Kobber
Kobber eller kopper (bokmål), nynorsk kopar, er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.
For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har jern et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og tinn, nemlig bronse. En annen legering, messing, er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.
Kobberforekomster finnes en rekke steder i Norge, og spesielt i Midt-Norge har man funnet drivverdige forekomster - ikke minst på Røros, der Røros kobberverk var i drift fra 1644 til 1977. Lenger nord ble det produsert kobber ved Sulitjelma gruver i over 100 år, fra 1886 til smeltehytta ble lagt ned i 1987.
Produksjon av gjenstander av kobber gjøres gjerne med hamring, pressing eller valsing. Kobberet er i seg selv ikke særlig godt egna for støping, ettersom det er tyktflytende. Dermed danner det seg lett blærer i godset, som blir porøst og lite holdbart. Gjenstander som må støpes lages derfor heller av legeringene bronse eller messing. Historisk har kobbertøy vært viktig på kjøkkenet, og metallet er også egna til taktekking i tynne plater. Verdien førte også til at det ble tatt i bruk til skillemynt. I nyere tid har man dratt nytte av at kobber har god ledningsevne for varme og elektrisitet, slik at det ble tatt i brukt til elektriske ledninger – inkludert telegraf- og telefonledninger. Kobberet er seigt og kan strekkes, slik at man nokså enkelt kan få tynne tråder. Kobber brukes også til pyntebeslag, dørhåndtak og andre dekorative formål.