Johan Martin Kjølholdt
Johan Martin Hansen Kjølholdt (født 25. mai 1863 på Hvaler, død 4. februar 1936) var lege.[1] Han virket som distriktslege i Tune mellom 1922 og 1935. Før dette var Kjølholdt kommunelege i Tingvoll i 1911, og senere distriktslege samme sted i 1917.[2][3][4]
Kjølholdt var sønn av lærer, kirkesanger, fattigforstander og gårdbruker Hans Hansen (1812-1897) og Anne Marie Ellingsdatter. Han antok etternavnet Kjølholdt etter farsgården Kjølholt på Kirkøy, Hvaler. Kjølholdts far kjøpte denne gården i 1873. Han vokste opp på lærergården Brekke i en søskenflokk på tre med en barnepike og tjenestepike.[5]
Etter fullført artium og anneneksamen tok han medisinsk embetseksamen ved Det Kongelige Fredriks Universitet (Universitetet i Oslo) i 1895.[6] Før medisinutdannelsen i Oslo hadde Kjølholdt gått på lærerseminar som sin far, og arbeidet ett år som lærer. Han gikk ut av seminaret med hovedkarakteren 1,67.
Fra 1896 var Kjølholdt privatpraktiserende lege i Utne i Hardanger, og ble senere vikarierende kommunelege i Ulvik frem til 1898. Han ble ansatt som kandidat på Rikshospitalet i 1900, der han arbeidet på kirurgisk avdeling.[7]
Kjølholdt var kommunelege i Trøgstad frem til 1909, og ble senere privatpraktiserende lege samme sted. I Trøgstad ledet Kjølholdt byggekomiteen til bygdens samfunnshus, og var en aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet. Han forble leder for samfunnshuset til han flyttet fra Trøgstad i 1911.[8] Kjølholdt satt også i styret til Trøgstad syke- og fattigpleieforening. [9] Fra 1912 arbeidet han ved det nyopprettedde Vonheim tuberkulosehjem.[10][11][12][13][14]
Kjølholdt brant iherdig for det norske kravet på Øst-Grønland i den kjente Grønlandssaken fra 1933.[15] Dette var en tvist mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland, og som nådde sitt høydepunkt i 1931–1933.[16]
Den yngste sønnen til Kjølholdt, medisinstudenten Halvdan Kjølholdt, ble drept på Østfronten i tysk krigstjeneste i 1942.[17] Nevøen, Sverre Kjølholt, døde på overfarten til New York i tjeneste som krigsseiler. Kjølholdt var broren til Venstre-politiker Ole Kristian Hansen (Hvalers ordfører mellom 1910 og 1913, samt representant på Stortinget i 1918) og prest Julius Hansen (Kjølholdt). Niesen til Kjølholdt, Barbra Olsen, var Hvalers distriktsjordmor og søndagsskolelærer gjennom flere tiår.[18]
Kjølholdt var farfaren til fotballspilleren Martin Kjølholdt, og morfaren til amanuensis ved Norges Handelshøyskole Egil Glørud. Han er grandonkelen til Hvalers tidligere ordfører fra Høyre Ole Kristian Kjølholdt (ordfører i perioden 1991 til 1999), og til faghistoriker og forfatter Egil Kjølholdt-Guttormsen.
Kjølholdts kone, Elise Kjølholdt (født Svele), var engasjert i diverse roller, blant annet som et aktivt medlem av sykepleierforeningen i Trøgstad og som listekandidat for partiet Venstre i Sarpsborg i 1925.[19][20]
I Halden Arbeiderblad omtalte redaktøren i avisen Glommen, Harald Hvidsten, Kjølholdt som en mann med et vidt interessefelt, og med et romslig sinn. I minneordet om Kjølholdt ble hans store kjærlighet til Hvaler-samfunnet beskrevet: «Hvaler-blodet i dr. Kjølholdt fornektet sig aldri» og videre «men framforalt var altså Kjølholdt en barndomshjemmets mann. Han vilde synges hjem til sitt kjære Hvaler når han dør. Og det fikk han».[21]
Kjølholdt er gravlagt på Kirkøy, Hvaler.[22]
Referanser
- ↑ Kobro, I.: Hovedregister til Tidsskrift for den Norske lægeforening 1881-1902. Utg. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Studentene fra 1886. Oslo. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sarpsborg Arbeiderblad 1936.02.04. 19360204. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 'Smaalenenes Social-Demokrat 1926.04.13. 19260413. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Folketeljing 1910 for 0111 Hvaler
- ↑ Anonym (1911) Studenterne fra 1886: biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum – Kristiania.
- ↑ Anonym (1911) Studenterne fra 1886: biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum – Kristiania.
- ↑ Øvre Smaalenene 1906.12.05. 19061205. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 'Norske læger og tandlæger. Kristiania. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Anonym (1911) Studenterne fra 1886: biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum – Kristiania.
- ↑ Studentene fra 1886. Oslo. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veiby, Hans: Trøgstad herred. Utg. Trøgstad bygdebokkomité. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Trøgstad kirke 750 år. Utg. Trøgstad menighetsråd. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jubileumsskrift Trøgstad herred 1837-1937. Utg. Trøgstad kommune. Mysen. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Indre Smaalenenes Avis 1936.03.09. 19360309. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Grønlandssaken i Store norske leksikon
- ↑ Det kongelige Frederiks universitets aarsberetning for beretningsaaret ... samt universitetets matrikul for. Utg. Universitetet.. Kristiania. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Høibo, Gudrun Johnson: Hvaler bygdebok. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Indre Smaalenenes Avis 1939.04.26. 19390426. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Glommen 1925.11.18. 19251118. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Halden Arbeiderblad 1936.03.10. 19360310. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Indre Smaalenenes Avis 1936.02.19. 19360219. Digital versjon på Nettbiblioteket.