Kullmilen i "Kølabånn"

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.

Kølabånn ligger mellom Rettenveien og Sagelva i Strømmen, omtrent rett overfor Mølleparken. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål.

Det eldste er nok som område for kullmila, derav navnet Kølabånn.

Kullbrenning og tjærebrenning

I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år 1900. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe.
Milene som ble brukt til kullbrenning kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger.


Sager

I sagtiden ble nok området også benyttet til å lagre både tømmer og plank, for det lå sager tett i tett oppover langs de bratte, og dermed kraftige, vannfallene noen meter oppover i Sagelva.
Senere kan området ha vært et sted der folk drev matfiske, vasket klær og ”lauget seg” – i og med at elva på partiet mellom fossestrykene vanligvis flyter stille og rolig forbi.

Klesvask i elva

I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i.
Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet.


Veiforbindelser og dyreliv

Oppover mot den gamle sagmesterboligen Taarnet og videre mot Vestby er det i dag nokså mørkt og gjengrodd. Riktignok kan en få øye på en vei som leder inn til en forsvarlig lukket gammel stålport i fjellet, men den er ikke mer mystisk enn at den leder inn til det omfattende tunnelsystemet til NRA – Nedre Romerike Avløpsselskap. Området er nok ikke besøkt av så mange mennesker, bortsett fra en og annen som vandrer den smale stien som leder opp til Vestby borettslag i Statsråd Ihlens vei. Dermed er området blitt et eldorado for et variert fugleliv. Til og med beveren fant i flere år tilstrekkelig ro til å etablere seg her. Enkelte ganger kunne den til og med observeres fra brua i Skjettenveien. Emil Levin (1867-1949) fortalte at det før krigen ble drevet krepsefangst i Ryendammen, som den gang strakte seg inn mot Kølabånn.

Husdyr fra gårdene Skjetten, Ryen og Vestby benyttet mulighetene for en grei tilkomst til drikkevann fra elva. Flere dyretråkk var synlig fram til 1950-tallet, bl.a. i skråningene på begge sider opp mot Taarnet. I dag er dette helt igjengrodd.

Tatere

Etter kullbrenningens tid og fram til årene like etter krigen dukket det fra tid til annen opp taterfølger i Kølabånn. De bodde ikke der fast, men kom med hest og kjerre og slo seg til for noen dager. I nærområdet ble det tilbudt knivsliping og laging av kjeler og andre gjenstander i kobber. Noen var også blikkenslagere. Betegnelsen ”tater” ble brukt om ”reisende” av romanislekten. Det var – sikkert urettmessig – knyttet en viss frykt til taterne, og barn i området ble gjerne skremt med at det var farlig i ”Kølabånn” for der var det tatere !


Kilder og litteratur

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
  • Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen. Historier om stedet og folket. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Roger Levin (1933-2013)
  • Tor Weinholdt