Kjeldearkiv:Hammers pensjonat

Hammers pensjonat

I 1895 sto Birgitte Hammers nye pensjonat ferdig til å ta imot sommergjestene. Blant dem var Edvard Munch og Knut Hamsun.

Birgitte Hammer var født i Trondheim og før hun kom til Nordstrand, jobbet hun som kontordame i Oslo. Hun hadde evner og anlegg for mer enn å være på kontoret hos en jernvarehandler, og hun var dristig nok til å leie huset ”Kringsjå” i Solveien 119 hvor hun åpnet pensjonat. Etter noen år flyttet hun virksomheten til Åsdalsveien 3 og senere til en bygning ved Nordstrand stasjon. Smålensbanen kom jo i slutten av 1870-årene og etter en tiårsperiode ”oppdaget” folk i Kristiania Nordstrand. Det var blitt skikk for mange bedrestilte å tilbringe sommermånedene her ute. Våren 1895 sto Birgitte Hammers nye pensjonat ferdig til å ta mot sommergjestene. Adressen er Birgitte Hammers vei 1.

Suksess

Fra første stund slo alt til for den elskverdige og strevsomme vertinne. Med sin sikre kunstneriske smak hadde hun utstyrt rommene og med sine mange interesser og sin klare intelligens kunne hun lett og utvunget opprettholde konversasjonen med hvem som helst av sine gjester. Hennes høye, slanke skikkelse var stadig på farten. Ikke noe ble spart for å gjøre det hyggelig for gjestene. Fra kildene som Nordstrands Blad hadde, ble avisen anbefalt de samme superlativer: snill til overmål, forekommende, hyggelig, spirituell og vital. På Hammers pensjonat bodde alltid det beste publikum, pensjonatet var viden kjent og uhyre velanskrevet. Særlig om sommeren var det svært til liv her. Ca. 80 gjester skal visstnok ikke ha vært så ualminnelig. I 1905 bygget hun ”Hammersæter”, en stor villa bak pensjonatet.

Ikke bare hektisk sommerliv

Med frøken Hammer som den sentrale skikkelse utspant det seg et hektisk sommerliv på den vakre kollen over Ljan stasjon. Den smakfulle menyen, blant annet med rikelig grønnsaker, noe som var forholdsvis lite brukt på den tiden, gjorde nok meget til å holde gjestene på stedet. Dessuten er det jo av og til på året en høytid. Enten det var jul, påske eller St. hans, forsto Birgitte Hammer å skape fest. Høytidene ble rene opplevelser for gjestene. Dessuten holde pensjonatet rimelige priser, det bidro nok til stedets popularitet. Det må ha vært godt å bo her, for gjestene ble i lange tider, ofte i en årrekke. De fleste spiste alle måltider på pensjonatet, hver gjest fikk sin serviett i konvolutt, som seg hør og bør. Nygifte dro på bryllupsreise til Hammers pensjonat. En kunne også leie festlokale til forskjellige fester og tilstelninger.

Knut Hamsun utløste sosietetsskandale

Denne historien går tilbake til 1897 da Hamsun på Hammer traff en vakker ung dame, Bergljot Güpfert, som var 25 år, men den gang gift med forretningsmannen Eduard Güpfert, som var østerisk konsul i Kristiania, og de hadde en liten pike på 4 år. Hamsun og Bergljot ble forlovet, men hun måtte oppnå skilsmisse fra sin mann, og mens dette pågikk, ble de begge utsatt for forfølgelse i form av anonyme brev som gikk ut på å nedsette den ene i den andres øyne. Brev ble stjålet fra Hamsuns skrivebord. De anonyme brevene ble spredt rundt til bokhandlere, stortingsmenn, universitet og aviser m.v. samt til en rekke privatfolk. Dette ble stort samtaleemne. Hamsun var forbitret og mange ble mistenkt. Brevene ble oversendt til en fransk skriftekspert som konkluderte med at forfatteren Anna Munch hadde skrevet brevene. Hamsun og Bergljot Göpfert ble borgelig gift 13.5.1898, men ekteskapet ble oppløst i 1906.

Edvard Munch i isolasjon

Munch bodde på Hammers pensjonat i perioder og malte utsiktsbilder, blant annet ”Togrøk” som ”Aktuell Historie” presenterte 12. november i år. Han bodde også på Heim pensjonat, et steinkast unna Hammers pensjonat, signerte seg der som maler født 1863 i Løten. Konservator Frank Høifødt ved Munchmuseet forteller at Edvard Munch isolerte seg i Hammers pensjonat vinteren 1900-1901. Her malte Munch en serie som skulle bli høydepunkter blant hans landskapsbilder. ”Hvit natt” og ”Togrøk” er blant dem. Munch nevner ”Det gule huset” i flere tekster, og det er trolig dette pensjonatet han sikter til.

Frøken Brigitte Hammers legat

Når en har funnet hennes innsats verdig til at en vei har fått hennes navn, kommer dette ikke bare av hennes virksomhet som pensjonatvertinne. Hennes godhet ga seg også utslag i hennes testamente. Hun opprettet et legat til fordel for trengende syke av den såkalte dannede klasse på Nordstrand. Av statuttene går det frem at det ikke skal være utbetalinger til folk som har offentlig understøttelse. Grunnfonnet var på kr. 2.100. Dette skulle ikke angripes, men hvert år skulle rentene deles i tre. En tredjedel legges til fondet, de øvrige deler utdeles etter statuttene av et legatstyre bestående av sognepresten i Nordstrand menighet og to av formannskapet oppnevnte medlemmer. Av rentene skal til enhver tid tas midler for å vedlikeholde frøken Hemmers gravsted på Nordstrand kirkegård hvor hun hviler sammen med sin husjomfru som døde før henne. Utdelingen fant sted hvert år på testamentators fødselsdag, 1. desember. I mange år har Birgitte Hammers legat hjulpet mange sykelige mennesker i årets vanskeligste tid, før jul. Juridisk avdeling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus har opplyst meg om at legatet er gått inn i det som heter ”Legat for vanskeligstilte pga sykdom i Oslo”, som ligger under Oslo overformynderi. Kanskje dette legatet kunne spe på bydelens budsjett for eldreomsorg som i disse dager har så store problemer med å opprettholde en verdig omsorg for syke og omsorgstrengende eldre.

Etter Hammers død

Birgitte Hammer døde i 1909. Eiendommen gikk over på andre hender, men pensjonatdriften fortsatte helt til Filadelfiamenigheten overtok huset i 1950 for å bruke det til aldershjem. I mai 1992 hadde Nordstrand-Østre Aker Blad et møte med bestyreren, Sigrun Laumo, på ”Solheim eldrebolig” som nå brukte huset. Hun tar imot korttidspasienter og dagpasienter i det hun kaller sitt kråkeslott. I 1996 kjøpte fire vennepar huset. De bygget det om og endte opp med hver sin romslige drømmeleilighet, og tre noe mindre leiligheter. Det var litt av en jobb, for huset var fullt av små rom, alle med egen vask. Mange av rommene hadde også balkong. En av leilighetene har derfor 5 balkonger. I januar 2003 kunne Aftenposten fortelle at de nye eierne måtte betale knapt 8 millioner for huset og 5 mål tomt. Håndverkerne foreslo etter tur at huset burde rives, det hadde vært billigere å bygge nytt. Her ble det allikevel satset på å tilbakeføre stilen til 1895. Fasaden er malt i de farvene en mener er de opprinnelige, grønn umbra og staverngult.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 48: Hammers pensjonat

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 309 den 15.11.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.