Nedre Kirkeby (Vang gnr. 49/5)
Nedre Kirkeby er en gard (gnr. 49/5) i Hamar kommune, før 1992 i Vang kommune.
Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.
Navn, beliggenhet og opprinnelse se bnr 1 Kirkeby vestre
Gardshistorie
Gardshistorie fram til Kirkeby ble delt finner du under hovedbruket Kirkeby vestre gnr 49, bnr 1
Oppsittere
1755
Lars Hågensen
Tinglyst 4/4 – 1755 Bygselseddel dat. 4/4 – 1755 til L. H. på ½ hud i garden Kirkeby
14 tb 47 f. 360a som Inger Haraldsdatter? godvillig for ham har oppladt.
Lars gift med Berthe Nilsdtr.
Skifte 10/2- 1756
Barn Kari Helstad i 1789
1763
Hågen Johansen
Tinglyst 13. juli 1763 Skiftebrev av 18. april på dragonkvarteret
og 10. november 1763 Kirkeby etter Hågen Johansen
Htb 49a f. 190b
1790
Gunder Christensen
Nevnt i forbindelse med at sønnen Michel Gundersen 19/11 - 1790
fikk bygselseddel fra sognepresten i Vang, Abraham Pihl,
på gården Kirchebye av skyld 6 sk (skinn) etter faren
G. Chr. som da fikk føderåd.
Det er oppgitt at det da var 2 hester, 11 storfe, 2 svin og 10 sauer på garden.
1790
Michel Gundersen
Ved bygselseddel dat. 19/11 – 1790 tgl. 14/12 – s.å.
fra prest Pihl til Mikkel Gundersen på garden Kirkeby nedre av skyld 6 skinn.(Dat. 19/11 – tgl. 14/12 - 1790)
Mikkel Gundersens kontrakt til Gunder Christensen om årlig føderåd for livstid
av denne del av garden Kirkebye. Dat. 8/12 – 1790 tgl. 14/12 s.å.
Mikkel var født 1764 og død før 1802.
Gift med Pernille Nielsdtr. F. 1756 søster til Anders Slagsvold, Romedal.
Barn: Pernille f. 1792
Guldbrand f. 1798
Verge: Ole Olsen Dæli
Ved skifte etter M. G. 14/4 – 1802 var av innboet en enkel kakkelovn til 8 rdr
av størst verdi.
2 hester, 6 storfe, 7 sauer.
Løsøre for 148 rdr. Til deling 38 rdr.
1838
Jens Larsen
brukte Kirkeby nedre og Ormseter d.å. Han overlot senere (i 1869 ) garden til en svigersønn.
Kirkeby nedre blir selveierbruk
1869 – 87
Mikkel Larsen
Ved Kongeligt Skjøde til Mikkel Larsen på denne gard for 650 spdr og påhefte av jordavgift
til Vangs sogneprest 1 tønne 1 ¼ fjerdingkar bygg årlig (betalt i penger). dat. 13/7 – tgl. 4/9 – 1869.
Mikkel Larsen født i Bakkerud ca. 1823 – død 1906 g. m. Pernille Jensdatter født på Kirkeby.
Tok over etter svigerfaren Jens Larsen som også hadde en datter Marte Hvalsdatter, Valset.
ML drev garveri her. Var tidligere på Gjæsen.
Av andre barn hadde ML:
Lars M.s. som hadde øvre Kirkeby.
Johanne g. t. øvre Huse) m/Elias
Tvillinger som døde unge.
Pantereg. 1800 – 70 Fol. 125
L.nr 218 Kirkeby nedre Nytt matr. nr. 180 og skyld 1 dr. 3 ort 15 skl. Gml. Matr. nr. 31 skyld 5 lsp. Kgl (Kongelig) skjøte til Mikkel Larssen på denne gård for 650 spd (spesidaler). og påhefte av jordavgift til Vangs sogneprest 1 tønne 1 ¼ fjerdingskar bygg årlig. Dat. 13/7 tgl. 4/9 - 1869 |
1876: Nor utskilt
1887 – 94
Peder Mikkelsen
Peder Mikkelsen var gift med Berthe Jensdtr. Overtok etter sin far Mikkel Larsen som
var født i Bakkerud. Døde ca. 50 år gammel.
