Von Stradonitz' system
Von Stradonitz' system eller Kekule von Stradonitz' system er en nummereringsordning for anetavler som ofte brukes i slektsforskning. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.
Systemet baserer seg på at hovedpersonen, probanden, får nummer 1. Probandens far blir nummer 2, og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.
Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken, må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.
Utover å kunne lese ut av numrene hvem som er foreldre til hvem, får man også noen andre opplysninger servert når man har blitt fortrolig med systemet. På grunn av doblingen vil man ut fra nummeret se hvilken generasjon en person er i. Første halvdel av hver generasjons nummerrekke er på farssida, mens andre halvdel er på morssida. Hver generasjon starter også med et nummer som tilsvarer antall aner i den generasjonen (det vil si, antall teoretiske aner, når man ser bort fra anesammenfall).
Generasjonenes nummerrekker er:
- Proband: 1
- Foreldre: 2-3
- Besteforeldre: 4-7
- Oldeforeldre: 8-15
- Tippoldeforeldre: 16-31
- 2 x tipp: 32-63
- 3 x tipp: 64-127
- 4 x tipp: 128-255
- 5 x tipp: 256-511
- 6 x tipp: 512-1023
- 7 x tipp: 1024-2047
osv.
Se også
Kilder
- Stoa, Nils Johan: Våre røtter: håndbok i slektsgransking for nybegynnere og viderekomne. Utg. Cappelen. Oslo. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket