Lonemarkaplassen (Eiker, Skarra)

Lonemarkaplassen - vanligvis bare kalt Lonemarka - var en husmannsplass under gården Nedre Skarra på Eiker. Den var en av flere husmannsplasser som lå i Lonemarka, men det var den som var lengst i bruk og den eneste der det fortsatt står hus i dag. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Skarraeie»

Beliggenhet

Kartfesting av Lonemarkaplassen - også kalt Skarraplassen - i Arne Thorkildsens boplassregistrering.

Plassen ligger i luftlinje rundt 2,4 kilometer vest for gårdstunet på Nedre Skarra og omtrent 6 kilometer vest for Vestfossen. Den ligger drøyt 200 meter nordøst for elva Dørja, rett ved den gamle ferdselsveien fra gården til utmarka, omtrent 40 meter sør for den nye skogsbilveien Lonemarkaveien.

• 

  Kart som viser plassens beliggenhet, rundt 7,5 kilometer sørvest for Hokksund og 11,5 kilometer nordøst for Kongsberg.

• 

  Kart som viser beliggenheten ved Lonemarkaveien, et par hundre meter nordøst for Dørja.

• 

  Eiker Historielag har satt opp skilt ved Lonemarka.

  Foto: Kjell Klokkerud (2022).
• 

  Skilt med qr-kode, som leder til denne artikkelen på lokalhistoriewiki.

  Foto: Kjell Klokkerud (2022).

Beliggenhet: 59°43′58.76411″ N 9°47′56.12582″ Ø

Bebyggelsen

Langveggen mot nord.

Våningshuset på plassen står fortsatt. Det er ei to-roms stue med skorstein, 1½ etasje med lengde 8,6 meter. Den består av to rom med ulik brede - det ene måler 5,3x5,1 meter og det andre 6,2x3,5 meter. Dessuten er det tufter etter en låve, som har målt 16,5x6,5 meter.

I Øvre Eikers kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er bygningen registrert med høy verneverdi, som en av få bevarte husmannsplasser i bygda. Den har en utradisjonell planløsning, med skjevt røst, som det ikke finnes andre kjente eksempler på i Øvre Eiker.

Brukere av plassen

Det var flere husmenn under Skarra-gårdene 1700-tallet, og det er mulig at noen av disse lå i Lonemarka. I og med at stuebygningen på plassen har blitt datert til begynnelsen av 1800-tallet, er det imidlertid mest sannsynlig at dette er en av de mange plassene som ble ryddet i årene rundt 1820, en periode da folketallet var i vekst og tallet på husmannsplasser økte raskt.

De første som en med ganske stor sannsynlighet kan si at bodde på plassen, er ekteparet Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter, som nevnes på Skarraeie første gang i 1829. Omtrent samtidig flyttet Peder Larsens svoger og søster, som i noen år hadde vært husmenn under Skarra, så det er ikke usannsynlig at Peder og Marthe overtok plassen etter dem. Selv om dette er usikkert, er de tatt med som mulige brukere av plassen.

Mulige brukere 1822-1827/29: Hans Einarsen og Anne Larsdatter

Den gamle seterstien og tømmerveien fra Skarra-gårdene innover mot setermarka rundt Junger gikk gjennom Lonemarka.

Sommeren 1822 giftet Hans Einarsen på Gunhildrudplassen seg med Anne Larsdatter fra Kolbergsetra. De må ha bosatt seg under Skarra som nygifte, for de bodde der da det eldste barnet ble døpt i oktober samme år. Seinere ble tre barn til døpt mens de bodde på Skarraeie, før familien flyttet videre til Hegstadeie en eller annen gang mellom 1827 og 1829:

• Lars Hansen, født 1822 på Skarraeie.
• Hans Hansen, født 1825 på Skarraeie.
• Simen Hansen, født 1827 på Skarraeie
• Ole Hansen, født 1830 på Hegstadeie.
• Hans Hansen, født 1833 på Hegstadeie.

Hans Einarsen var sønn av Einar Torgersen og Sara Hansdatter, som hadde bodd på en husmannsplass under Darbu på Fiskum.. Moren hans døde tidlig, mens faren giftet seg på nytt og bosatte seg på Gunhildrudplassen, også kjent som «Einarsplassen». Anne Larsdatter var født i Søndre Svartskurden og var datter av Lars Larsen Guterud og Anne Hansdatter. Faren døde da Anne bare var et par år gammel, og hun vokste opp på Kolbergsetra sammen med moren og stefaren, Anders Amundsen Alfsen. Da hun bosatte seg på Skarraeie som nygift i 1822, bodde alt to av de eldre søsknene - Tron og Gunnild - på husmannsplasser under Skarra. Omtrent samtidig som Hans og Anne flyttet videre, bosatte den eldre broren Peder seg også på Skarraeie.

1829-1846: Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter

Tuftene etter låven er i dag nesten helt skjult av vegetasjon.

Peder Larsen var altså en eldre bror av Anne Larsdatter, samt av Tron Larsen og Gunnild Larsdatter, som også hadde bosatt seg på Skarraeie i løpet av 1820-tallet. Det er sannsynlig at de overtok den plassen som svogeren og søsteren hadde brukt, men det er først Peder Larsen og hans kone Marthe Dorthea som med nokså stor sikkerhet kan plasseres på Lonemarkaplassen.

Peder Larsen var født på plassen Guterud i Svene i 1792 og hadde vokst opp i Søndre Svartskurden og på Kolbergsetra, der moren bodde etter at hun hadde giftet seg på nytt.

Peder nevnes første gang på Skarraeie i romjulen 1829, da han giftet seg med Marthe Dorthea Sørensdatter. Hun var født på Rødseie på Fiskum i 1807. Hun var datter av Søren Pedersen og Aase Johnsdatter, som var husmenn på Rødseie, der Marthe Dorthea ble født i 1807 som den nest yngste i en søskenflokk på ni.

Peder og Marthe Dorthea bosatte seg på Skarraeie, og alle de seks barna deres ble født der:

• Lars Pedersen, født 1830 Han giftet seg med Marie Hansdatter fra Rollag, og de bosatte seg på plassen Rogndalsbråtan under Skjelbred. Seinere emigrerte de til Amerika, der han bodde da moren døde i 1893.
• Søren Pedersen, født 1834, Konfirmert i 1849. Han bodde fortsatt på Skarraeie i 1859, da han giftet seg med Ane Marie Christofersdatter fra Vestfossen. Seinere ble han tømmermann og gårdbruker på Solberg.
• Anne Karine Pedersdatter, født 1838. Hun døde trolig før hun ble konfirmert.
• Aase Maria Pedersdatter, født 1838.Hun døde trolig før hun ble konfirmert.
• Anne Maria Pedersdatter, født 1840. Hun giftet seg i 1864 med Lars Christensen fra Våleneie De bosatte seg på plassen Brattås under Torberg, men emigrerte trolig seinere til Amerika.
• Hans Petter Pedersen, født 1843. Han giftet seg i 1866 med Christiane Andersdatter fra Rakkestadeie. De emigrerte til Amerika, der Hans Petter var bosatt da moren døde i 1893.

Av kirkebøkene går det fram at Peder og Marthe var husmenn under Nordre Skarra. Dette stemmer overens med at de alt på denne tida bodde i Lonemarkaplassen.

Peder Larsen ble 54 år gammel, og han døde på Skarraeie i 1846, året etter at den eldste sønnen var blitt konfirmert.

1846-1893: Enken Marthe Dortheas Sørensdatter med leieboere

Det er i dag tett skog der det på midten av 1800-tallet ble dyrket hvete, havre, bygg og poteter.

Marthe Dorthea ble boende på plassen, mens barna etter hvert flyttet ut. Ved folketellingen 1865 bodde hun fortsatt der sammen med den yngste sønnen, Hans Peter, og hans forlovede, Christiane Andersdatter. På plassen hadde de tre kuer og fire sauer, og det ble sådd 1/8 tønne hvete, 1/4 tønne bygg og 1/2 tønne havre, samt 1 tønne poteter.

Seinere bosatte Hans Petter og Christiane seg på Madseplassen under Lundteigen, mens Marthe ble boende igjen på Skarraeie. Ved folketellingen 1875 hadde hun tre leieboere - en ugift snekker som het Ingebret Andersen, samt den 80 år gamle Ingeborg Ellefsdatter og den 10 år gamle Kristiane Larsdatter. De to sistnevnte ble forsørget av fattigvesenet.

Høsten 1876 skal fattiglemmen Ingeborg Iversdatter ha dødd på Skarraeie av «alderdom, omkr. 60 år gammel». I dødsfallsmeldingen står det at hun hadde vært gift med Hans Hartvigsen og hadde to barn - sønnen Hartvig som bodde i Rudstøa og datteren Gunnild, som var gift og bodde i Arendal. Det betyr at både farsnavn og alder som ble oppgitt til lensmannen må være feil, og at den avdøde faktisk var den 80 år gamle Ingeborg Ellefsdatter, som ved folketellingen året før bodde som legdslem hos Marthe Sørensdatter. Hun var datter av Ellef Kittilsen Lurdalen, som i 1806 hadde fått bygdselsseddel på Skarragruveløkkene, så det er mulig at hun hadde deler av oppveksten der. Seinere hadde hun vært gift med bergmannen Hans Hartvigsen, men de hadde flyttet fra hverandre. Det er mulig at de bodde på Skarraeie før de skilte seg, og at det plassen som ble kalt for «Hartvigsplassen» har navn etter Hans Hartvigsen eller sønnen Hartvig Hansen. I så fall kan Ingeborg ha flyttet inn som legdslem hos Marthe Sørensdatter på naboplassen etter at mannen flyttet fra henne.

Ved folketellingen 1891, da Marthe Sørensdatter var 84 år gammel, er hun fortsatt oppført som «jordbrugerske» og «leilænding» under Skarra, og her går det fram at plassen lå under Nedre Skarra. Hun var imidlertid ikke til stede da tellingen ble gjennomført. Antatt oppholdssted var Solberg, så sannsynligvis var hun på besøk hos sønnen Søren, som bodde på gården Solberg. Derimot var tre voksne personer til stede på plassen - snekkeren Ingebret Andersen, samt Kristiane Larsdatter - som nå var blitt 26 år gammel - og hennes mann Hans Olsen, som var skogsarbeider.

Marthe Dorthea Sørensdatter Larsen døde på Skarraeie i 1893. Det var leieboeren, Ingebret Andersen, som meldte ifra om dødsfallet. Fire av barna var oppført som arvinger. To av sønnene - Lars og Hans Petter - var fortsatt i live, men bodde var i Amerika. Datteren Martha hadde også emigrert, men hun var død og etterlot seg to barn. Sønnen Søren var også død, og han etterlot seg elleve barn. Av dem bodde tre i Amerika, fire i Drammen og fire på Eiker.

Ca.1899-ca.1923: Anton Evensen og Annette Borgersdatter

Våningshuset sett fra nordvest.

Mot slutten av 1800-tallet bosatte skogsarbeideren Anton Evensen og hans kone Anette Borgersdatter seg i Lonemarka.

