Isproblemer i Oslofjorden februar 1954
Isproblemer i Oslofjorden februar 1954
Vinteren 1954 var kald. I Oslofjorden ble forholdene for skipstrafikken etter hvert svært vanskelige, da vindretningen og strømforhold ble slik at store mengder drivis pakket seg inn i fjorden. På det meste var det massive mengder med is fra syd for Færder til innenfor Håøya. Isen pakket seg i opptil 3-4 meter tykkelse. Noen påstod at de ikke kunne huske at det hadde vært så vanskelige forhold noen gang.
Landligge og forsinkelser
Den 1. februar meldte Aftenposten: «Vinterens første havis i anmarsj - problemer for mindre fartøy». Utover i februar ble det stadig vanskeligere å ferdes på Oslofjorden. Isen ble tettpakket og skipstrafikken stoppet etter hvert opp. Lokale fiskefartøy, reketrålere og mindre fartøy ble liggende uvirksomme i havnene. Selv større fartøy fikk problemer. Noen skip kjørte seg fast i den skiftende isen. Mange måtte få hjelp. Noen valgte å bli liggende flere dager ekstra i havn, i påvente av bedre forhold.
Råker i bevegelse og fastfrosne skip
Den 20. februar meldte Aftenposten: «Omkring 10 små skip driver hjelpeløse i isen». Det ble verre. Den 23 februar var overskriften «Drivisen holder på å korke Oslofjorden utenfor Drøbak» og «inntil 4 metertykk pakkis ved Filtvet». Den 25. februar meldtes at nesten all skipstrafikk er lammet og at 30 – 40 skip ligger fast i isen. Oslofjordens få og små isbrytere jobbet kontinuerlig. Fyrene ute i fjorden fikk forsyninger og post med forsvarets helikoptre. Det ble spørsmål om det kunne bli nødvendig å slippe forsyninger til skipene fra fly. Mange skip måtte hjelpes løs for ikke å bli presset på grunn på skjær og holmer av ismassenes bevegelser. Vind- og strømforholdene gjorde at det i perioder ble enkelte farbare råker som skipene kunne seile i. Ofte utenfor den vanlige skipsleia. Det kunne skape utfordringer, og det var ikke uten risiko å ha skipstrafikk i begge retninger i en og samme råk. Råkene kunne være i bevegelse, og skipene gikk mange ganger svært nærme land.
Vanskelig manøvrering nærme land ved Filtvet
På bildene fra Filtvet ser vi stedets reketrålere og en lokal fraktejakt, Kristiane lll, som ble liggende i havn på grunn av isforholdene. Ute på fjorden, der det tidligere var metertykk pakkis, ble det etter hvert en råk tett oppunder land. Billedserien viser noen av skipenes utfordringer i den trafikkerte råka. Det utgående M/S Texas (Wilhelmsen) lå i ro i råka nærme land, mens en finsk lastebåt i charter for Fred Olsen på vei ut fjorden passerte ganske nærme . Lenger inn mot land, med inngående kurs, lå den lille lastebåten D/S Halden. Da muligheten bød seg for denne båten, ble det full fart forover for å passere M/S Texas på landsiden. Skipene i som seiler i råka, og de to lastebåtene lenger ut på fjorden, viser at det å bruke vanlig seilingsled for inngående og utgående trafikk under disse forholdene, ikke lenger var mulig. Og at manøvrering i de bevegelige råkene, ofte med kort avstand mellom skipene, var vanskelig og åpenbart risikofylt.
MS Texas (Wilhelm Wilhelmsen) ligger i isen rett ved land utenfor Filtvet sist i februar 1954. En svensk eller finsk lastebåt, i charter for Fred Olsen, passerer rett på utsiden på vei ut. (Foto: Ivar K Iversen)
D/S Halden på vei inn. (Foto: Ivar K Iversen)
D/S Halden setter full fart innover. (Foto Ivar K Iversen)
Båten i charter for Fred Olsen har kommet fri og seiler videre ut fjorden (Foto: Ivar K Iversen)
_i_isen_utenfor_Filtvet_1954.jpeg)
Isforholdene bedret seg
De siste dagene februar kom den etterlengtede nordavinden, og isen ble presset ut fjorden. I løpet av de nærmeste dagene bedret forholdene seg, og større skip kunne gå mer eller mindre uhindret. Det var imidlertid fremdeles is og fortsatt landligge for lokale fiskere og mindre fartøyer.
Kilder
Aftenposten fra flere utgaver i februar 1954.
Private foto fra Filtvet februar 1954.