Ingebjørg Skoghaug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingebjørg Skoghaug blir dekorert med Kongens fortjenstmedalje i gull av general Sten Florelius. Avisklipp fra Dagbladet, 03.01.1950, s. 6.
"Nursa" - Kompani Linges eneste kvinne. Beskrivelse av Ingebjørg Skoghaug i Gerd Vold Hurums bok "En kvinne ved navn "Truls" - fra motstandskamp til Kon-Tiki", side 153

Ingebjørg Skoghaug (født 28. januar 1912 i Hagavik, Os i Hordaland, død 6. desember 2008 i Oslo) var sykepleier og offiser i Forsvarets sanitet.

Eneste kvinne i Kompani Linge

Under andre verdenskrig var hun eneste kvinne som tjenestegjorde i Kompani Linge (Norwegian Independent Company No. 1).

Ingebjørg Skoghaug var utdannet sykepleier og jobbet på Haukeland sykehus da krigen brøt ut. Hennes foreldre hadde et lite gårdsbruk like ved Ulven ekserserplass, som ble tatt til konsentrasjonsleir. Ikke minst moren gjorde en stor innsats for å hjelpe fangene, og det ene førte det andre med seg. Slik ble Ingebjørg trukket inn i illegalt arbeid. 26. september 1941 flyktet hun fra det okkuperte Norge til Shetland med fiskeskøyta «Utnøringen».

Skoghaug jobbet først ved et engelsk sykehus i London. I februar 1942 fikk hun arbeid ved Kompani Linges base i Aviemore i Skottland, og ble der til krigens slutt.

Nørsa, skriftemor og en slags storesøster

«Nørsa», kalte karene henne, en slags forenkling av det engelske nurse. Av sikkerhetsmessige hensyn måtte hun leve under samme strenge kontroll og disiplin som det øvrige personell på ca. 250 mann. Dette førte til at hun sjelden fikk møte andre kvinner. En dag da hun skulle til London for å besøke en norsk venninne, sa hun til noen av guttene at hun gledet seg til en skikkelig jenteprat. Da svarte de: «Også vi gleder oss til å treffe jenter.»

I lange perioder hadde Ingebjørg ansvar for sanitetstjenesten, ofte med bistand fra en medisinstudent, sjelden av en ferdig utdannet lege. Sykestuen var primitiv og manglet flere nødvendigheter, for eksempel en undersøkelsesbenk. En gang var en av soldatene blitt skadet i ryggen og fått revet av seg det ene øret, som måtte sys på. Da la «Nørsa» en dør over to krakker, og en ung medisinstudent skulle foreta operasjonen. Men det fantes ingenting å surre fast pasienten med. En av de andre pasientene ble derfor vekket for å holde pasienten, men han besvimte. Først etter at en ny pasient ble vekket, ble behandlingen utført.

Ved siden av sykepleierarbeidet var søster Ingebjørg skriftemor og en slags storesøster som guttene kunne gå til med sine sorger og bekymringer. Hun visste når de dro på raid til Norge, og ba dem ta en stein med seg fra fedrelandet. Hun gledet seg når de kom helskinnet tilbake, og sørget når de ikke kom hjem igjen, og når oppdrag var mislykket.

Fikk ikke hoppe i fallskjerm

Som offiser i Forsvarets sanitet var hun eneste kvinne som gjorde tjeneste i Kompani Linge under krigen. Hun ønsket å få fallskjermtrening, men fikk ikke tillatelse til det. Selv skrev hun: «Jeg var så oppsatt på å dra hjem at du kan ikke tro det. Jeg vet at det gikk telex fra Norge til leiren med «send Nørsa» når det var slik at gutta trengte en sykepleier på skauen. Og jeg visste jo omtrent hva det var de skulle ut på når de dro til Norge, selv om det var «top secret». Men avdelingen stod under engelsk kommando […]. Og engelskmennene sa nei, de ville ikke la meg hoppe ut i fallskjerm over Norge. Den gangen kunne jeg ikke forstå det, jeg syntes det var urettferdig og jeg var litt småfornærmet. Jeg fikk lov til å være med på tørrtreningen, dvs. å hoppe ut fra et tårn. Men å hoppe fra fly fikk jeg ikke lov til.»


Videre tjeneste til 1981

Etter krigen fortsatte Skoghaug i Forsvarets sanitet. Fra 1949 tjenestegjorde hun i to år som brigadesøster med løytnants grad i Tysklandsbrigaden.

Under Koreakrigen tjenestegjorde hun i ni måneder ved det norske feltsykehuset (NORMASH) i Sør-Korea. Hun ble pensjonert fra forsvaret i 1981.

Priser og utmerkelser

Skoghaug ble i 1949 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Oberst Sten Florelius dekorerte Kompani Linges eneste kvinne 3. januar 1950 kl 10.30.

Kilder og referanser