Lussekatter
Lussekatter hører med til julens forberedelser, og spises særlig på 13. desember. Natten før denne dagen ble i folketradisjonen kalt Lussi langnatt. Lysfest-tradisjonen kan knyttes til navnet "Lucia" som betyr den lysende.
Sang med kaker til
Safran er den mest særegne ingrediensen i bakverket, sammen med mel, smør, melk, salt og sukker. Kakene pensles til slutt med egg og de bør stå i ovnen på 225 grader i rundt 25 minutter. Eldste datter i familien, som var den "utpekte" til å være Lucia, skulle servere foreldrene på sengen med safranbrød formet som lussekatter. Datteren var kledt i hvitt med en krans av tyttebærlyng med fire lys i. Og hun skulle naturligvis synge Lucia-sangen: "Svart senker natten seg i stall og stue. Solen har gått sin vei. Skyggene truer. Inn i vårt mørke hus. Stiger med tente lys Santa Lucia. Santa Lucia."
Svensk tradisjon
Norske skikker har ofte blitt hentet fra utlandet. Historien forteller at de nordiske landene var sjøfartsnasjoner og sannsynligvis tok sjøfolk med seg den italienske tradisjonen tilbake til Sverige. I Sverige står Luciafeiringen sentralt fremdeles med opptog og program på fjernsyn.
Vår "moderne" Lucia er "roligare" enn gamledagers Lussi som passet på at alle juleforberedelsene var unnagjort. Lussenatt var trollene i full vigør og ifølge historien måtte man male et kors på dørene - og helst ikke være ute etter mørkets frembrudd.
Hygge og god stemning
I Norge er dagens Lucia-feiring sterkt preget av glede og hygge. De fleste av oss kan, i det minste, de første verselinjene av Luciasangen. Hvorfor er kanskje for mange et ubesvart og uinteressant spørsmål. Regien, for å bruke et moderne ord, rundt morgenstunden den 13. desember gir en god følelse i oss og setter oss i fin julestemning. Og da er vel hensikten oppnådd?
Landet over går mangfoldige barnehage- og skolebarn på besøk til institusjoner i Lucia-opptog og synger Lucia-sangen. Og vakkert er det jo: Lucia med fire lys på hodet, med sine terner og sjarmerende barnestemmer som stemmer i "Santa Lucia. Santa Lucia."
Kilder og litteratur
- Merkedager og gamle skikker - Per Holck. Cappelen 1993