Kongsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Kongsberg (tettsted)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nytorget på Kongsberg ble anlagt etter den katastrofale bybrannen i 1810.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011).
Kongsberg i 1870-åra, sett fra østsida av Lågen. Fra Nordiska taflor.
Kongsberg ble grunnlagt på grunn av sølvfunnet i 1623. Her Bergseminarets bygning fra 1786.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Kongsberg er en by og administrasjonssenter i Kongsberg kommune i Buskerud. Byen ligger ved Nybrufoss i Numedalslågen, ved inngangen til Numedal. Kongsberg oppsto som følge av sølvfunn i 1623. Den ble grunnlagt som bergstad i 1624. I 1735 fikk byen en del kjøpstadrettigheter, og grensa ble endra slik at det meste av gruveområdet ble liggende innafor byen. Bergstaden var omkransa av Sandsvær kommune, som i 1908 ble delt i Ytre og Øvre Sandsvær. I 1964 ble Sandsværkommunene innlemma i Kongsberg kommune.

Navnet ble gitt i 1624 av Christian IV, opprinnelig med formen Konningsberg. Det levner ingen tvil om at det var i kongens berg man fant sølv i. Byvåpenet var identisk med dagens kommunevåpen.

Befolkning

Ved folketellinga 1769 hadde Kongsberg over 8000 innbyggere, og var landets nest største by etter Bergen. Det bor nå drøyt 19 800 mennesker i tettstedet (2012), det vil si omkring åtti prosent av kommunens befolkning.

Bebyggelse

På vestsida av Lågen finner man de eldste delen av byen. Blant viktige bygninger kan nevnes Kongsberg kirke og Bergseminaret. I samme område finner man Kongsberg Næringspark og Den Kongelige Mynt. Tidligere holdt Kongsberg Våpenfabrikk (KV) til litt lenger ned langs elva, og en del av foretakene som har utvikla seg fra KV holder fortsatt til der.

Den nyere delen av byen, med blant annet Kongsberg stasjon fra 1918, ligger på østsida av elva.

Store deler av det gamle Kongsberg ble ødelagt i bybrannen i 1810. Byen ble gjenoppbygd i årene som fulgte, og man ser fortsatt mange eksempler på empirestil fra denne perioden. Kirken og Bergseminaret er blant bygningene som overlevde brannen.

Se også oversiktsartikkel: Gater og veier i Kongsberg kommune.

Næringsliv

Kongsberg ble grunnlagt som bergstad for at man kunne tilby boliger og tjenester som var nødvendige for driften på Kongsberg Sølvverk. Gruvedriften brakte betydelig rikdom til byen fram til begynnelsen, da man møtte vanskeligere tider. Fra 1805 til 1816 var driften ved verket innstilt, med massearbeidsløshet som en av konsekvensene. For å bøte på dette ble Kongsberg Våpenfabrikk etablert i 1814. Den ble en svært viktig arbeidsplass. Selv om gruvedrifta kom i gang igjen ble det aldri som før, så våpenfabrikken forble lenge den nye hjørnesteinsbedriften.

Drifta på Sølvverket ble nedlagt i 1957, mens våpenfabrikken fikk problemer i 1980-åra og delvis ble solgt ut. Etter en del omstilling av det som var igjen av våpenfabrikken og etablering av ny industrivirksomhet ble det igjen bedre tider for Kongsberg i løpet av 1990- og 2000-åra. Byen har også blitt et viktig handels- og servicesenter for Numedal og deler av Lågendalen.

Turisme er også en ikke ubetydelig inntektskilde. Den er naturlig nok først og fremst knytta til de mange kulturminnene gruvedrifta har etterlatt seg, men også skisentre og naturen bidrar til å lokke mange til området.

Se også

Motiv fra Storgata i Kongsberg under Kongsberg Jazzfestival i 2017.
Foto: Stig Rune Pedersen

Kilder

Koordinater: 59.66857° N 9.65011° Ø