Ingemund Berulvson

Ingemund Berulvson.

Foto: Helge Grønli/Fjære historielag

Ingemund Berulvson (født 4. februar 1900 i Landvik, død 18. februar 1976, Kristiansand) bodde mange år i Kristiansand og er kjent som billedhugger.

Familie og slekt

Foreldrene var Ingebjørg Øverland (1859-1932) og Torgeir Berulvson (1864-1950). Familien var bosatt i Reddal i 1900 ved Ingemunds dåp, men ved folketellingen er de oppført på Vigmarken. Senere bodde familien en del år på Ugland i Fjære (Gnr 18/10). Ingemunds faddere var Sofie Hanssen, Margrete Foss, Torjus Hanssen, Ole G. Foss og faren.

Familien i 1900 [[1]], 1910 [[2]].

Andre forhold

Lokalavisene har mange spor av at han drev mye med idrett som ung. Vi finner Berulvson som aktiv skytter og han var også en gang formann i Kristiansand skytterlag.

I 1944 er han en kort periode redaktør av den illegale avisen Sørlandsfronten i Kristiansand. Han forteller selv om dette:

En dag ble jeg oppsøkt av en mann som spurte om jeg ville overta redaksjonen av den illegale avisen «Sorlandsfronten». Jeg hadde vært journalist en tid, så det falt meg ganske naturlig å svare ja. Redaksjonslokalet var i atelieret mitt, og arbeidet foregikk på den måten at jeg lyttet hver morgen på min ulovlige radio uhyre kamuflert. Så skrev jeg da manuskriptet med hånd, det som jeg fant viktig å få med. Om kvelden låste jeg meg inn på soveværelset hjemme med mitt lille krystallapparat, som jeg hadde fått utlevert, og som kaltes «Sweetheart». Jeg kunne ikke skrive skikkelig på maskin; derfor kom det på et bestemt klokkeslett på kvelden en kar som skrev stensiler etter min diktat. Og han forsvant så fort arbeidet var ferdig, hvor ante jeg ikke før det var gått en stund. Trykkeriet viste seg å være innredet i en ark på toppen av huset i Kronprinsens gate 13. Gestapo hadde mistanke og var der tre ganger uten å finne noe. Hvem som distribuerte avisen, fikk jeg aldri greie på. Trass i all den største forsiktighet, jeg beholdt f.eks. ikke et eneste eksemplar av avisen, hverken hjemme eller på atelieret, så fikk jeg en dag melding om at man hadde mistanke til meg, og at jeg burde overlate redaktørjobben til en annen, noe jeg også gjorde. Tyskerne var ekstra lite glade i slike redaktører . . . Jeg modellerte biskop Maroni på den tid. Han hadde meldeplikt hos politiet, og så gjorde vi det på den måten at han kom direkte derfra til meg. Når han hadde iført seg samarien og prestekragen og var kommet på plass, fortalte jeg dagens nyheter, og så fortalte han hvordan besøket hadde forløpt. Han var nemlig ubegripelig dristig i uttalelsene sine der.

I Kristiansand utkom avisen tirsdag og fredag, og på toppen var den oppe i 600 eksemplarer. «Avisen ble godt spredt over hele fylket med beundringsverdig fart og presisjon,» dels ved egne kurerer, dels ved rutebilsjåførene."

Ingemund Berulvson var aktiv som skuespiller i "Det dramatiske Selskab" i Kristiansand.

Kunstnerisk innsats

Da han fylte 75 år skrev Arbeiderbladet:

Han var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen og i Paris. Debuterte på Høstutstillingen 1927, hatt legater og studieopphold i Paris, Chartres og Antwerpen, flere separat-utstillinger og deltatt på kollektivutstillinger. I 5 år arbeidet Ingemund Berulvson med restaureringen av Nidarosdomen, har siden bodd i Kristiansand med flere arbeids- og studieopphold i Frankrike, Italia og Hellas. Ble premiert ved Kyrre-konkurransen i Bergen, har laget krigsminnes-merker i Kr.sand, Lillesand, Oddernes, Høvåg, V. Moland samt parkskulpturer, portrettbyster m. m." Berulvson har i mange år vært sekretær i Kr.sand Kunstforening, kunst- og teater kritiker i Fædrelandsvennen og reporter i NRK.

I 1975 har han "Statens stipend for eldre fortjente kunstnere".

Kunst

• Fontenegruppen "Tjuvfiskeren" på Kristiansand jernbanestasjon.
• Krigsminnesmerke Kristiansand: Monument over de falne på Kristiansand festning 9. april 1940.
• Krigsminnesmerke Lillesand
• Krigsminnesmerke Oddernes
• Krigsminnesmerke Høvåg
• Krigsminnesmerke Vestre Moland
• Byste over Torjus Hanssen, som gravminne. "Paa hans grav paa Landvik kirkegaard har venner og ordensfæller sommeren 1930 reist ham et mindesmerke med bronsebuste, modellert av billedhugger Ingemund Berulvson."
• Minnesmerke over Jørgen Løvland, Evje(?)
• Monument over professor Peter Waage, Flekkefjord.
• "Hode av Vilhelm Krag". Originalen i Kristiansands faste galleri.
• "Ungdom", bronsestatuett.
• Byste av Bernt Støylen, Kristiansand torv 1936.
• Elias Blix-bauta i Gildeskål.
• "Målet er nådd", minnesmerke på Kristiansand stadion over falne idrettsmenn.
• "Uskyld", bronse
• Minnestein med relieff over Gunnar Straume. (1967)
• Minnesmerke over Camilla Collett i Retrachementet i Kristiansand, 1964.
• "Silius", Fædrelandsvennens "signaturstatuett".
• Minnestein over skolestyrer Martin Kringlebotten på Holt Landbruksskule, avduket 1949.

Annen omtale

Henning Alsvik i "Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre" (1953):

"...Ingemund Berulvson (f. 1900) og Arne Kvidbergskaar (f. 1888) som begge har laget gode ting for Domkirken i Trondheim, men ellers ikke er nådd utover en litt upersonlig naturalisme..."

Johan Nicolay Tønnessen i "Kristiansands historie 1914-1945" (1974):

"Ingemund Berulvson har beriket byen med flere av sine skulpturer, de fleste reist under og etter krigen. I Wergelandsparken står bysten av statsminister Jørgen Løvland og i Kirkeparken av biskopene Bernt Støylen og James Maroni, utenfor Sentralsykehuset av overlege Kristen Andersen. På Kristiansands kirkegård er minnesmerket over dem som falt på Odderøya 9. april 1940 og på Oddernes kirkegård over dem fra sognet som falt 1940—45. Blant hans nyeste arbeider er «Målet er nådd» på byens stadion og Camilla Collett i Retranchementet. Det mest populære av hans arbeider tør være «Tjuvfiskeren» i det lille parkanlegg ved inngangen til jernbanen."

Referanser

• Ingemund Berulvson i Historisk befolkningsregister