Klaskedo

Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo

Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Klaskedo eller falldo er en utedo som befinner seg innendørs i bygårder. De var vanlig i bystrøk på 1800-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i binger nederst i dosjakta. Disse ble tømt fra utsiden av bygningen, slik at en ikke trengte å frakte ekskrementer gjennom oppgangene. Dotypen ble ble utfasa i løpet av 1900-tallet.

Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en mandolin, ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da pudrettgjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene.

At doene ble tømt fra utsiden av bygningene var en helsemessig fordel. I tida hvor man mente at sykdom og smitte ble spredd gjennom miasmer, råtten og illeluktende luft, var det likevel stor bekymring for at doene var helsefarlige. Klaskedoene var nemlig kjent for å være luktkraftige i sommermånedene. Når vårsola skinte på ytterveggene og det som hadde frosset fast der begynte å tine, var lukta spesielt ille.

Utfasing

I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

I 1973 Oslo bestemte Oslo Helseråd at alle klaskedoer skulle stenges. På dette tdspunktet var det fortsatt 511 gårder med klaskedo i Oslo, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av do-aksjonen til Oslo kommune. Gjennom do-aksjonen fikk på det meste 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at renholdsverket gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.

i 1985 ble det annonsert at Oslos siste klaskedo endelig var gått ut av tjeneste. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården Torshovgata 20 fortsatt klaskedo i 1995.

Kilder

• Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i Dagsavisen 17. november 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Aftenposten 7. september 1983.