Kjeldearkiv:Lambertseters historie på «rapp»

Kjeldearkiv:Lambertseters historie på «rapp». Ivar Sekne og Lars Thue har skrevet historien om Lambertseter skole, Et skoleeksempel. Forfatteren starter med å gi en historisk oversikt over Lambertseter og det i en tekst som kan rappes.

Dette er historien om Lambertseter gård,
først hopper vi tilbake ca fire hundre år,
da gården hette Seter og var i dårlig stand,
for kongen eide gården og leid’n til en mann
som kalte seg for Lambert, som brøyt og rydda land.

Men kongen sloss mot svenskene og trengte mye gryn,
han solgte Seter til en mann som bodde nedi by’n,
Nils Toller hette mannen, og han var veldig rik
og mektig, men hans Seter va’kke særlig god butikk,
han var der ganske sjelden, det var nok litt for langt,
det va’kke nok komfort der, så det va’kke interessant.
På gården bodde brukerne, som sleit for rike menn,
som kjøpte og solgte eiendommen om og om igjen
ja, Lambertseter ble et sted å putte penga i
for borgere som ville ha en bondegård på si’.

Nå tar vi sats og hopper fram til nittenhundreogti,
da Lambertseter gård hadde frørenseri,
og bonden, han het Ellstrand, han eide gården sjøl,
var størst på hele Nordstrand, han va’kke noen knøl,
ja, gården var et mønsterbruk, han hadde disiplin,
så kom Mathias Jørgensen, og han var stinn av gryn,
det var i nittenatten, og prisen den var høy
mer enn firehundretusen, men han ville ha det gøy
på landet, og da villastrøket nærmet seg fra vest,
så skjønte’n ganske sikkert hva som lønte seg mest,
han solgte først et jorde til det som ble NRK,
som bygget radiomaster og en funkisbygning òg.

Men Jørgensen gikk bort, og enka tenkte: Vel,
hvis jeg skal tjene penger må jeg selge jorda selv.
Ekebergbanen kjøpte, for de ville ha trafikk
opp til Lambertseter, dette skulle bli så god butikk,
de kjøpte hele stasen og klekket ut en plan,
om å selge masse tomter og føre trikken fram
det var som hånd i hanske, ja, det måtte bli suksess,
og staten og kommunen sa: Bare la det skje!

Men plutselig en dag i nittenhundre og førr,
så kom en hær med tyskere, og alt ble bare gørr,
alt ble lagt på hylla, Hitler kom og gikk,
Aker ble til Oslo, det kalles politikk,
forpakter’n dreiv på overtid og byen presset på,
for mange trengte boliger, de måtte bygges NÅ!
Det var bolignød og slum, og mange var på bånn,
det bodde folk på gata og i kjellere og sånn.

Og så kom Frode Rinnan, en meget viktig mann,
for OBOS ba’n klekke ut en ny og dristig plan.
Den skulle vekke oppsikt, og den skulle holde vann.
Han så, i en visjon, en liten flik av det moderne,
en masseproduksjon av bedre hus der i det fjerne
et løft for en nasjon, i lyset fra en husbankstjerne:
Han tegnet ut en by der hele løsningen var ny,
en by som hang fast i sin mor, og ikke skulle bli for stor.
Alle ville bygge, og alle trengte stein,
og de som hadde makta sa: Sett i gang og tegn!
hus og vei og skoler, ja, nå gikk det så det grein,

Fra nittenenogfemti gikk en stor og mektig strøm
av folk til Lambertseter, det er nesten som en drøm
sa de, de som flytta ut fra bakgård’n nedi Vika,
de breia seg og følte at det blei de nesten rik’a
ja, vannklosett var himmer’n, de blei løfta opp i lyset,
men ingen fikk så mye av det at de måtte myse,
ingen overklasse her, nesten ingen hadde bil,
men nesten alle mannfolka gikk med hatt og hadde stil,
og skrikerunger kravla rundt, på kjøkkenet sto mor,
og drømte om litt frihet eller jobb på et kontor

Da skolen åpna dørene i nittenfemtitre,
var Lambertseter endelig blitt mer enn et sted,
Det var nesten blitt et samfunn, og mange takk for det!

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 148: Lambertseters historie på ”rapp”.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 254 den 31.03.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.