Karset (Vang gnr. 63/1)
Karset er en gard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune, med gnr. 63/1. Løpenummer var 243. Karsetgutua har navn etter garden.
Gardens opprinnelse
Karset er etter det vi [hvem?] mener fordelt i vikingtida, dvs. 800 e.kr - 900 e.kr. Noen [hvem?] tror fordelingen kanskje skjedde 200-300 år tidligere.
Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden. Navnet har vært skrevet på forskjellige måter. På kartet over fra 1820 skrives navnet Carlset. I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst.
Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart. Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.
Gardens grenser
Garden Karset var på slutten av 1500 - tallet og første halvdel av 1600 - tallet nevnt som fullgard. Vi antar at delingen av fullgarden til gardene Karset øvre og Karset nedre skjer i siste halvdel av 1600 - tallet. Nabogrensene til fullgarden er tegnet inn av meg på kopien av det gamle kartet fra 1820. Etter de beretninger og beskrivelser vi kjenner til i dag, skulle de være ganske riktige.
I syd grenser garden mot Herset, og stekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterer ikke på denne tida. Alle tomtene på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset. Nordover følger grenselinja en eksisterende veg til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset. Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken. Bekkevold søndre, gnr 63 brnr 8 og Nyjordet, gnr 63 brnr 2 ligger under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevoll. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud. Langjordet, gnr. 63 brnr 6, i dag Bakkerud-myra, tilhører Karset. Sydover grenser garden mot Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund ligger under Karset. Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til Hol.
Gardens jordveg
I 1669 betegnes "engen som temmelig god", og ligger i sol-lien. Gården blir betegnet som lettbrukt, og jordarten var god. Det ble høstet 31 lass høi. Garden hadde i tillegg en liten løkke, og dessuten part i sameie med Ingeberg, Hol, Gutteberg og Herset.
i 1723 var det ingen skog under garden.
Gardens størrelse
Ved gardens opprinnelse hadde den et areal sum 820 daa. Pr i dag (2015) er arealet sum 701 daa. Det er spesielt i tida etter 1880 til 1960 det ble utskilt tomter til diverse hus. Eiendommen Holter, gnr 63 brnr 3 ble utskilt og solgt så tidlig som 1804. Denne eiendommen ble kjøpt tilbake i 1994.
Alle faktaopplysningene under er fra ca 1940.
Areal
Brutto 622,58 daa, dyrket 448 daa, hamn og skog 206,5 have 8,24 daa, gårdsplass og veier 14,74 daa (Uten at jeg får dette regnestykket helt til å stemme)
Det meste av kulturjorda på garden ble dyrket i perioden 1858 - 85 under Christian Andersen Karseth sin tid.
Gardens hus
| Bygning | Merknader |
|---|---|
| Hovedbygning | bygget 1860 |
| Gammel føderådsbygning | grunnstuen fra ca 1590, helt ombygget og tilbygget 1898, revet i 1964 |
| Lindehuset, føderådsbygning | ferdig 1935 |
| Drengestue og bryggerhus | 1867, revet i 1970. |
| Stabbur | 1860, ombygget i 1899 |
| Fjøs, stall og låve | ca 1864 halvparten. Ombygget og utbedret 1914-16. Brant høsten 1948. |
| Ny låvebygning med stall og fjøs | bygget 1948-49. |
| Potetbu | ombygd i 1910. Tidligere hønehus |
| Smie | fra 1932. Var tidligere kyllinghus og stod i føderådshagen |
| Røkterbolig | 1946. Står på ca samme tomt som hovedbygningen i Karset øvre. |
Besetningen
- 65 voksne dyr, hvorav ca. 30 okser på grunn av dyresjukdommen" kasting" (kua kvittet seg med fosteret før drektighetstiden var over). Sjukdommen var smittsom og uhelbredelig, så eneste utveg var nedslakting.
- 6 hester.
- 150 høner.
Avlingen
Korn ca 40 000 kg
Poteter 2 200 hl (hektoliter)
Rotfrukter ca 2 000 hl
Høi ca 90 000 kg
Husmannsplasser
Karsetbakken, el. Solbakken, nå Kringsjå etter ombygging og flytting i 1899.
Bakstuen, nedlagt og revet ca 1900. Lagt under garden.
