Kjeldearkiv:Et familienavn fra Vang på Hedemarken
Erling Dæhlie, etterkommer etter slekten Dæhlie som var oppsittere på Dæli fra 1675 til 1889, har i 2003 skrevet et fyldig notat om slekten Dæhlie:
Erling Dæhlie
Et familienavn fra Vang på Hedemarken
Herredskommunen Vang er i den senere tid blitt slått sammen med Hamar. Opprinnelsen til navnet Vang er prestegarden med samme navn ved Vang kirke. Det vestvendte og solrike herredet har tilnærmet rektangulær form med en utstrekning av 12 ganger 8 til 9 kilometer. Landskapet stiger svakt fra ca. 125 meter ved Mjøsa til 500 meter o.h. i Vangsåsen. Den nederste delen består av kalkholdig skifer og jord som det var lett å dyrke. Bosetningen er derfor svært gammel. Særlig tett ligger de gamle gardene i det fruktbare silurbeltet. Nederst ved Mjøsa lå Åker, det gamle tingsetet for Eidsivatinget. Se ellers innsatte kartskisse med gamle navneformer på den eldste bosetningen i Vang, hentet fra Holmsens og Jensens Norgeshistorie (1949).
Som kjent kan vi grovt sett aldersbestemme de gamle gardsnavnene etter følgende inndeling:
Naturnavn som Aker og Vang og garder med opprinnelige endestavelser som -vin, -heim, -stad/-set og -rud.
De tre førstnevnte navnetypene kan tidfestes til eldre jernalder, det vil si til tida før år 800, mens stadnavnene stammer fra vikingetida (800 til l 000) eller noe før. Rudnavnene er yngre.
Kartskissen for Vang viser en gruppe vinnavn nederst mot Mjøsa og en enslig vingard lenger oppe, Dolin, opprinnelsen til navneformen Dæli/Dæhlie. Vi kan ikke med sikkerhet si når vingårdene ble ryddet. Navneformen skulle tilsi at disse gardene opprinnelig var eng eller beitemark under enda eldre garder. Men arkeologiske funn synes å vise at vin-gardene må dateres lengre tilbake enn hva man før har trodd. Dolin må derfor ha vært ryddet flere hundreår før vikingtida. Dolingarden kan således være om lag 1500 år gammel.
Hvis man leter på den nevnte kartskissen vil man ikke finne garden Opstad, som vi senere skal komme tilbake til. Forklaringen er at dette gardsnavnet har utviklet seg fra Ulfsstadr, det vil si garden til Ulf. Opstad, den øverste garden er derfor en språklig forvanskning av det opprinnelige gardsnavnet. Garden ligger på venstre hånd når man kjører fra Vang kirke mot Løten/Elverum. Den befinner seg nær kommunegrensa mot Løten og er lett synlig fra riksveien. For øvrig skulle det neppe by på nevneverdige problemer å lese de nevnte opprinnelige gardsnavnene fra skissen inn i et moderne oversiktskart.
Et gardsnavn i utvikling
Hvis du kjører riksveien fra Hamar mot Elverum, vil du etter å ha passert Vang kirke, finne skiltet Øvre Vang kirke på venstre hånd. Hvis du tar av her, etter noen hundre meter lenger bort, finner du garden Dæli på venstre hånd
Navneformen Dolin fra kartskissen er en overgangsform. Gardsnavnet er sammensatt av to ord, "dal" og "eng", og betyr altså dalgarden eller garden/enga i dalen. Dolin er et vanlig gardsnavn i de gamle kulturbygdene på Østlandet. Navnet er sjeldnere i andre deler av landet, men forekommer som familienavn over hele landet i dag.
Trykksvak ending har påvirket sentralvokalen i "dal" (Dalvinr/Dolin) og ført til bortfall av endekonsonanten n som siste lyd i mange varianter av navnet. Når vi ser bort fra skrivemåten med stum h, som kom inn på 1700-tallet, kan man registrere følgende varianter av opprinnelig Dolin:
| Dolve | Døli | Dæli | Dilin |
| Dolven | Dølin | Dælen | |
| Dolva | Døle | Dæle | |
| Dolvi | Dølven | Deli | |
| Dalva | Dele |
Spesielt interesserte henvises til verket "Oluf Rygh: Norske Gaardsnavne". Bindet for Hedemarkens Amt viser at gardsnavnet Dæli/Dælin foruten i Vang, finnes i de følgende herreder på Hedemarken:
Ringsaker 3 (opprinnelig 2)
Nes 2
Furnes l
Stange 3
Likeledes forekommer navnet i flere varianter på Toten og Hadeland. I Sør-Odal og på Romerike finnes det en eller flere garder i hver bygd med samme opprinnelse, her med formen Døli, som på grunn av omlyden antas å være en eldre form enn Dæli. Dette er også logisk i og med at bosetningen her er eldre enn for eksempel i Mjøsområdet.
Skrivemåten av navnet
På et skilt ved garden som ennå står, er skrivemåten Dælid, med stum d. Skrivemåten har variert mens uttalen i lange tider lokalt har vært dæ'li med tjukk l. Denne dialektale uttalen vil nødvendigvis by på visse utfordringer for de som ikke bruker eller behersker tjukk l, som vi skal komme tilbake til.
Skrivemåten på gardsnavnet har variert i takt med språkutviklingen og ut fra danske futers og "skrivekarlers" evne til å oppfatte gardsnavnet. Her følger noen eksempler på utviklingen:
1492 Diælina
1578 Dellinn
1604 Delin
1669 Delli
1723 Dæhli
1763 Dæhlie
Selv om formen Dæhlie har vært den vanligste skrivemåte siden 1763 forekommer likevel varianter som Dæhlid (1875) i offentlige papirer. Og stort sett tok man tidligere skrivemåten på familienavn mindre høytidlig enn i våre dager.
Frekvens og uttale
Boka "Norsk etternavnleksikon. Norske slektsnavn - utbreiing, tyding og opphav" (Det norske samlaget, 2000) inneholder en redegjørelse for de forskjellige skriveformer av gardsnavn som har utviklet seg fra Dolin, også med frekvenshyppighet. Via internett kan man finne fram til oppdaterte tall.
Hvis vi ser bort fra former med vokalene o og Ø og beholdt opprinnelig n i "vin" får vi følgende oppdaterte frekvenstall i år 2002:
| Dæhlie | 30 |
| Dæhli | 171 |
| Dehli | 296 |
Vokalen e er altså den klart hyppigst forekommende skrivemåte og antakelig uttaleform. Denne formen letter forståelsen av navnet for de mange som ikke er fortrolige med tjukk l-lyd. Berettes kan det også at filologen Tor Gutu, fra Universitet i Oslo, rettet en henvendelse om dette i forbindelse med starten på Bjørns skikarriere. Han kjente for øvrig til familienavnet fra sin oppvekst på Nordstrand (familien Leif Dæhlie). Han ville vite om hvilken uttale, e eller æ, som er i bruk. Han pekte også på at det i normalisert tale uten bruk av tjukk l, ville være naturlig med uttalen "Deli".
Det som skjer er med andre ord følgende:
Dialektal eller tjukk l-lyd åpner vokalen til en klar æ-lyd. Normalisert tale lukker vokalen til en klar e-lyd.
Konklusjonen blir at så lenge to l-lyder brukes parallelt vil det også bli brukt to uttaleformer. Uttaleformen bør derfor være valgfri for den enkelte. Vi merker oss for øvrig at språket er i stadig utvikling. Formen Dolin er heller ikke den opprinnelige!