Kai (Vang gnr. 14)

Kai
Alt. navn:	Kay
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	14
Type:	Matrikkelgard

Kai er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med redigering og noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en renskrevet kladd fra Skaaret ; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden har sentral beliggenhet. Riksveg 25 skjærer delvis igjennom eiendommen og danner grensen mot nord og nordvest, i syd og øst Hubred store og Heggeli sykehjem og i vest Ry.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

14. Kai. Udt. kai ( ai Diftong). - Kade HC. Kai 1669. Kay 1723.1 / 4. Må være av samme opprinnelse som Kai i Frogn (Bd. II S. 81, skr. I Kadhe RB. 117. 134 og Kad i Akk. RB. 285) og en nå ukjent Gaard Kadh på Toten, nevnt i AB. 1021 . Ser ut til å måtte være et nøytralt kjønn Ka?, Som vi har her i dativform, og hvis betydning er ukjent. Muligens beslektede er Koia i Asker og noen nordenfjeldnavn: Koen i Inder-? En (udt. Koa med Enstavelsestone, altsaa Hunkj? Nsord, skr. Af Kodhi "> AB. 8); Kosberg i Rennebu og i Singsaas (udt.. med lukt o, skr. Kodzberg "> AB. 50. 46); Kaaberg i Sparbuen, skr. Kodaberg AB. 15.

Gardshistorie

Kai har aldri vært noen storgard, men allikevel veldig gammel. En mener at bosettingen skriver seg fra den eldre jernalder – fra tiden etter 800 e Kr. Eiendommen er også omtalt som jernaldergard av Andreas Holmsen i «Norgeshistorie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» Se her.

Det ligger en gravhaug fra vikingetiden her.

Stedet er første gang nevnt i skriftlige kilder i Hamar Capiteles Jordebok fra 1548, og skrivemåten var da Kade som menes å komme fra Kad, men betydningen av navnet er ukjent. Garden hørte til en rekke «Iorde och Jordeparthe» som det ikke ble betalt landskyld for.

I 1616 nøt herr Mikkel på Vang inntektene av garden, og denne lå senere under prestebudet inntil Kai ble solgt til selveierbruk ved kongeskjøte av 12/12 1846.

Skyld

I 1548 ble Kai betegnet som et jorde og skyldte da 1 øres penning, men svarte ikke landskyld. I 1612 var den kvartgard og skylden var 1 hd. Samme skyld i 1668 – 69, 1723 og i 1769 da bruket var bortbygslet av sognepresten, hr Dohn, til Michel Nielsn Tommelstad. I 1802 fremdeles samme skyld og bruker og jordavgiftstaksten satt til 600 rd. Sml. Protokollen 1818-19 skyld 10 lisp., bruker Ole Michelsen og forholdstallet 7(Til sammenligning Vang Klokkergård og Hanumsveen med begge forholdstallet 2)

1838: Gml skyld: 10 lisp. Ny 3 dr. 2 ort 6 skilling.

1863: 3 dr. 2 ort 6 skilling. Forslag til ny skattekyld: 4 dr. 3 ort 7 skilling

1888: Urev skyld: 3 dr. 2 ort 6 skilling. Rev 8 mark 63 øre.

1903: Matrikkelskyld 6 mark 21 øre.

!dag (1970?) 6,05 skyldmark

Oppsittere

1612-44

Enqelbret

er den første vi kjenner nevnet på, og han var leilending på "Katt" omkring 1612-44. Navnet er skrevet noe forskjellig: Ingold, Engell, Ingild. I 1628-29 heter det at han var forarmet.

1645

Mogens Larsen

Mogens Larsen brukte så "Kayt", og er første gang nevnt i 1645 da han hadde 2 kvinnfolk i huset. Han er også nevnt i matriklene for 1647 og 1668-69 og i Landkommisjonen for 1661. (Kaii, Presteboeliens, Mogens er paaboer, Schylder 1 hud, Schatter 1 rdr, Hamarpenge 1 ort. Saar 1 tønde, tiender 1 qtr.)

Mogens var født omkring 1624.

1668

Rasmus Kay brukte garden omkring 1668.

1679

Morten Kay

I 1679 var det kommet ny bruker på eiendommen. Morten Kay blir nevnt i 1679.

Han var svoger til Jørgen Gynter på Hubred store.