Ved skj. dat. 12/2 – 1887 tg. 5/3 – s.å. fra Mikkel Larsen til Peder Mikkelsen på d. g. for kr. 2800,-
Skiftebrev tgl. 24/4 – 1894 hvoretter Peder Mikkelsens enke Berthe Jensdtr.(Johnsdatter) ved skifte etter hennes avdøde mann sluttet 2/12 – 1893 er utlagt denne eiendom og løsøre mot at hun som
pant i denne eiendom tilsvarer følgende utlegg:
1. Til sønnen Mikkel kr. 185,03
2. Til datteren Pernille kr. 185,03
(1906) 1894 - 1932
Peder Larsen Kirkeby
Han var født 18/10 – 1872 på Kirkeby øvre g.m. Berte Jensdtr. f. 18/4 – 1860 på Mauset (Muset?) i Romedal overtok garden i 1894. Berte Johnsdtr. var tidligere gift med Peder Mikkelsen.
Ved presteattest dat. 8/1 – 1909 tgl. 20/1 s. å. er attestert at Peder Larsen Kirkeby er gift med enken Berthe Johansdtr. enke etter Peder Mikkelsen. Peder Larsen er nevnt i forbindelse med obligasjon i 1906 så i allfall ved den tid må han være kommet til Kirkeby.
1914 Kalløkken utskilt
1923 Utsikten utskilt
1932 (til 1933)
Peder Pedersen
Peder Pedersen var født 1. feb. – 1895. I 1922 gift med Marie Jensdtr. Dystvold født 1892
av foreldre Jens Halvorsen og hustru Linn/Lina
Barn Bergliot
Jenny
Petra
Eier Norske gardsbruk 1968
Thorstein Magnussen
Gift med Berliot Kirkeby
Barn: Marit f. 1953
Bjørn f. 1959
Ættegård i 4 ledd (?)
Nåværende eier (1975)tok over 1961 etter svigerfaren Per Kirkeby.
Eier 2022 Eva Torun Magnussen. Eier fra 2006
Skyld
Gammel skyld 5 lsp (lispund)
1838 1rd 3 ort 15 skl
1903 364 skyldmark
I dag 2,27skyldmark
Jord, skog og husdyr
Areal
1934 60 mål dyrket
240 havn og eng
1940 63 dekar dyrket kalkblandet mold
30 da annet jordbr. areal
150 da skog
45 da annen utmark
Avling
1934 40 lass høy a’ 175 kg
600 – 700 sneser korn
4 – 5 mål poteter a’ 20 tønner pr. mål
Turnips
Besetning
1934 2 hester
7 krøtter
7 – 8 sauer
Noen griser
10 høner
1940 2 hester
7 kyr
1 okse
1 ungdyr
2 griser
10 høner
1968 Norske gardsbruk side 380
Dyrket jord: 60 da (morenejord)
Produktiv skog: 250 da
Besetning:
3 griser
40 sauer
50 høner
Bygninger
Hus
1934 1. Hovedbygning gammel
2. Stuebygning oppstue gammel
3. Stabbur
4. Låve og stall ca. 30 år
5. Fjøs – oppsatt for 5 – 6 år siden etter brand.
6. Skåle og vognskjul
7. Badstue revet
1940 1. Våningshus bygget ca. 1800 restaurert 1941
2. Føderådsbygning bygget 1790, påbygd senere
3. Låve og stall bygget ca. 1935
4. Fjøs restaurert 1727
5. Gris- og hønsehus mm
Hus: Våningshus rest. 1939
Føderådsbygning gammel
Låve 1937
Fjøs gammelt
Brukere og eiere
Se foreløpig gardshistorie
Husmannsplasser
Hagastua lagt under garden for sikkert 30 år siden.
Ruburtstua (?) med en liten jordflekk.
Sætrer
Nybu. Vet ikke at noen har ligget der i manns minne.
Slår seterløkken (1934)
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |