Jordal Amfi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arenaen fra 2020 med deler av det nye parkanlegget. Tanken er at det skal være et anlegg i en park, ikke et anlegg med en park omkring.
Foto: Helge Høifødt (2020).

Jordal Amfi, Jordalgata 1 i Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune er en kommunal ishall, først og fremst benyttet til ishockey, blant annet som landskamparena og hjemmebane for Vålerenga Ishockey. Arkitekt for anlegget er Hille Melbye Arkitekter AS. Dagens anlegg ble åpnet i oktober 2020, etter at riving av det tidligere anlegget fra 1951 begynte den 26. januar 2017. Anlegget ble også benyttet til verdensmesterskapet i bryting i oktober 2021.

Gamle arena 1951–2017

Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført senere.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Interiør i den gamle hallen etter siste ombygging i 1998.
Foto: Pål Giørtz (2007).

Arenaen åpnet i desember 1951 og ble opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til de olympiske vinterleker i 1952 (ishockey og kunstløp), arkitekter var Frode Rinnan og Olav Tveten.

Anlegget er plassert i grøften og amfiet som ble dannet etter uttaket av leire til Jordal Teglværk. Dette har 12 meter høydeforskjell som gjorde at publikum kom inn på toppen av tribunene. Anlegget var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten.

Det var planlagt at anlegget skulle koste 700 000 kroner (2018: ca 12,2 millioner). Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner (2018: ca 17,5 millioner). Dette var bare selve arenaen, totalt kostet hele anlegget opp mot tre millioner (2018: 52,5 millioner), og var blant de største enkeltinvesterinene i forbindelse med lekene.

I 1955 tilbød Sonja Henie å bidra til finansiering av tak over Jordal Amfi etter at hun hadde hatt et isshow på anlegget. Tilbudet ble avslått fordi man mente det ville ødelegge arkitekturen. Anlegget ble imidlertid overbygget til ishall i 1972 og fikk da et heldekkende tak som ble hengt opp i stålvairere over anlegget og festet med barduner i bakken.

Anlegget var arena for A-VM i 1958 og 1999 samt B-VM i 1989 og 2004. I forbindelse med Ishockey-VM 1999 var det en større modernisering gjennom om- og påbygginger i 1998. Kafeen innvending, hvor det tidligere hadde vært ståtribune og scene, ble fjernet og de to garderobene modernisert. Videre ble det bygget på et større VIP-bygg mot øst, og publikumsbokser på tribunen innenfor. Spillerbokser og sekretariat skiftet side langs banen.

Ved åpniningen var tilskuerkapasiteten 9 000, senere økt til 11 000. Ved nedleggelsen var det rundt 4 500 sitteplasser, og totalt anledning til å slippe inn 5 000 tilskuere på grunn av evakueringskapasiteten.

Det har også blitt avholdt en rekke konserter på Jordal Amfi, blant annet holdt både Jussi Björling og Louis Armstrong konsert her i 1952, Motörhead i 1985 og David Bowie i 1990.

Ved siden av Jordal Amfi ligger en mindre ishall, Jordal Ungdomshall, åpnet i 1988, samt Jordal Idrettsplass med kunstgress, opprinnelig anlagt i 1930-årene. I 1988 ble en hall for håndball og andre idretter åpnet; Jordal idrettshall (Jordalhallen). Her finnes også anlegg for rullebrett, rulleskøyter, cricket og tennis. Betegnelsen på hele området er Jordal idrettspark.

Nye arena 2020–

Interiør i den nye hallen, sett mot nord. De store firkantene bak tribunen er gardiner trukket for vinduene ut mot Hedmarksgata og ligger i gateplan.
Foto: Pål Giørtz (2021).
Interiør i den nye hallen, sett mot sør.
Foto: Pål Giørtz (2021).

Den siste seniorkampen på Jordal Amfi ble spilt 7. januar 2017 mellom Vålerenga Ishockey og Frisk Asker og rivingen av anlegget begynte et par uker senere.

