Isdrift i Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Isskjæring i Frøviktjenn innerst i Kilsfjorden ved Kragerø.
Isrenne ved Stabbestad utenfor Kragerø.
Isskjæring ved Langangen.

Isdrift i Telemark var blant landets største, rundt 1900 arbeidet 1715 personer i 103 ulike virksomheter knyttet til isproduksjon, salg og eksport i Telemark som da het Bratsbergs amt. Eksporten opphørte i hovedsak i 1930-årene, men produksjonen for det lokale markedet fortsatte helt fram til 1965.

Utdypende artikkel: Isdrift

Til produksjonsanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene. De fleste av de anlagte isdammene er borte, og i dag er det bare Tangendammen på Skjelsvik og Lundedammen på Heistad som står med vann. En rekke steder kan man se rester av steindemningene.

Grenland

Grenland var et sentral område for isvirksomheten i amtet/fylket, med tyngdepunkter rundt fjordene i Bamble og Eidanger.

I Langangen drev Skiens iskompani og hadde et ishus som rummet 1600-1700 reg. tonn, mens ved Sagbakken iscompani hadde to ishus på en samlet tiolsvarende størrelse. I tillegg var det på stedet O. A. Langangens ishus på 1100-1200 tonn.

I Eidanger var det i årene mellom 1895 og 1909 mellom 31 og 35 isbruk i drift med til sammen over 50 ishus, mens mer enn 700 mann skar is.

I Bamble var det utstrakt isdrift-virksomhet utover fra midten på 1800-tallet og første havdel av 1900-tallet. Både terrengets utforming og nærheten til kysten og gode havner gjorde området egnet til anleggelse av isdammer og utskipning av isen. Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre herredene Solum, Eidanger og Bamble hadde nesten 1 300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125 000 tonn is. Det var ishus en rekke steder, som på flere på Herre, i Langesund og i Stathelle, samt i området rundt Valle, som Vaag, Brevikstrand, Havsund, ved Elvik, Trosby og Bakerovnen.

Kragerø

Eksport

Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for Risør som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Også isproduksjon for eksport var produksjonen i Telemark blant den største i landet, Kragerø tollsted var nest etter Christinia det enkelttollsted som hadde høyest iseksport, sammen med Brevik og Porsgrunn hadde denne regionen den største eksporten.

Den første islasten skal ha gått til utlandet i 1822, fra Telemark gikk den første fra Kragerø i 1835 og fra Grenland i 1839.

Iseksport fra tollsteder 1866-1885 (i tonn)
Tollsted 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1885
Kragerø 5 952 6 575 7 634 11 502 2 711 7 478 14 300 13 383 11 779 10 440 39 667
Brevik 2 874 545 2 412 2 004 2 102 3 589 4 219 7 640 9 571 9 070 37 105
Porsgrunn 2 463 542 928 2 479 550 547 2 519 3 189 4 188 2 288 18 491
Christiania 9 794 1 878 4 438 6 563 10 298 8 711 17 044 21 922 21 648 12 014 46 608
Drøbak 6 665 4 792 7 145 12 118 6 170 8 327 13 432 15 746 13 186 8 629 38 612
Drammen 2 928 118 1 047 1 369 – 202 1 082 1 393 1 109 133 6 433
Larvik 2 831 5 262 4 579 4 164 4 843 4 995 5 235 5 766 2 523 8 970 6 034

Produksjon av is til eksport var i hovedsak over på slutten av 1930-tallet, men den siste lasten skal ha gått fra Thorsens isbruk i Surtebogen i Bamble i 1962.

Noen virksomheter

Ingen artikler oppfyller kriteria

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Isdrift_i_Telemark&oldid=1699099»