Anton Evensen var sønn av Even Olsen og Mari Olsdatter på Skjølsetra, og han bodde fortsatt på Skjølseie i 1892, da han giftet seg med Anette Borgersdatter Lunde. Hun var datter av Borger Thorsen Lunde, som eide småbruket Eikhaugen under Lunde, også kalt «Tøllerlund». Antakelig bodde de der som nygifte, for de eldste barna er oppført med Lunde som fødested når de blir døpt. Anton var da cellulosearbeider, men fra midten av 1890-tallet var han «dagarbeider», og fra og med 1899 bodde de i Lonemarka. I folketellingen 1900 er Anton oppført som «Bruger af Husmandsplads m j og Dagarbeider i Tømmerskogen» og ved folketellingen 1910 som «husmand, gaardsarbeide, dagarbeider borte». Annette var sysselsatt med «Husgjerning og Fjøsstell», så de hadde antakelig husdyr på plassen.

Anton og Anette hadde 11 barn, og det ser ut til at alle bortsett fra de to eldste, som var tvillinger, levde opp:

• Magnhild Antonsdatter, født i 1893 på Lunde. Hun er ikke nevnt i folketellingen 1900 og døde antakelig som barn.
• Edvard Antonsen, født i 1893 på Lunde. Han er ikke nevnt i folketellingen 1900 og døde antakelig som barn.
• Magnhild Johanne Antonsdatter, født i 1894 på Lunde. Hun bodde i Lonemarka ved folketellingen 1900, men bodde ikke hjemme lenger i 1910.
• Ella Borghild Antonsdatter, født 21/12-1896 på Lunde.
• Anna Marie Antonsdatter, født 9/2-1898 i Lonemarka.
• Jenny Konstanse Antonsdatter, født 25/11-1901 i Lonemarka.
• Even Antonsen, født 23/8-1903 i Lonemarka.
• Borger Antonsen, født 2/5-1906 i Lonemarka.
• Gunvor Antonsdatter, født 3/9-1907 i Lonemarka.
• Oscar Antonsen, født 3/8-1910 i Lonemarka.
• Inga Sofie Antonsdatter, født 1914 i Lonemarka.

En gang rundt midten av 1920-tallet flyttet familien til plassen Setersberg under Berg. Anton Evensen kjøpte denne eiendommen i mars 1928 av den eldre broren Olaus. Det er imidlertid mulig at de bosatte seg der noen år tidligere, siden sønnen Borgar døde på Setersberg da han var 17 år gammel, i 1923.

Ca.1936- : Martinius Løff

Martinius Løff utenfor boligen sin i juni 1940 sammen med to unge turgåere - Gunnar Fosen til venstre og Sveinung Lilleås til høyre.

Martinius Løff ble den siste fastboende i Lonemarka. Han var født i 1889 og var sønn av den svenskfødte Gustav Nilsen Løff og Andrine Olsdatter, som hadde vokst opp på Kolbergsetra. Hennes farfar var for øvrig bror av både Anne Larsdatter og Peder Larsen, som hadde bodd i Lonemarka på første halvdel av 1800-tallet.

Martinius hadde vokst opp på ulike husmannsplasser, deriblant Liverudeie på Fiskum og Dalen under Ulland ved Dørsjø. Seinere var han skogsarbeider og tjenestegutt på Tobias-Ås, men bodde seinere sammen med moren, som ble enke i 1912, på Spærensetra.

Martinius Løff utenfor stua i Lonemarka.

Det skal ha vært i 1936 at Martinius Løff bosatte seg i Lonemarka. Her bodde han alene de neste 25 årene, som en av de siste husmennene på Eiker. Han hadde ikke noe fast arbeid, men handlet øl og mineralvann i Vestfossen som han solgte til forbipasserende. Plassen, som han døpte «Solstua», ble et populært samlingssted for turgåere både sommer og vinter.

På sine eldre dager giftet Martinius seg med Mina Ottilie Larsen fra Mjøndalen. De ble viet i oktober 1948, da han var 57 og hun 64.

På begynnelsen av 1960-tallet flyttet Martinius til Vestfossen, der han bodde sine siste leveår og døde i 1970.

Kilder

• Søbstad, Per Ivar: Holtefjell. Utg.2008