Kjeldearkiv:Innflytting på Bøler

Innflytting på Bøler

Tove, Rita og Siri flytta inn i en av de tre 11 etasjers høye blokkene på Bøler på slutten av 50-tallet.

Disse tre litterære personene er skapt av forfatteren Tove Nilsen som gjennom fire bøker om "Skyskraperenglene" beskrev livet i en ny drabantby. Slik starter historien:

Vi kom fra alle kanter av landet, fra myggviddene i nord og svaberga i sør, fra de regnpiska fergekaiene i vest og de mørke granskauene i øst. Vi bar med oss måkeskrik og maskinlarm, fjøslukt og kontorstøv, elvesang og gatespråk. Som farende fanter med vaklende flyttelass bakpå kjøretøyer som segna under vekta av vår samla eiendom kom vi humpende så søla skvatt. Drømmen var endelig gått i oppfyllelse. Fulle av forundra og samtidig skeptisk forventning mønstra foreldra våre de svære kolossene vi skulle bo i. Her hadde granskau og kornåkre sust for seg sjæl i all tid. Her hadde elg og rev tråkka stiene aleine. Her hadde det ikke vanka andre en eneboere, munker og bondeknøler. Men nå kom vi, og ingen visste hvilke nisser vi hadde med på lasset. For her skulle det bli plass til tusenvis av etterkrigstidas hussøkende skarer. En hel by for seg, flunkende ny og moderne. Hver dag kom nye flyttelass, det skulle toogsytti til for å fylle opp èn høyblokk. Rundt dem samla de som allerede hadde fått sitt i hus seg for å se hva de nye folka bragte med. Det var røverkjøp og arvegods, stolthet og armod om hverandre. Nå blei alt stilt til skue, det vi eide og ikke eide. Mødrene våre så forlegent til sida og favna forsiktig sine egne ungjentedrømmer der de bar inn hyrdegrupper og nipsdanserinner og soveværelseslampetter i rosa silke. Fedrene våre sjaua og sleit sammen med øltørste flyttemenn og hadde mer enn nok med å bekymre seg over tyngden av tomme lommebøker. Sjøl stilte vi bevæpna med teddybjørner og trehjulssykler og en drøm om å få ha hest og gris på verandaen. En hær av unger som ved første møte med blokka la nakken bakover i stolt forvissning om at vi skulle bo i landets høyeste hus. Vi skulle befolke skyskrapere!

Og dagen gryr over drabantbyen. Morralyset skimrer bleikt over husradene som ligger tett opptil granskauen med bondegårder som fortapte utposter mot øst og vest, nord og sør. Dagen gryr, og en grå blokk er ikke bare grå. Der går ei rullegardin i været i tredje, der tennes ei kjøkkenlampe i første, der henges ei dyne til lufting i sjette og der står en svart silhuett på verandaen i tolvte. På kjøkkenet hvor lampa er tent, sitter faren til Siri som skadefro unger har døpt hele-natta-Kristiansen fordi han så ofte holder det gående til lyse morran når han først har spretta en kork. Nå sitter han ved respatexbordet med to breddfulle kaffekopper foran seg, det er en sær vane han har å drikke av to kopper samtidig. På soveværelset står kona hans og hutrer i morgenkåpe ved stellebordet hvor den nyfødte dattera deres ligger og illskriker.

Noen etasjer over skjærer Maja Gundersen brødskiver til en hel bataljon. Det er til de tre sønnene hun oppdrar aleine, med tordenrøst og et imponerende arsenal av banneord. Pølse og ost, ost og pølse, i den duren skal det gå hele dagen til beina hovner og ryggen verker, for snart skal Maja Gundersen av gårde til Christiania Dampkjøkken og skjære selskapssnitter. Vegg i vegg klemmer eldstebroren til Rita på bryltuben så han får ei bra klyse i hånda. Med samme innbitte raseriet som hver morra begynner han å slåss med piggsvinbusta som nekter å ligge i sleik. Men mora hans nekter å gi slipp på søvnen, med dyna tett rundt seg kryper hun enda lenger ned i sengevarmen og forsøker å holde fast drømmen om at mannen hennes som seiler på Østen på tiende måneden, plutselig står i døra. Vekkerklokka ringer, det suser i rør og smeller i dører, sko klakker bortover korridorene, nedover trappene, heisen summer og går, opp og ned. Blokka lever som ei yrende maurtue, som en velorganisert kjempekube, et par hundre mennesker skal på’n igjen. Der fester hele-natta-Kristiansen sykkelklemma rundt høyrebeinet og triller nedover på vei til Filipstadkaia for å losse en bananbåt. Der låser eldstebroren til Rita seg inn i sykkelskuret. Oppdriften har allerede seira, sleiken hans stritter til alle kanter da han starter den putrende Zundapp Combi-mopeden som han i fantasien forvandler til en brølende Tempo Tyfon.

Presis klokka kvart over sju kommer Maja Gundersen ut av døra, med poplinskappe, plastnett og rosa chiffonskaut. Drabantbyen har våkna og en strøm av mennesker er på vei til jobben. Flest menn, en god del kvinner, nesten alle må helt ned til sentrum. Bare få kommer den motsatte veien, det er de siste anleggsarbeiderne. Snart plystrer en snekker over hammeren, snart durer en kompressor som et lite helvete i grøfta. Midt oppi det hele galer hanen på hovedgården, der den spankulerer rundt som en fortidslevning på tunet. Så svinger trikken ut fra trikkesløyfa, det smeller i bildører og en Moskvitch eller Anglia starter opp. Like etter kommer de som går på jobben i dress og slips, til samme tid som skoleungene. Vinduer slås på vid vegg, gardiner flagrer, sengetøy og filleryer pynter murflata, radiomusikk og grønnsåpelukt siver ut gjennom dørsprekkene. Tidlig på formiddagen tuter fiskebilen eller grønnsakvogna og husmødrene myldrer ut, noen med skrikerunger i skjørtene, andre med latter på tunga. Nå er det deres tur, nå er det de som overtar. Og endelig – Sprøytevogna kommer! Durer sakte opp veien, måker støv og skitt foran seg, sjåføren hytter fra ruta mot oss som henger etter i en stadig større hale, umulig å riste av. Kostene roterer, vintermøkka forsvinner, vannet forsvinner, vannet spruter og risler, gjør gata klar for vårsola, lager regnbueskimmer over rennesteinen. En ny dag er i gang på Bøler, en løfterik aprildag i 1959.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 119: Innflytting på Bøler.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 255 den 15.03.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.