Høykirkelig

Høykirkelig er en betegnelse på kristen trospraksis hvor en formell liturgi og foreskrevne ritualer er sentrale i gudstjenestene. Kirker knyttet til høykirkelig praksis har ofte en mer omfattende utsmykning enn de knyttet til lavkirkelig praksis.

Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er de fremste eksemplene på kirker der den offisielle gudstjenesteordningen er høykirkelig. En rekke handlinger i disse kirkene anses som ugyldige og/eller ulovlige dersom de ikke følger de foreskrevne regler. Men også i disse kirkene, og spesielt i Den katolske kirke etter Annet Vatikankonsil i 1960-årene, finner man lavkirkelige strømninger som arrangerer egne gudstjenester i tillegg til menighetens felles liturgi.

I Den norske kirke finnes både høy- og lavkirkelige strømninger. Kirkens gudstjenesteordning ligger i et mellomskikt, og de enkelte grupper står fritt til å arrangere egne gudstjenester i tillegg til de offisielle. Gamle Aker menighet var i en årrekke frem til midten av 1990-årene et sentrum for høykirkelig praksis i Den norske kirke. Etter en periode med strid mellom menighet og biskop begynte man igjen med høykirkelige elementer i menighetens gudstjenestepraksis mot slutten av 1990-årene.

Den anglikanske kirke har en lignende situasjon som Den norske kirke, men det er der langt flere menigheter som har tatt et valg om hvorvidt de skal være høy- eller lavkirkelige fremfor å legge seg på en middelvei. Det finnes også et betydelig antall medlemmer, kalt anglo-katolikker, som foretrekker en høykirkelig liturgi som er til forveksling lik katolsk praksis.