunnar Nilsen, Trygve Heddeland, Olav Løland i tiden før 1940, og Alf Løland, Jakob Ekeland og Tormod Langseth siden 1945. I 1952 ble Nonåsbakken utbedret og laget arrangerte i den anledning utvidet kretsrenn med god deltagelse fra kretsen og en fyldig tropp fra Kongsberg. Ragnar Bakken, KIF, vant rennet og satte bakkerekord med 40,5 m. Året etter var Kongsberg-hopperne igjen på besøk og denne gangen gikk Petter Hugsted av med seieren.

Lysestøl / Tjomsland

Hoppbakke i Åreholtan på Lysestøl. 20 meters bakke med kunstig (oppbygd) overrenn. Bakken er rydda og syns godt i terrenget i dag. Overrennet er kort siden det som var bygd opp tidligere nå naturlig nok ikke står der lenger.

Tryland

Idrettslaget har også en større skibakke på Tryland.

Sør-Audnedal

I boka "Aktive fotballspillere" bind 2 side 110 fra 1953 står det om "Giv Akt": "Det foreligger planer om anlegg av treningsbakke for hopp." Uvisst om dette ble realisert noen gang.

Buhølen

Dette var en av de større og mest bruke hoppbakkene i bygda. Man hoppet omkring 30 meter her. Det fortelles om et renn der det var kommet en gruppe "østfra" som hadde mye bedre og nyere utstyr enn de lokale gutta. Men det viste seg at utstyret ikke hjalp de som var på besøk, da de lokale var klart best i bakken.

Buhølenboka I s. 33:

Vi hadde et ganske aktivt idrettslag i Buhølen. Sigurd Melhus var en av dem som var ekstra ivrig for å holde det i gang. Vi hadde håndballag og dro på stevner hvor vi spilte mot andre lag. Hoppbakke hadde vi også. Den er nå nesten helt igjengrodd, men den kan fremdeles sees. Den ligger under heia rett etter første svingen ovenfor Buhølen. Faktisk hadde de en hoppbakke før den, men den lå på Foss. Jeg har vært med og hoppet i bakken i Buhølen, men ikke i bakken på Foss. Hoppkarrieren min ble imidlertid ikke så stor, for jeg ødela benet mitt. Det samme gjorde Ånen Haaland. Han kom bort i en telefonstolpe ved veikanten, og så ble leggbenet slått av. Men Ånen var en flink hopper. Det samme var Gotfred Lislevand. Sigurd Melhus hadde bil, han kjørte oss på hopprenn andre steder. Vi var både i Øyslebø, Konsmo og Laudal. Det var i den tiden Ole Tom Nord hoppet, så vi ble ganske inspirert. Det vanket ikke akkurat store premier på oss, men det var moro å være med.

Fasseland

Det var hoppbakke ved Mjåvannet på Fasseland, og også i bakken på nordsiden av Vardåsen.

Foss

Buhølenboka I s. 47:

Der var også et aktivt skimiljø i bygda vår. De laget en hoppbakke bak vårt hus på Foss, og så var det en i Buhølen også. Min bror hoppet der, og han var flink til å hoppe. Men de hadde ofte sine renn på søndagene, og da fikk ikke han lov til å være med. Dette var litt leit for ham, for det var konkurranse og de fikk premie. Han satt i vinduet på låven og så på når de andre rant i bakken der borte. Og han sa at han visste han kunne ha gått bort og tatt en førstepremie.

Det var også hoppbakke bak fru Grisledal på Haga/Øvre Foss.

Fasseland

Her var hoppbakke.

Mjunebrokka, Vigeland

Gustav Vigeland i sine erindringer, Glimt fra Lindesnes 1993 s. 38:

Om vinteren sto jeg på ski nedover Theas bakke og Gabriels og vår haug. Det er jo klart at han vil drepe seg, sa folk om meg. Bakken var som klinkende is, hoppene også.

I 1940 kan vi lese dette innlegget i Giv Akts protokoll, forøvrig det siste skrevne før krigsutbruddet. Det ble ikke skrevet noe før juni 1945.

Skirenn i «Brokka» 23. febr. Der var både hopp og langrenn og deltagelsen var ganske bra. Der var møtt fram en del hoppere fra Sjølingstad. Publikum var møtt godt frem. L. V.

Romedal

Denne bakken er spesiell, da både hoppet og stillaset er laget av stein. Dette står ennå men området er overgrodd av større trær.

Heslebakken, Skofteland

Glimt fra Lindesnes 2013, s. 43:

Det var i Heslebakken hvor vi ungene på Skofteland rant på ski. Mens vi en vinterdag holdt på med å renne i bakken og hoppe på ski, kom det en flokk over isen på elva og opp til oss. Det var barn og unge fra Roland som lå ikke så langt fra Skofteland - særlig når det var sterk nok is på elva. Det var Hans som gikk først og la løype for de andre. Han var god til å gå på ski også, og det var tydelig at det var Hans som var lederen, og det var han som førte ordet i samtalen med de eldste blant oss.

Vallehaugen

Her var hoppbakke.

Spangereid

Stokkebakken tidligere kalt for Theodor Rasmussen-bakken hadde en brå overgang, så de fleste falt.

Revegårdsbakken mot Varbakken ble også brukt som en liten hoppbakke.