Nordbakken, nedlagt og revet ca 1960.
Hagen, renseristua ved Midtvangvegen mot Kapp. Revet 2018.
2 plasser slått sammen til Holter.
Have
8,24 daa. Vesentlig anlagt 1899 - 1900. Beplantet med ca 80 frukttrær.
Gamle gjenstander.
Rundt 1940 ble registrert på Karset:
Kiste fra 1773 -- angivelig fra Aalstad -- Gulbrand Olsen Aalstad
Dragkiste med lintøi og putevar fra Hanum Ø.
Matklokke -- opprinnelig fra Aalstad. Kommet til Karset i 1901. Skrift på klokka:
STØBT AF CHRISTOFER GULSKEGRU 1856.
Kistene er for oss ukjente i 2015. Matklokka henger fortsatt i klokketårnet etter en restaurering av tårnet i år 2004.
Jordsmonn.
Ca 1/4 er myrjord, resten vesentlig sand og iblandet kalkjord for det vesentligste. Der er en mindre del sandblandet leirjord og leirblandet sandjord.
Teglverket har stått et par steder øst for gården. Leren ble tatt opp fra bunnen av myra.
Gamle navn på åkerland.
Verkensåkeren -- ca 8 daa. øst på garden. Grenser mot Skraastad nedre i øst, Kalykkjehaugen i nord, lågdraget i sør, og myra i vest.
Bruvoldåkeren -- ca 35 daa øst på garden. Grenser mot Skraastad nedre i øst, og Verkensåkeren i nord, Slotthagan i sør, og myrdraget i vest.
Slotthagaåkeren -- ca 10 daa øst på garden. Grenser mot bjørklunden Slotthagan i øst, myra i sør, gjenlagt bekk i vest, og myra i nord.
Rosenlundåkeren -- ca 13 daa nord på garden. Grenser i vest mot Rosenlund, nord mot Løbak, øst mot Karsetgutua, og syd mot mere dyrket åkerland.
Fjøsmyra -- ca 11 daa syd-øst på garden. Grenser mot igjenlagt bekk i øst, utskilte hustomter i syd, Karsetgutua i vest, og gardstunet i nord.
Bortre fjøsmyra -- ca 9 daa syd-østpå garden. Grenser mot Slotthagan i øst, skråning med småskog og utskilt tomt i sør, bortbygslet tomt i vest, og igjenlagt bekk og Slotthagaåkeren i nord.
Hersetåkeren -- ca 32 daa syd-vest på garden. Grenser mot fylkesvei 104 i syd, utskilte hustomter og Holsgutua i vest, nordre grense er rett linje fra hjørnet ved Lindehuset, og mot Karsetgutua i øst.
Kringsjå-lykkja -- ca 10 daa nord-øst for husene på garden. Grenser mot vest til Kringsjå, nord mot myra, øst mot Nordbakken, og syd mot skogvokst skråning. Denne tilhørte opprinnelig husmannsplassen Kringsjå.
Elsetmyra -- ca 8 daa myr nord-øst på garden. Grenser mo Skraastad nedre i øst, mot hardbakkene i sør og vest, og mot Elset i nord.
Seterrett
I matriklen 1668 - 1669 finner vi at Karset har seterrett til Måseter sammen med Eine, Herset, Katomten, Stor-Hubred, Gutteberg, Stanger, Berg og Dystvold. Det er Niels Karset som står nevnt som bruker av seteren, og han disponerer "en Løcke hvor det kan avles 1,5 Læs Høe".
Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10. november 1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg) (1705-1755), en seter på Brumunddalen med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum.
Seterrett 1918. Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa. Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset. Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867. I nevnte bok om almenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe"
Gardens historie og dens eiermenn
Ut fra det vi kjenner til har Karset gard aldri vært kirkegods eller bispegods. Garden var i privat eie i 1640-1650 årene, gjennom borgermesteren i Christiania Hans Egertsen Stockfleth, og stattholder Hannibal Sehested. Det forteller oss at eiendommen har vært i privat eie fra yngre jernalder, gjennom vikingetida og gjennom middelalderen. Garden ville ha tilhørt kirka i 1640-1650, hvis den i tidligere tider hadde blitt solgt eller gitt som gave til kirka.