J. Olsens magasin
I 1918 åpna J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje i Brugata 1 i Oslo, med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.[1]
Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en liten bedrift som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frosset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etterhvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i Basarhallene på det som i dag er kjent som Youngstorget, som lå der folketeaterbygningen ble bygget i 1935.[2] Ragnar Olsen forteller:
| ...da sa oldeforeldrene mine til bestemora mi, at du skal aldri få lov til å arve denne butikken, fordi butikkfolk får aldri fritid og jobber seg i hjæl, og enden på visa ble jo at det ble butikk på skrå over gata for folketeateret.[3] | ||
Andre generasjon med butikkinnehavere var Kaare Juul Olsen, sønn av Henry og Julie. Han ble selv født på bakrommet i butikken i 1921. Som liten hjalp han og søsknene til i butikken, og mot slutten av 1950-åra tok han over butikkdriften. Da forretningen ble lagt ned var han 84 år gammel.[4]
Nedgang og nedleggelse
I løpet av tiden J. Olsens magasin hadde vært i drift hadde Brugatas karakter endra seg kraftig. Ifølge Ragnar Olsen er gata blitt "ødelagt som forretningsgate sammenliknet med det den var på 50-60 tallet. Da var det et yrende liv."[5] I tillegg hadde nordmenns handlemønster endra seg i denne perioden, noe som blant annet førte til at folk i mindre grad enn tidligere samler på serviser. Magasinet solgte serviser som folk samla på, noe som i bedriftens glansdager på 1950-tallet hadde sørga for at J. Olsens magasin hadde kunder over hele byen, kunder som var trofaste gjennom flere generasjoner fordi de samla og kompletterte servisene sine. Men på 80- og 90-tallet gikk omsetninga ned. Ragnar Olsen forklarer dette både med at folks handlemønster endra seg, og med at strøket i denne perioden ble dårligere som forretningsstrøk.[6]
Anekdoter
De fire barna i familien, senere innehaver Kaare Juul Olsen og hans tre søsken, pleide å hjelpe til i butikken. Disken var en tung kjøpmannsdisk med skuffer på innsiden. For at barna skulle rekke over disken hadde de de nederste kuffene åpne, og så løp de oppå skuffene for å komme opp over disken.[7]
Ragnar Olsen forteller at «Bestefar, Henry Emil Olsen fortalte meg at under krigen hadde tyskerne lokale oppi tredje etasje, og hver gang det kom tyskere inn og spurte etter kontoret så skreik han ut "dritten" så det både blei med spytt og fråde og det som var,- for "dritten" er jo tredje det, på tysk. Og det gikk det. Han ble aldri tatt. Er ikke sikkert noen skjønte det.»[8]
Referanser
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010.
- ↑ Epost fra Ragnar Olsen til Marthe Glad Munch-Møller 26. oktober 2010.
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |