Kjeldearkiv:Hermansen var byoriginal fra og på Bøler

Hermansen var byoriginal fra og på Bøler

Byorginaler hører liksom ikke til i vår tid. Vi tror gjerne at middelalderens byer var fulle av dem, og vi vet at Christiania hadde mange. Men i dagens Oslo? Å jo, de er her nok.

Fotograf Harald Medbøe ga ut bildeboka "Hermansen - kall meg Mann!" i 1983. Jeg gjengir forordet som er skrevet av Arnfinn Arneberg.

- Åsså du, sa Hermansen. J eg hadde akkurat reist meg for å gå etter en lang prat på Møllhausen. Når Hermansen sier - åsså du! er det bare å sette seg igjen, for da har han viktige meldinger. - For to tusen år siden, gikk det en mann omkring og sa at han var guds sønn. Det var det jo mange som tvilte på. Men når jeg sier at jeg er guds far, da er det ingen som tviler. For alle lager sine egne guder, vet du.

Kostymer

Byen er blitt så stor, og menneskene er blitt så mange. Og de har lett for å bli borte i mengden, de som ikke bøyer etter for samfunnets krav om å iføre seg personnummer, stille opp i rekkene og gjøre som man bør og skal. Kanskje kreves det større krefter for å gå sine egne veier i dagens gjennomregulerte samfunn enn det skulle i gårsdagens. Den skal ha god råd på seg selv, som vil kjøre sitt eget løp. Og den skal ha sterk rygg. Advokat Peder Gunvald Hermansen er et slikt menneske. Rollen han har påtatt seg som byoriginal og fargeklatt i Oslogryta kan nok være tøff. Men Hermansen er tøff, han har styrke. Han seiler sin egen sjø, som han alltid har gjort. Sikkert til ergrelse for noen, men til glede og muntrasjon for de fleste. I snart 20 år har Hermansen iført seg sine fantastiske kostymer og tatt byen i favn. Sjørøver med rubin i øret den ene dagen, seilerprins den neste, så dukker han opp som kosakk. I fast rute mellom leiligheten på Bøler og strøket rundt Karl Johan, og helst til fots. For Hermansen har ikke mye til overs for transportmidler. Stol på beina dine, sier den gamle atleten.

Lek og alvor

Alle kjenner Hermansen - tror de. Alle har sett ham, og mange har hørt ham fyre av sine treffsikre replikker. Mange har fått seg en flir, men mange har også fått litt å tenke på. Fotograf Harald Medbøe ville først lage en ren fotobok om Hermansen. Men etter hvert syntes han at Hermansen ikke kunne presenteres skikkelig uten selv å komme til orde. Han begynte å ta opp samtaler på bånd, og fra disse er hver eneste replikk i denne boka skrevet av. Uten å trekke noe fra eller legge noe til. Og Hermansen har hatt det siste ord. Boka presenterer Peder Gunvald Hermansen slik han er i dag. Utkledningskunstneren, pantomimekunstneren, spilloppmakeren - og i tillegg: det dypt alvorsfulle mennesket som bare få har stiftet bekjentskap med. Hans bakgrunn er det heller ikke mange som kjenner. At han er jurist og har vært advokat vet de fleste, men så? Har han ikke vært på Dikemark også? Riktig det, men denne boka er ikke noe klageskrift mot uforstandige leger og et firkantet sosialapparat. Snarere er den laget for at alle nysgjerrige, alle venner og alle avstands beundrere kan få lære våre store byoriginal nærmere å kjenne. Hermansen har funnet sin rolle i det store teatret som samfunnet er - og boka er laget for hans publikum og medskuespillere som er deg og meg.

Styrken i sjelen

Det var for 20 år siden Hermansen begynte å kle seg ut for alvor. Med klær og effekter fra loppemarkeder og venner. Astrid Blesvik har for eksempel forsynt ham med kjoler som Hermansen raskt forvandler til de flotteste beduin-kjortler. Men kleselegansen er ikke noe nytt - det viser bildene fra hans eget album. Selv sier han: - Da jeg var 21, sydde jeg meg dress hos Widen - kjetteri! Og hatt fra Christiania Hattemagasin - idioti! Det er ikke i klærne jeg har min force - styrken ligger i sjelen og fysikken! Forøvrig er Hermansens syn på kulturen en nøkkel til begripelsen av hans enestående liv og person, og derfor noen linjer om det. Slik Hermansen ser det, er kultur roten til alt vondt, i hans eget som i alle andres liv. Kulturen omfatter alt som heter skikk og bruk, all vanetenkning, alle ritualer, alle institusjoner, språket, politikerne, de militære, politiet, prestene og ikke minst legene. Sistnevnte stand har da også, det har jeg også fra ham selv, gjort sitt ytterste for å ta knekken på ham og hans aller nærmeste opp gjennom livet. Med kulturen mener han også snobbismen, som han har fått føle mang en gang siden han som liten gutt flyttet med familien fra Magnor til Tigerstaden. Og ikke minst omfatter Hermansens kulturbegrep all verdens tekniske oppfinnelser og innretninger, med kjøretøyer og særlig biler i spissen. Sola kan han heller ikke fordra, men det er en annen sak.

Ødelagt ekteskap

Gang på gang har Hermansen sett kulturen vinne over naturen. Det begynte med foreldrenes ekteskap som gikk i stykker. Faren, som kom fra en enkel bondeslekt, giftet seg med storgårdsdatteren. Da hadde hennes far sagt: - Gift deg med Gunerius, eller la det være. Du vil angre, uansett. Moren angret, og skilsmissen ble begynnelsen på en lang rekke vonde og vanskelige begivenheter. De har satt farge på Hermansens liv - men de skal ligge her. Han fikk tidlig brynt seg mot de voksnes verden, og kanskje er det derfor han nå er så glad i barn - og i dyr. I alle fall synes jeg følgende avskrift fra et av lydbåndene kan stå som en passelig avrunding av dette forordet: - Spurvene er blide og hyggelige. Hele vinteren sitter de og driter i en busk på Bøler, så den blir helt hvit. Men nå om sommeren! Du skal se hvor fint den står og hvordan den blomstrer! Spurvene, ja.

Hermansen har vært døde i 1993. Mangler vi noen byoriginaler i vår tid, noen som kan tenke selvstendig, noen som ikke lar strømninger i tiden bestemme for seg? Hvem andre enn byoriginaler tør å si til oss at vi alle er noen apekatter og er slaver av tidens moter?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 151: Hermansen var byoriginal fra og på Bøler.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 297 den 31.11.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.