Miljøvennlig

Byggeplassen ved oppføringen av arenaen var en av landets første fossilfrie byggeplasser, og satte en ny standard for energiøkonomisering og innovativ bruk av miljøteknologi.

Arenaen er prosjektert som et passivhus med målsetting om å redusere energiforbruket til rundt en tredel i forhold til den tidligere arenaen.

Dette oppnås blant annet gjennom solcellepaneler som omkranser det grønne beplantete taket og 30 energibrønner som gir jordvarme.

Åpning

Etter planen skulle den nye arenaen stå ferdig høsten 2018, men som da det ble bygget i 1951, forskjøv stadige forsinkelser dette fram til høsten 2020 og hallen ble åpnet 10. oktober 2020 og åpningskampen var Vålerenga mot Grüner, en kamp hjemmelaget vant 4–1.

Etter at publikumsbegrensene i coronarestriksjonene ble opphevet var den offisielle åpningen av hallen for publikum lørdag 6. november, i en seriekamp mellom Vålerenga og Grüner, altså tilsvarende motstander som da hallen ble åpnet for bruk.

Publikum

Den nye hallen har rundt 13 000 kvadratmeter i fire plan (etasjer) og har mulighet til rundt 5 300 sitteplasser fordelt på 22 tribunerader. Med dagens innredning selges det 5 259 sitteplasser. Nivåforskjellen i terrenget på utsiden på 12 meter er opprettholdt, og dette gjør at adkomsten til hallen i stor del er direkte på bakkeplan og inn i riktig etasje.

Nivåforkjellen gjør at anleggets fjerde etasje har vinduer ut i gateplan mot Hedmarksgata som her er gangvei. Vinduene, sammen med bearbeidet uteareal rundt hele hallen, skaper kontakt med omverdenen som fra gaten har innsyn over hele arenaen og de daglige aktivitetene der inne. Vinduene blendes med gardiner når det avvikles elitekamper som krever inngangsbillett.

På grunn av korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19) var det helt fra åpningen restriksjoner på hvor mange tilskuere som kunne slippes inn i hallen, og kampene ble i denne sesongen avviklet til dels uten publikum, eller med bare 200 tilskuere. En del fikk likevel følge kampene fra vinduene mot Hedmarksgata.

Da Norge 26.–29. august 2021 arrangerte en kvalifiseringsturnering for deltakelse i de olympiske vinterleker i 2022, ble to av Norges tre kamper utsolgt med det tillatte antall solgte billetter, og satte da en foreløpig publikumsrekord med 2 500 tilskuere.

Etter at restriksjonene på publikumsantallet en periode var opphevet ble det satt nye publikumsrekorder:

  • 21. oktober 2021 med 2 847 i en seriekamp mot Ringerike
  • 28. oktober 2021 med 3 678 i en seriekamp mot Stavanger
  • 4. november 2021 med 3 925 i en seriekamp mot Storhamar

Det ble deretter en ny runde med publikumsbegrensninger, og etter en delvis gjenåpning i januar 2022 hadde hallen en maksimal publikumskapasitet på 1 400 som ble fylt både 25. og 29. januar.

Etter at begrensningene ble opphevet i midten av februar 2022 ble det satt nye publikumsrekorder:

  • 1. mars 2022 med 3 958 i en seriekamp mot Stavanger
  • 21. mars 2022 med 5 043 i en kvartfinale i NM mot Storhamar

Som første sesong etter at publikumrestriksjonene ble opphevet hadde klubben i sesongen 2022/2023 et gjennomsnittlig publikumsoppmøte på sine seriekamper på 3 054 tilskuere.

Gjeldende publikumsrekord er 5 259 som er utsolgt. Dette var 28. desember 2022 mot Frisk og på siste seriekamp hjemme 25. februar 2023 mot Storhamar. Det ble senere utsolgt flere ganger i sluttspillet samme sesong.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.9111° N 10.7841° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jordal_Amfi&oldid=1921371»