Iversløkken
Iversløkken ved St. Hanshaugen I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd James Collett og gikk under navnet Collettløkken. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på Vaterland, Ole Iversen, som også kjøpte naboløkker ned til Maridalsveien. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken.
Utdypende artikkel: Premiebakken (Oslo)
Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av Geitmyrsveien, hadde ovarennet øverst i Brandts gate, hoppet ved toppen av trappen i Fougstads gate og endte i et dypt [[dalsøkk der Bjerregaards gate nå er fylt opp. Da Waldemar Thranes gate ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.
Til Iversløkken kom skiløperne fra Telemark for å vise Christianiaguttene hvordan man skulle hoppe på ski. Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug sto for rennet i 1867, og det ble satt opp regler for bedømmelse av skirenn. De fleste skiløperne red på staven nedover den ”bratte skraaningen” og støttet seg på staven når de landet etter et hopp på 5–10 alen eller mer (en alen = 0,62 meter). I rennet på Iversløkken i 1868 deltok Sondre Norheim fra Morgedal i Telemark. Han innførte noe nytt; han gikk på ski uten den store staven som de andre brukte, og han hadde føttene festet til skiene med bindinger. Derfor kunne han svinge med skiene og stanse brått nede på sletta. Etter noen snøfattige vintre ble skirennet i 1879 flyttet til Husebybakken, og videre til Holmenkollen i 1892.
Ernst Bjerknes skriver om skiløpene på Iversløkken:
Iversløkka maa vel med rette kunne betegnes som den moderne skiidretts vugge. Herfra har vaar nasjonale idrett fra de første spede tiltak spredt seg utover verden og utviklet sig til den internasjonale sport som den er i dag. Iversløkka var iallfall vaare skiløperes eldorado i 70-aarene. Den var i store trekk begrenset av Akersbakken, Bjergstien og Herman Foss gate, og mellem disse gater senket dalen sig ned mot Akersbekken, som nu ligger dypt under Uelands gate. (...) Fra Bjergstien hadde man ganske smaa og slake bakker ned til den nesten flate dalbunn, og herfra øket bakkene jevnt til begge sider og blev høiere og brattere, helt til de naadde den store ”Præmiebakke” fra ”Det gule huset”. Hoppet i denne bakke har antagelig vært anbragt ved toppen av trappen i Brandts gate eller kanskje noe nærmere (Ila) folkeskolen, og unnarennet gikk tvers over Waldemar Thranes gate og ned i dalbunnen dypt under Bjerregaards gate. Det var en prektig bakke efter datidens forhold.
Kilde
Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.