Morten blir nevnt i skattelister til 1684. I en gjeldssak 18/10 1679, H tb. 14. 36 heter det: På Jørgen Gynters vegne møtte hans svoger Morten Kay. ( på Ø. Hanum B fra 1697)

1714

Mdm. Else Catrine Sverdrup (f. Rosentorn)

enke etter sokneprest Niels Lauritzen Sverdrup fikk bygselbrev på ødegården "Kay" dat. 13/2 1714, tgl. 4/4 s.å. Bygselbrevet var utstedt av hr. Niels Dorph - sokneprest i Vang.

1749

Cancelliråd Anders Bendece

fikk bygselbrev på ødegården Kaj av skyld 1 hd. dat. 23/2 1749, tgl. 26/3 s.A. Bygselbrevet utstedt av hr. Peder Dohn - sokneprest i Vang.

1769

Dragon Michel Nielsen Tommelstad

fikk bygselbrev på "gardpladsen Kay" dat. 12/10 1769, tgl. 13/3 1770. Bygselbrev utstedt fra hr. Peder Dohn - sokneprest i Vang. Da det ikke var "behørige" hus, var det prestens plikt å la dem bygge opp til neste sommer. Michel var g.m. Kari Olsdtr. Han avstod garden til sonnen Ole, og fikk føderåd iflg. kontrakt.

1807 - 1846

Ole Michelson

fikk bygselseddel på d.s. fra prost Abraham Pihl dat. 14/4 1807, tgl. høsttinget 1808. Samme Ole Michelson fikk kongeskjøte på Kay dat. 17/10 1846, tgl. 12/12 8.8. mot 600 spd. og i årlig avgift 1 t. 4 skp. 1 fj.k. bygg - beregnet i penger til presten i Vang. Han ble dermed første selveier.

Samme år solgte Ole garden og fikk føderåd for seg og konen.

Ole var g.m. Marthe Pålsdtr., Imerslund vestre.

1846 -1861

Magnus Gjestvang -

Magnus Gjestvang -landhandler på Finsal ‑ fikk skj. 12/12 1846 mot 830 spd. og føderåd til forrige eier til en årlig verdi av 48 spd. Magnus G. var g.m. Mariane.

Det var skifte etter Mdm. Marianne Gjestvang 26/9 1856, hvorved garden ble taksert til 2500 spd. Er overdraget enkemann landhandler Magnus Gjestvang og utlegg i taksasjons­summen gis sønn Johan Bernhard Gjcstvang 1124 spd. 16 skill. og datteren Emilie 30 spd. 51 skill. mens de øvrige 1345 spd. 53 skill. til enkemannen. Tgl. 6/10 1856.

1861 - 1882

Rudolf Falck

Rudolf Falck - cand. jur. senere o.r.sakfører ‑ fikk skjøte fra auksjonsforvalteren på d.s. mot 1260 spd. og for nevnte føderåd til Ole Michelsen. Dat. 13/3 1861, tgl. 19/3 s.S.

Jordavgiften til presten ble innløst med 139 spd. 41 skill. 19/10 1067, tgl. 5/11 s.å.

1882- 1897

A. Falck

A. Falck - cand. jur. (senere o.r.sakforer Abraham Muus Faick) fikk bygselbrev fra Rudolf Felck på d.e. for 10 år fra 1/7 1882 mot årlig avgift kr. 40,- og i innløsingssum kr. 50,-. Dat. 3/8 1882, tgl. 4/8 s.å. Skjøte fra o.r.sakf. Zeier som setteskifteforvalter i o.r.sakf. Rudolf Faick og hustrus fellessbo til o.r.sakf. Abraham Muus Faick på d.e. og g.nr. 11' Vidarshov samt g.nr. 52-1 Spikerud for kr. 32.000,-. Dat. 2/2 1891, tgl. 6/2 s.å. Klernli g.nr. 14-2 fraskilt ved skyldsettingsforretn. 3/9 1895, tgl. 5/9 9.A.

Kaistykket g.nr. 14 bnr 2 fraskilt ved skyldsettingsforretn. 15/10 1897, tgl. 5/11 s.å.

1897

Andreas Olsen.

Skjøte fra A. Muus Falck til Andreas Olsen, dat. og tgl.

5/11 1897 for kjøpesum kr. 6.000,-.

Anders Olsen f. 23/1 1867 på Spabergseiet av foreldre Ole Andersen og Anne Jensdtr. fra Blystadeiet.

Anders Olsen var g.m. Oline Mikkelsdtr. f. pa Syljuset 13/6 1871.

Barn:

Oskar

????

Oskar Kay

Oskar Kay var sonn av ovennevnte Andreas Olsen og hustru Oline - f. 1910 g. 1937 m. Johanne f. Fauglie.

Barn:

Fradelte eiendommer

Bruksnr	Navn	Merknader
2	Kjernli	Ifølge Norske gardsbruk 1943 har Kjernli sk.mk. 2,61. Har 35 daa dyrket mark og 5 daa annet areal. Lars Syversen kjøpte jorda fra Kay i 1897.
3	Kaistykket	fraskilt ved skyldsettingsforretn. 15/10 1897, tgl. 5/11 s.å.
4	Norderhaug	fraskilt 26/10 1901, tgl. 12/12 9.å.
5	Romskaug	Fraskilt 26/10 1901. tgl
6	Sollia	Dagboksførtført 9/6 1936, tgl.13/6 1936.
7	Veum	Dagboksført 9/6 1936, tgl. 13/6 1936.

Jord, skog og husdyr

Jordarten er noe vekslende – både fastmark og moldjord, meget god og godt drevet gjennom en rekke år som grønnsakgartneri. Eiendommen har 48 dekear dyrka jord og 20 daa annet jordbruksareal.

Det er anført i 1668-69 at «Jordesengene er gandsche Ringe, och ellers ingen anden Herlghet til Gaarden». Skog er det heller ikke til garden i 1723, men seter med måtelig havn. Det er opplyst i 1863 at garden har utslått og havnegang på Ruskåsen seter, ubetydelig skog. Videre er det opplyst i 1723 at Kai ligger i sollien, litt tungbrukt, men jordarten er god.

I 1863 er garden ansett som lettbrukt og ligger sentralt til ved bygdeveg. Åker og dyrket eng 80 mål og likedan 20 mål naturlig eng, alt av 2. klasse, men verdifullt og som alt nevnt i skattetaksten foreslått forhøyet, noe som har hatt sitt grunnlag i verdifulle jordarealer. I 1935 (B1.N) vel 50 mål dyrka jord og 40 mål beite. Samme år er det opplyst at det på setra Ruskåsen ikke finnes noe husvære og setra ikke har vært brukt på lang tid.

Etter samme kilde var det 1/4 mål hage og 10 epletrær d.å., men disse begynte å bli gamle - over 30 år – og er nok nå sikkert forlengst erstattet med nye.

Utsæd og avlingen

Korn

	1661	1668	1723	1863	1935
Utsæd (tønner)	1	3	3		5
Avling (tønner)	2,5	10	14		40

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 tønne bygg og 1 tønne havre, og av lin ble det

samme året avlet 1/4 bismerpund.

Det er videre opplyst i 1935 at høyavlingen var på 36-37 lass a 300 kg og det ble satt 20 hl og avlet 150 hl. Poteter. Av nepe(turnips) var avlingen 200 hl.

Dyrehold:

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Høner	Bier
1658	1	6	2	6	-	-
1668	1	5	-	-	-	-
1723	1	3	-	4	-	-
1935	1	5	2	7	10	7 bikuber
1943	1	5	2	-	-	-

Det er opplyst at det ble produsert 2,5 bismerpund ost i 1723

Bygninger

Tun og bebyggelse har vi sparsomt med opplysninger om, men det er sannsynelig at beliggenheten har vært den samme for disse som idag. Våningshuset er bygget i 1825, men senere restaurert flere ganger. Låve er satt opp i 1850, stall i 1890 og fjøs i 1914. Uthusene er også omgjort og tjener idag andre formål enn det de ble satt opp for.

Brukere/eiere

Se foreløpig gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Kai: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Setre

I 1723 er det opplyst at Kai har seter med måtelig havn. Det er opplyst i 1863 at garden har utslått og havnegang på Ruskåsen seter.

I 1934 er det opplyst at det på setra Ruskåsen ikke finnes noe husvære og setra ikke har vært brukt på lang tid.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 65.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 380.
• Sevald Skaare bygdebokkladd.